Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min glefser etter meg


hundevenn1998
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg kjøpte meg ei 2 år gammel yorkshire terrier for noen dager siden. Veldig grei og trivelig hund. Hun er litt skeptisk på enkelte ting,men dette er noe som kommer til å gå over. 

Men hun har en veldig stygg uvane, og det er at hun rett og slett glefser etter meg når jeg prøver å ta fra henne ting. spesiellt mat. Det er altså ikke bare knurring, hun biter rett og slett etter meg. Dette er noe jeg ikke finner meg i,og må bli kvitt, men vet ikke hvordan, når dette ikke har vært et problem med tidligere hunder jeg har hatt, fordi det har blitt øvd på å kunne ta i fra de mat fra de var valper. Ønsker ikke å straffe hun når hun gjør dette. Tenker at det bare gjør situasjonen vanskeligere. Er det noen som har noen gode tips?

Hilsen desperat hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ressursforsvar kan man ikke bli kvitt. Du kan tilrettelegge for å unngå situasjoner og trene på å bytte, men hunden vil alltid ha ressursforsvar. Når hun går så langt som å glefse etter deg er det fordi de mildere signalene hennes ikke blir sett og tatt hensyn til.

Så det du kan gjøre er å jobbe for å bygge tillit mellom deg og hund. Bruk tid på å lære deg hundens signaler så hun ikke trenger å glefse for å gjøre seg forstått. Bruk tid på å berolige og dempe, ikke bli sint og press henne. 

Du kan tilrettelegge slik at hunden ikke har tilgang på noe hun ikke skal ha tak i, og passe på at du aldri gir noe til henne du må ta fra henne igjen. Har du gitt noe er det hennes.Mat og annet du ikke vil hun skal ha tak i må rett og slett oppbevares sånn at hun ikke kan få tak i det.

Tren MYE på å bytte. Lek med to identiske leker, slik at du hele tiden gir henne den ene om hun slipper den andre. Begynn å leke med kjedelige leker og jobb deg oppover i "moro"-nivå, slik at hun hele tiden opplever at det hun gir fra seg blir erstattet av noe bedre. Om tørrfor er kjedelig, legg litt tørrfor på bakken og ros og gi godbiter når hun velger å forlate tørrforet for å komme til deg. Syns hun bein er bedre enn bøffelhorn så gi henne et bøffelhorn og la henne tygge litt, vis henne så et bein og lokk henne til deg. Når hun da forlater bøffelhornet får hun beinet istedet. Så snart hun selv har valgt å forlate gjenstanden er det greit å plukke det opp. Distraher med aktiviteter hun liker, gi henne et morsommere alternativ enn å ligge og vokte på det hun har.

Min har ressursforsvar overfor gjenstander han stjeler. Den eneste måten å få ham til å legge fra seg/gi fra seg noe var å bytte det mot noe godt (leverpostei eller lignende) og bruke tid på å dempe konflikten, eller distrahere ham med å lokke med å gå tur eller gå ut i hagen. Selvsagt måtte han da få en liten tur ut eller i hagen som belønning, ellers ville det ikke funke neste gang.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

skulle ha skrevet det litt annerledes. hun er fæl til å ta ting hun finner på bakken i munnen. når jeg skal se hva det er, eller ta det ifra henne, så glefser hun. istad fant hun et bein etter en hund jeg passet i sommer, og når jeg skulle se hva hun satt under bordet og gnegde på, så ble hun agressiv. jeg tar ikke fra bikkja mat, men om jeg så hadde ønsket det, så skal en veloppdragen hund akseptere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, hundevenn1998 said:

skulle ha skrevet det litt annerledes. hun er fæl til å ta ting hun finner på bakken i munnen. når jeg skal se hva det er, eller ta det ifra henne, så glefser hun. istad fant hun et bein etter en hund jeg passet i sommer, og når jeg skulle se hva hun satt under bordet og gnegde på, så ble hun agressiv. jeg tar ikke fra bikkja mat, men om jeg så hadde ønsket det, så skal en veloppdragen hund akseptere det.

Men dette er ikke en tygg, veloppdragen hund du har hatt fra valpestadiet. Det er en ung hund du har overtatt, og som ikke har fått tid overhodet til å bli vant til deg som nye eier og sitt nye hjem. Her må du starte på scratch, som om det var en valp. Gi hunden tid til å slå seg til ro i nytt hjem, bli vant til deg og de nye rutinene. Selv om hunden sikkert kan en del fra før så må mye læres inn på nytt, på din måte. Når hunden har fått litt tid på seg og blitt trygg på nye omgivelser kan du starte alenetrening, lydighetstrening, og alt annet du vil at hunden din skal kunne.

Når det gjelder ressursforsvar må du være i forkant og passe på at hunden ikke får ta i noe den ikke skal ha, og sørge for å ha bedre ting tilgjengelig for å bytte med om det skjer. La hunden være trygg på at du ikke tar fra den ting. Etterhvert kan du jobbe med hunden og lære den å gi fra seg det den har.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, hundevenn1998 skrev:

skulle ha skrevet det litt annerledes. hun er fæl til å ta ting hun finner på bakken i munnen. når jeg skal se hva det er, eller ta det ifra henne, så glefser hun. istad fant hun et bein etter en hund jeg passet i sommer, og når jeg skulle se hva hun satt under bordet og gnegde på, så ble hun agressiv. jeg tar ikke fra bikkja mat, men om jeg så hadde ønsket det, så skal en veloppdragen hund akseptere det.

Vel, da må du passe på at hun ikke får plukket opp ting ute. Man blir vant til å alltid være i forkant... Tren også MYE på en la være-kommando om du ser hun peiler seg inn på noe.  

Ellers gjelder det først og fremst om å sørge for at det hun har tilgang til er ting hun kan beholde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når har jeg da keike hunder med resursforsvar etter hva jeg kan se men jeg trener gjerne på at det er moro å komme bort med noe som er stas å ha i munnen og da tar jeg det ikke fra dem men de får lov til å ha det der. Det går da mye på lek og til slutt så kan jeg ta det eller la dem få det som er veldig stas men da har vi gått vegen mellom å kunne slippe og få det igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Når har jeg da keike hunder med resursforsvar etter hva jeg kan se men jeg trener gjerne på at det er moro å komme bort med noe som er stas å ha i munnen og da tar jeg det ikke fra dem men de får lov til å ha det der. Det går da mye på lek og til slutt så kan jeg ta det eller la dem få det som er veldig stas men da har vi gått vegen mellom å kunne slippe og få det igjen

Jeg trente også mye slik med min, i lek kunne han fint komme bort til meg med gjenstander og vi lekte med den eller byttet til noe enda morsommere. Det var aldri noe problem å få ham til å slippe eller gi fra seg noe under lek, han visste at jeg ikke tok det fra ham. Det var noe helt annet med ting han visste at han ikke skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Pixie skrev:

Jeg trente også mye slik med min, i lek kunne han fint komme bort til meg med gjenstander og vi lekte med den eller byttet til noe enda morsommere. Det var aldri noe problem å få ham til å slippe eller gi fra seg noe under lek, han visste at jeg ikke tok det fra ham. Det var noe helt annet med ting han visste at han ikke skulle ha.

Jeg har vist klart å være lik når det gjelder ting dem ikke skal ha. 

Det har funket. Var hos oppdretter til forige hunden min og fortalte at jeg bare bruker å rope på dem når dem kommer med noe galt i munnen. JA gjerne som vi skal leke med gjenstanden dem har. Så plutselig kommer den ene hunden dems vandrerne med MIN sko i munnen jeg bare ropte som vanlig på hunden og ja den kom bort. Tipper på at det var far selv som testet om jeg gjorde det og flira godt etterpå ja. Men skjønner det er frust med en som har resursforsvar. Hunden til sønn har tildels det, men hun går det ann å korigere  å snakke til så stopper damen og hun husker på hvordan hun skal oppføre seg ovenfor han min og sant. Men jeg er tydelig på det at sønn er hennes største resurs så der kan han få en kamp om han får seg dame. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Jeg har vist klart å være lik når det gjelder ting dem ikke skal ha. 

Det har funket. Var hos oppdretter til forige hunden min og fortalte at jeg bare bruker å rope på dem når dem kommer med noe galt i munnen. JA gjerne som vi skal leke med gjenstanden dem har. Så plutselig kommer den ene hunden dems vandrerne med MIN sko i munnen jeg bare ropte som vanlig på hunden og ja den kom bort. Tipper på at det var far selv som testet om jeg gjorde det og flira godt etterpå ja. Men skjønner det er frust med en som har resursforsvar. Hunden til sønn har tildels det, men hun går det ann å korigere  å snakke til så stopper damen og hun husker på hvordan hun skal oppføre seg ovenfor han min og sant. Men jeg er tydelig på det at sønn er hennes største resurs så der kan han få en kamp om han får seg dame. 

Mens jeg har hatt en mann med ressursforsvar som har vist irritasjon/sinne hver gang valpen/unghunden/hunden stjal noe gubben ikke ville ha merker i. Han har aldri tatt hardt i eller slått hunden men har nok vært sint/skummel i kroppsspråk og stemme, så hunden lærte raskt at det var best å unngå folk om man har stjele noe spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Pixie skrev:

Mens jeg har hatt en mann med ressursforsvar som har vist irritasjon/sinne hver gang valpen/unghunden/hunden stjal noe gubben ikke ville ha merker i. Han har aldri tatt hardt i eller slått hunden men har nok vært sint/skummel i kroppsspråk og stemme, så hunden lærte raskt at det var best å unngå folk om man har stjele noe spennende.

Ja og husk jeg har ca 25 års trening i å være like glad samme søren hva dem kommer med i munnen. Jeg startet med flatcoted retriever og alt skulle i den munnen så ja jeg måtte snu tankegangen ellers ble det bare slit med å være alene mor til en sønn som da vr 5 og oppdra en flat alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pixie skrev:

Ressursforsvar kan man ikke bli kvitt. Du kan tilrettelegge for å unngå situasjoner og trene på å bytte, men hunden vil alltid ha ressursforsvar. Når hun går så langt som å glefse etter deg er det fordi de mildere signalene hennes ikke blir sett og tatt hensyn til.

Bare delvis enig i dette. Man kan ikke trene bort grunnleggende instinkter hos en hund, men man kan jobbe med hundens måte å reagere på. De fleste av mine hunder har hatt og har ressursforsvar. En av dem til tider, meget graverende. Jeg kan ikke garantere at han aksepterer at alle andre kan ta fra ham hans ressurser, men jeg skal i hvert fall ha mulighet til å kunne fjerne dem selv. Og det gjør jeg. Og gir tilbake og bytter. Han har måttet lære at alt er mitt, men hvis han er hyggelig så får han spise opp det han får og han får låne det han vil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forvente at man kan ta fra en hund man har hatt i to dager hva som helst, er rimelig optimistisk. Hva hadde du tenkt om noen kom og stjal kaffekoppen din eller sjokoladen din når du fant den? Du hadde vært rimelig mistenksom og påpasselig neste gang det mennesket gikk i nærheten av deg da? Men hvis det mennesket ga deg en sjokoladebit eller en ny kopp kaffe (eller whatever du vil ha), da ville det vært helt greit for deg om det mennesket gikk rundt bordet ditt når du satt og koste deg litt, sant? Da hadde du kanskje ikke reagert noe større om h*n tok kaffekoppen din 2 av 10 ganger heller?

Man bytter med hunder med ressursforsvar, alltid. Bytte, bytte, bytte, og du skal alltid bytte med noe som er minst like bra, men aller helst bedre. Du skal ikke ta fra noe du ikke trenger å ta fra de, ikke så sant du ikke kan bytte med noe. Skal du førstes ta noe fra de så gjør du det med all verdens selvfølgelighet i margen - nøler du, er du usikker, så trigger du forsvaret mer, de lærer seg at det fungerer, og du har bæsja deg på leggen. 

Ikke test om det går an, ikke sjekk om du får lov, ikke prøv - enten så bytter du, eller så lar du de være, og du må alltid være før ute enn hunden. Seriøst, det er en hund, de er ikke så smarte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er greit å endre litt hvordan man ser det på, at du har hatt hunder som ikke har brydd seg om sånt tidligere har antagelig ikke så mye å gjøre med at du har trent på det fra valpestadie av. Veldig mange hunder bryr seg ikke om at mennesker tar ting fra dem, dvs de bryr seg nok, men de reagerer ikke negativt/aggressivt etc som regel. Noen hunder har et uønsket høyt ressursforsvar, også ovenfor mennesker. Dette er genetisk og skinner ofte igjennom selv med mye, og riktig trening. 

Bedre kan det nok uansett bli :)  Tren på bytting, ha på hunden et tynt, lett bånd inne som bare kan henge etter slik at du slipper å konfrontere bikkja så veldig om hun finner noe og ligger litt vanskelig til. Men den viktigste jobben du gjør er nok å forebygge i så stor grad som mulig sånn at hun sjeldent finner spennende ressurser og du slipper å ta dem :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...