Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier merkelige oppdrettere


sara1
 Share

Recommended Posts

Hei

Kan noen anbefale meg en oppdretter på denne rasen som har gode hunder og som driver seriøst?

Jeg har vært i kontakt med noen, men syntes det er mye rare oppdrettere der ute. Den ene, sa hun hadde et planlagt kull på ei tispe med underbitt, en annen sa hun har et kull, men hun ønsket kun å selge den som ikke egnet seg til avl, der var det også flere hunder med hofte anmerkninger bakover i linjene. Jeg ble skeptisk til den første oppdretteren for underbitt er jo en "skavank", den andre vil selge meg en hund som ikke er bra nok for avl, men sa ikke hvorfor hun mente det. Jeg er interessert i en hund som kan stilles ut og evt avles på.

Det som også overrasker meg er hvor ivrige disse menneskene er på at du skal være forvert istedet for å faktisk kjøpe hunden. Når jeg skaffer meg hund vil jeg ikke at andre skal bestemme over den,og at den må flytte hjemmeifra i flere måneder pga drektighet, og at de skal ha opptil 3-4 kull. Vi sitter jo ikke igjen med noe. Betaler heller full pris med engang

Den tredje oppdretter var så ivrig på at jeg heller skulle være forvert, og jeg følte at hun ville kun "selge" meg valp om jeg gikk med på dette.

Alle de tre oppdretterne, var som sagt mer interessert i at jeg skulle være forvert, at jeg da skulle få den beste valpen etc.., så betyr det at om jeg velger å kjøpe får jeg den "dårligste " valpen. Da jeg heller ikke får lov til å velge den valpen jeg ønsker selv heller, det gjør de. De velger rett valp til meg og min familie,noe jeg også syntes var litt merkelig måte. Jeg også vil ha rett valp selvfølgelig,men syntes det hele var rart. Vil jo være med å velge vi også.

Jeg har hatt flere hunder i mitt liv,andre raser. Men har aldri opplevd det jeg nå gjør med oppdrettere av denne rasen. Er dette vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at oppdrettere av ulike raser velger hvilken valp som skal til hvilket hjem - det er oppdretter som lever med valpene i åtte uker, som ser hva slags temperament og bruksegenskaper de har, og som dermed kan si best hva slags hjem den valpen bør bo i. Men det er klart at det skjer gjennom dialog, ved at valpekjøper tydeliggjør hva slags hundehold de ønsker - skal de ha et avslappet turliv eller et aktivt bruksliv? Det er jo da forskjell på om du får den sedate valpen som bare sover, eller om du får den utforskende valpen som krever litt mer men også har mer potensiale? Valpekjøper er på besøk og får bare glimt og bruddstykker til inntrykk - den aktive valpen kanskje sover de to timene du er der, fordi den er sliten etter å ha utforsket hagen i en time, mens den vanligvis sedate valpen er så uthvilt at den har overskudd til å oppsøke deg og vise interesse. Bare for å sette det på spissen og vise ytterpunktene. Men det er klart at om du er tydelig på at du har utstillingsplaner og ønske om oppdrett, så bør en fornuftig oppdretter tilby en hund med godt eksteriørpotensiale.

Det er cirka en million ulike fôrvertsavtaler der ute, så det å være fôrvert kan bety at du er en glorifisert kennelpike som bare ser hunden din nå og da - men det kan også bety at du får tilgang til den beste tispevalpen og dermed et utmerket utgangspunkt for ditt eget oppdrett. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg for tiden to tisper på fôr - de er på halvfôravtaler, hvilket vil si at de ble solgt til halv pris mot at jeg får ha ett valpekull på tispa. Da har jeg betalt røntgenfotografering fram og bak, betalt MH, stilt de minimum fram til avlsklarering i raseklubben, og foretatt andre relevante helsetester. Den ene tispa håper jeg å pare i desember, da er hun tre år og en måned gammel - så i teorien kan fôrvert overta en ferdig avlsklarert tispe når hun er tre og et halvt år, og dermed ha all mulighet i verden til å starte eget oppdrett med min "pick of the litter", og har da en tispe som er såpass ung at de selv kan rekke både et og to kull om ønsket er der.

Så er det jo også en mellomting mellom å være fôrvert og å få den dårligste valpen - i mange kull er det flere enn to tispevalper å velge mellom, slik at selv om oppdretter skal beholde en, så er det nok å velge mellom for andre som er avls- og utstillingsinteresserte. Det er også vel så viktig å tenke kombinasjon som individ. Jeg har to ganger hatt tredjevalget i valpekassa, hvilket på grunn av kullstørrelse og kjønnsfordeling har endt med å være sistevalget. Den første ble juniorverdensvinner, certvinner, frirøntget fram og bak, gikk en flott MH, hadde et valpekull med tre valper hvor to av dem er champion og avlshunder, konkurrerte i LP og bruks, levde lenger enn rasegjennomsnittet, og var på alle vis mye, mye mer enn jeg hadde håpet å få til da jeg bestilte henne. Det andre tilfellet av tredjevalg er foreløpig bare to år gammel, men han har cert i tre land, frirøntget fram og bak, gikk en utmerket MH, viser brukspotensiale nå som han er mer tørr bak ørene, og skal bli pappa om en måned. Jeg har også i ham fått mye mer moro enn jeg håpte på. Nå har jeg jordnære og realistiske forventninger når jeg kjøper valp, jeg tar ingenting for gitt, og vet at det er stor forskjell på å ønske seg en avlshund og å få en valp gjennom alle nåløynene som skal til for å bli en avlshund. Men jeg har alltid fokusert på linjer framfor oppdretter eller superstuds - gudene skal vite at det er mange, mange kull i min rase hvor jeg ikke ville hatt førstevalget om jeg fikk valpen kastet etter meg.

Siden du har erfaring med andre raser og vet mer enn den gjengse førstegangseier, så ville jeg brukt tid på å sette meg inn i linjer, kartlagt hvor det er best helsestatistikk, og fulgt linjene framfor å henge meg opp i en eller to oppdrettere. Om du finner linjer hvor det er høy røntgenprosent OG høy friprosent, for eksempel, så er det et mer attraktivt oppdrett i min bok, enn om du får et tips om en oppdretter hvor du kan få velge selv på øverste hylle. For det en velger i valpekassa er uansett bare et resultat av generasjoner og generasjoner av avlsarbeid. 

Lykke til!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen har blitt en populær rase, det er mange som avler, og det varierer hva folk sjekker av helse og mentalitet før de setter kull på tispa si. Skal du ha en god staff med høye sjanser for bra helse og gemytt tar det lang tid med reaserch og du må snakke med mange oppdrettere og folk i miljøet :) Jeg anbefaler alltid alle som ønsker seg staff med å begynne å lese dette dokumentet: http://norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en Staffordshire Bull Terrier pr feb 2017.pdf

De fleste oppdrettere jeg kjenner avler for å beholde valp selv, og derfor vil de beholde den beste men kanskje sette ut denne på for. Om du ikke vil være forvert og ikke får førstevalget betyr jo ikke at du derfor får den "dårligste" valpen fordet, et kull består jo ofte av flere enn 2, og det kan like gjerne være høy kvalitet på kullet (og lav). Og jeg skjønner at oppdrettere ofte vil velge riktig valp til riktig hjem - oppdretteren vet hvilke kjøpere h*un skal fordele valpene til :) 

Jeg tenker at når man ønsker seg en staff så er det viktig å bruke god tid. Gjøre research, snakke med mange, kanskje bli med på noen arrangementer og se flere individer, finne ut hva som er viktig for deg. Om du har hastverk øker sjansen for at du er uheldig. Jeg har hatt staff i snart 10 år, og min yngste tispe brukte jeg 2 år på å finne :) 

Rasegruppen arrangerer seminar/årsmøte/julebord i oktober - du er hjertelig velkommen til å delta og snakke med andre staffeentusiaster. https://www.facebook.com/events/1931398813814590/?ref=ts&fref=ts

På 26.9.2017 at 4:58 PM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ikke særlig til staffemiljøet og de enkelte oppdretterne, men vær obs på at det åpenbart er helt normalt å avle på hunder som har HD/AD (gjerne også middels grad), og at det forekommer mye hudlidelser/allergi/demodikose.

Andelen hunder med HD er SVÆRT stor, og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kjøpe valp fra frirøntgede foreldre. Dersom du kjøper valp fra en kombinasjon der en eller begge av foreldrene har HD (selv om det "bare" er C), så vil du ikke få dekket NOE SOM HELST på forsikringen dersom din hund skulle bli røntget med HD. Siden staffen har en HD-forekomst på 45,7%, er det rimelig stor risiko for å få en affisert valp.

Det er riktig at vi har høy forekomst av HD, MEN. Det er svært lav andel av hundene som blir røntget. Varierende mellom 20-30% de siste 5 årene. Så kan man jo spørre seg om tallene hadde vært annerledes om flere hadde blitt røntget, men det blir bare spekulasjoner. Dette er forøvrig noe rasegruppen jobber med, vi ønsker å få opp røntgenprosenten så vi på sikt kan få indeks. Og det kommer avlsanbefalinger i høst :) 

Til det i uthevet tekst: det er riktig. Men, jeg kjenner hunder fra frirøntgede foreldre med hd-plager som heller ikke får dekket en dritt fra forsikring fordi de ikke er nok plaget. 

En kombinasjon er mer enn bare 2 bokstaver, man må ikke se seg blind på det. Hjelper ikke med mor og far med A-hofter hvis ingen andre i familien er røntget og alle tidligere avkom har C/D/E. Heller en fri+C kombinasjon med gode statistikker :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn et lite OBS! i denne sammenheng så er det en oppdretter her i landet som nylig har fått tilbake en staff tispe fra fôrvert fordi det ble uenighet mellom fôrvert og oppdretter om avtalens varighet/innhold osv (ingen skriftlig avtale inngått :( ). Det er ikke poenget. Poenget er at oppdretter tok tilbake tispa for å avle videre på denne (hun har hatt ett kull), selv om tispa lider av noe nevrologisk (epilepsi?) som gir anfall med sterke skjelvinger, spesielt i hodet/frempart. Dette er filmet, så det er ikke oppspinn. Det ene anfallet (har vært flere) varte i 9 minutter. Oppdretter avfeier dette og vil fortsette å avle på tispa. Så det er avkom etter denne, samt antageligvis vil det komme minst ett kull til, fra denne tispa. Så vær OBS! Jeg så film av et anfall, og dette er ikke noe jeg ville ønsket at min hund gikk gjennom :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, sara1 skrev:

Hvilken oppdretter er det? Jeg vil ikke gjøre en bommert?

 

5 timer siden, sara1 skrev:

Send meg gjerne en mld

 

5 timer siden, Stine skrev:

Send meg gjerne en PM om hvem det er og!

Jeg vet ikke, har ikke fått stamtavlenavn eller navn på oppdretter, er sønnen til en kollega som hadde hunden. Men jeg kan se om jeg kan finne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SBT har jo på kort tid blitt en rase med store helseutfordringer, så det må jo være mye rare oppdrettere! Kjenner selv til en tispe som gikk i avl, med så store allergiproblemer at hun ble avlivet få år etterpå. Utrolig useriøst. Dette lå på linjene, oppdretter lot som ingenting. Og er dessverre fortsatt aktiv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...