Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard eller picard?


Angelina
 Share

Recommended Posts

Slik jeg har opplevd forskjellene på de to rasene (når man ser bort fra utseendet), så vil jeg si at picarden er skarpere og mer sky enn briarden, og kanskje ikke like lette å trene med (de er ikke så begeistret for repitisjoner og terping ut fra det en del eiere sier, og er kanskje hakket mer sta enn det briarden kan være). Her er det dog også store forskjeller på individer innen rasen. Jeg kjenner sosiale, stødige og trivelige picarder, men har også opplevd picarder som har gått lett i forsvar med tendenser til å bite om de blir presset litt i sosiale sammenhenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Siri said:

Slik jeg har opplevd forskjellene på de to rasene (når man ser bort fra utseendet), så vil jeg si at picarden er skarpere og mer sky enn briarden, og kanskje ikke like lette å trene med (de er ikke så begeistret for repitisjoner og terping ut fra det en del eiere sier, og er kanskje hakket mer sta enn det briarden kan være). Her er det dog også store forskjeller på individer innen rasen. Jeg kjenner sosiale, stødige og trivelige picarder, men har også opplevd picarder som har gått lett i forsvar med tendenser til å bite om de blir presset litt i sosiale sammenhenger. 

blander meg inn i tråden ettersom jeg har sansen for Picard utseendemessig, men innser at det ikke egentlig er rasen for meg :( selv med overgang til "hjernehund" (altså de som krever mer mental trening enn mine løpedyr). Selv om jeg er litt kjent med sky hunder da, en del av huskyene er det, så er deres (de fleste) respons om de blir presset å kapitulere helt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

blander meg inn i tråden ettersom jeg har sansen for Picard utseendemessig, men innser at det ikke egentlig er rasen for meg :( selv med overgang til "hjernehund" (altså de som krever mer mental trening enn mine løpedyr). Selv om jeg er litt kjent med sky hunder da, en del av huskyene er det, så er deres (de fleste) respons om de blir presset å kapitulere helt.

Ja, det er nok en vesentlig forskjell på skyheten her - problemet er vel gjerne at picarden har mot nok til å handle i forsvar i stedet for å bare trekke seg unna. Men det skal sies at de fleste jeg har truffet har vært greie hunder altså. En av dem er til og med besøkshund (hun er en veldig bra picard :)).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Angelina skrev:

Står også på nettet at bauceron og barbet har mye i slekt med briard. Hvordan da?

De er fra Frankrike alle sammen? Har sikkert utviklet seg fra omtrent samme rase inn i forskjeliige raser. Står på Wikipedia at den er stamfar til flere raser med samme pels, deriblant briard.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Angelina skrev:

Ja har lest det der det også. Synes ikke akkurat de ligner sånn utseendemessig. Men hva med gemyttet? Er det bare fordi de kommer fra Frankrike?

barbet er en liten rase i Norge og har heller ikke egen klubb. Kan sikkert være lurt å søke om de på forum i for eksempel Sverige :)

http://revulen.no/barbet/index.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Briard og beauceron var opprinnelig samme rase fram til rundt midten av 1800-tallet, men etter det begynte man å dele dem mer ut fra pelstypen, og man fikk en langhåret og en korthåret variant - som da hhv fikk navnet briard og beauceron. 

Hvor barbet kommer inn i bildet er vel litt uklart, særlig siden det står at rasen er beskrevet fra rundt 1300-tallet, mens man for briard finner beskrivelser fra lenge før den tid... så jammen om jeg vet hvem som kom først - høna eller egget? :lol: Men man avlet jo ikke hunder ut fra raser før man fikk rasebegrepet på slutten av 1800-tallet, så at de kan ha felles forfedre er nok ikke helt usannsynlig nei. 

Barbet er jo en jakthund i dag - og var vel det helt fra tidligere tider, mens både briard og beauceron var vakt- og gjeterhunder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/26/2017 at 0:51 PM, Angelina said:

Står også på nettet at bauceron og barbet har mye i slekt med briard. Hvordan da?

Barbet er vannhund, FCI8, og er en apporterende fuglehund (som spaniels). Beauceron er gjeter. De er alle tre (briard, barbet, beauceron) gamle franske raser, lite kjent utenom Frankrike egentlig frem til siste 15 -20 år. Barbet har nok enda færre indidvider i sin avlsbase enn de to andre, og der må man derfor i større grad gå på kompromiss med både HD-resulteter og annet ved avl. De er sosiale og koselige hunder (har tremenning som er barbet-oppdretter, ikke i Norge). Der er per i dag ingen registrerte barbet i Norge, men i Sverige er der noen. PÅ verdensbasis er der ca 400 - 500 individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 26.9.2017 at 4:43 PM, enna said:

Barbet er vannhund, FCI8, og er en apporterende fuglehund (som spaniels). Beauceron er gjeter. De er alle tre (briard, barbet, beauceron) gamle franske raser, lite kjent utenom Frankrike egentlig frem til siste 15 -20 år. Barbet har nok enda færre indidvider i sin avlsbase enn de to andre, og der må man derfor i større grad gå på kompromiss med både HD-resulteter og annet ved avl. De er sosiale og koselige hunder (har tremenning som er barbet-oppdretter, ikke i Norge). Der er per i dag ingen resgistrerte barbet i Norge, men i Sverige er der noen. PÅ verdensbasis er der ca 400 - 500 individer.

Det kan vel ikke stemme? Jeg kjenner til to stykker. Kan så klart være de ikke er registrert, men jeg er ganske sikker på at iallefall den ene er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Monikawt skrev:

Det kan vel ikke stemme? Jeg kjenner til to stykker. Kan så klart være de ikke er registrert, men jeg er ganske sikker på at iallefall den ene er det.

Jeg vet om to i hundeklubben, ser dem stadig vekk. Det er mor og datter, eier hadde et kull i fjor, og jeg forstod det som at alle valpene minus en er i landet. Disse vet jeg er registrert. Eller, jeg vet hun stiller dem litt, så jeg konkluderer med at de er registrert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Monikawt said:

Det kan vel ikke stemme? Jeg kjenner til to stykker. Kan så klart være de ikke er registrert, men jeg er ganske sikker på at iallefall den ene er det.

Ok, de har jeg ikke fått med meg. 

Sjekka, ser nå at der er 13 norskfødte. Så tallene har endra seg siden forrige gang jeg sjekka, så var litt for tjapp der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...