Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom hjem med en ny seng og Iraia gikk på den og Damir var også rundt. Det så ut som at de skulle bryte litt som de pleier å gjøre men plutselig var det full slosskamp i stua.. Rimelig sikker på at Iraia starta (de lå på bakken begge to) også bare eskalerte det og når jeg fikk dratt Damir litt vekk så gikk Iraia etter.. Så det tok litt tid før jeg fikk skilt de, da hadde jeg fått dratt med meg Damir innenfor kjøkkenet også fikk jeg smelt igjen døra på Iraia og derretter igjen. Sitter igjen med et lite bittsår i handa, en del bittsår på begge hundene og en helt ****** klump i magen. Jeg er aleine hjemme med de til lørdag kveld/søndag og tør rett og slett ikke å ha de sammen igjen fordi jeg er redd det skal gjenta seg og få større konsekvenser. Men veit ikke om det er så lurt å vente flere dager med å ha de sammen (uten denne senga såklart)? 

Ingen av de har hatt noen form for ressursforsvar før, mat har de dog alltid fått hver for seg, men det har alltid vært fryd og gammen og delt leker og tepper og alt.. Hvordan gjør jeg det fremover nå? De bor jo sammen, er tispe og hannhund og i teorien skal de jo gå overens. Prøver å ikke lage noe greier ut av dette men jeg fikk meg en skikkelig støkk og synes dette var forferdelig ekkelt. Det er ikke en enkel sak å skille 110 kilo hund.. 

(Iraia er 1 år, Damir er litt over 4år) 

Skrevet

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Skrevet

Jeg tok tilfeldigvis en snap idét de begynte å sloss. Skulle jo filme hvor glade de ble av ny seng.. 

På slutten når Iraia har hodet på gulvet så virket det som at de skulle herje litt (de biter hverandre og bryter og bruker mye tenner i lek) men idet videoen er ferdig så sloss de. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Ja, stua er delt i to. 

Skrevet

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. 

Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg. 

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Er den delt i to på en måte som hundene ikke kan forsere? 

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Skrevet
Just now, Ozzy said:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

 

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Skrevet
24 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

Jeg får se hva jeg i morgen, må til legen og det stivkrampesprøyte også. Tror jeg har to munnkurver i uteboden. :)

23 minutter siden, QUEST skrev:

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Nei men jeg gidder ikke stenge en på gangen når begge ligger og sover og det er rolig og fredelig mens jeg ser film :)

Ja jeg tror det var ressursforsvar ihvertfall, det var jo når jeg kom med ny seng at det plutselig smalt 

  • Like 1
Skrevet

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

  • Like 2
Skrevet

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Skrevet
57 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

Ja i begynnelsen gikk det fint.. Men det snudde jo på ti sekunder. 

Håper jeg også! 

23 minutter siden, Raksha skrev:

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Går greit etter omstendighetene. Hundene har jo bitt hverandre med varierende sår-grad. Jeg blir skikkelig uvel av sånt så for meg er dette veldig lite hyggelig. Men det går over.. Forferdelig skremmende, sto jo et sekund å lurte på hvordan i allverden dette skulle gå.. 

Tror ikke hun fikk vondt, men når Damir har gjort henne vondt før så har hun jo klynket, hun er pysete sånn.. Hun har ristet litt på hodet før  idag men har ikke sett noe i øret hennes. 

Ja i natt legger jeg Damir på gangen.  Så kan jeg sove godt ihvertfall. Så ser jeg hva jeg gjør i morgen. 

Skrevet

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

  • Like 4
Skrevet
10 timer siden, Pixie skrev:

Bare en strøtanke, hvor er hun i forhold til løpetid? Det kan jo gå ut over humøret til noen tisper? :hug:

Hun var ferdig for et par uker siden.

2 timer siden, Emilie skrev:

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

Skjønner.. Jeg prøvde å ha dem sammen nå istad, med munnkurv på begge. Det gikk ikke bra, de smalt sammen nesten umiddelbart og Damir greide å bite over munnkurven (ødela noe av den) og hang seg fast og nekta å slippe. Hadde på halsbånd på begge så fikk dratt Iraia bakover og lukket igjen døra på damir til han slapp.. Så nå er jeg hos legen for å få stivkrampesprøyte, også skal jeg til dyrlegen med Iraia. Sjekke hvorfor hun rister på hodet, se over sårene hennes og gi hu noe smertestillende da hun har vondt etter nok en runde.. 

Virket som at Iraia starta og damir bare svarer med samme mynt.. Men jeg veit ikke.. 

Skrevet

Hos dyrlegen fikk vi rensa alle sår og sjekka ørene. Hun hadde en del guffe innerst i øret som var irriterende ihvertfall så fikk med ørerens i tillegg til antibiotika og smertestillende. Satte opp enda en sperre så damir bare har kjøkkenet, har åpning fra kjøkken til stue så er ikke bare å lukke en dør.. Får se hva vi gjør når samboer kommer hjem.  Jeg kan ikke gå med begge to og det er helt uaktuelt uansett tilfelle de smeller ihop igjen.. Iraia har fått en del sår stakkars. 

 

IMG_20171006_121511.thumb.jpg.1c88a0cb3e4b7f77d56d048bc1482576.jpg

IMG_20171006_121515.thumb.jpg.ae3fee8d7bb20613db8e8ffb2464d141.jpg

Får bare holde de fullstendig adskilt også ta det videre når samboeren kommer hjem.. 

 

Skrevet
1 time siden, marlenbli skrev:

Uffda! Har ikke så mye å komme med, utover det de andre har skrevet her. Ville bare gi litt sympati! Ikke moro. Håper det løser seg :hug:

Takk, det håper virkelig jeg også.. 

Skrevet

Forferdelig kjipt situasjon :( håper dere finner ut av det!

 

når mine har barka sammen har jeg bare tatt tak i bikkja som er grunnen, holdt til den har roet seg, og sluppet de sammen igjen. Dette er jo langt mindre bikkjer enn dine, og det har heller aldri vært skikkelig slåssing..

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg tror greia er Damir.. og mulig han har kommet på at han skal sette på plass en tenåring eller noe, jeg vet ikke.. men jeg tipper damir..

Det virker litt sånn synes jeg og. Men i mitt hode skal ikke en hannhund ta en tispe uansett...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...