Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, mushi skrev:


Jeg synes det blir feil å generalisere såpass at det hovedsakelig fører til helseproblemer eller kostnader for samfunnet at folk opererer seg. Det gjør det ikke. Man har heller ikke psykiske problemer som enkelte virker å tro. Hvis den nesa har gnaget på selvtilliten siden man var liten eller puppene er på halv tolv og dette oppfattes som et problem - og en operasjon gjør at det er lettere å være sosial så ser jeg ikke noe galt i å endre på det.  

 

Hvem har sagt at det er hovedsaklig? Jeg skrev "alt for mange". Og problemet er vel at man ikke vet før man sitter i saksa om man er en av dem som får komplikasjoner. Men da hjelper det ikke å angre, og man må kanskje i stedet lære seg å leve med noe som er mye verre enn den bittelille skjevheten man ville rette opp i utgangspunktet. Skjønner ikke hvordan folk tør ta sjansen, jeg :icon_confused:

Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hvem har sagt at det er hovedsaklig? Jeg skrev "alt for mange". Og problemet er vel at man ikke vet før man sitter i saksa om man er en av dem som får komplikasjoner. Men da hjelper det ikke å angre, og man må kanskje i stedet lære seg å leve med noe som er mye verre enn den bittelille skjevheten man ville rette opp i utgangspunktet. Skjønner ikke hvordan folk tør ta sjansen, jeg :icon_confused:

Men det er vel strengt talt ikke noe du kan råde over? Om noen vil operere seg av ukjent grunn synes jeg det blir feil å komme med pekefinger og se ned på folk. 

Skrevet
6 minutter siden, mushi skrev:

Men det er vel strengt talt ikke noe du kan råde over? Om noen vil operere seg av ukjent grunn synes jeg det blir feil å komme med pekefinger og se ned på folk. 

Jeg synes fortsatt at du blander sammen det å ha en mening om fenomenet plastisk kirurgi og det å være fordømmende overfor folk som tar plastisk kirurgi. For meg er det to helt forskjellige ting.

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes fortsatt at du blander sammen det å ha en mening om fenomenet plastisk kirurgi og det å være fordømmende overfor folk som tar plastisk kirurgi. For meg er det to helt forskjellige ting.
Hvordan er det annerledes enn å dra inn ekstra kostnader for samfunnet hvis en operasjon mot all formodning går galt?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hvordan er det annerledes enn å dra inn ekstra kostnader for samfunnet hvis en operasjon mot all formodning går galt?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Det må det da være lov til å mene? Jeg mener også at ressursene i helsevesenet bør gå til mennesker som trenger medisinsk hjelp, inkludert noen tilfeller der et "uheldig" utseende går sterkt utover livskvaliteten til en person. Det betyr ikke at jeg kunne finne på å være nedlatende mot en som har fylt leppene med silikon og ser ut som en torsk, det ville nemlig ikke ha ført til noe.

  • Like 1
Skrevet

Hvis folk føler de trenger det, så helt greit. 

Har selv vært igjennom noen "få" som brannskadet, så jeg er virkelig glad for at hele begrepet eksisterer. Egentlig skulle jeg ha gjort enda mer, men jeg føler ikke at det er nødvendig. Og det bør være mitt valg, på samme måte som alle de andre. :) Kanskje naboen syns jeg burde tatt de ekstra operasjonene, men det er mitt valg. På samme måte som at hvis naboen hadde vært meg og tatt de operasjonene, og gjerne ville fikset på ting enda mer etterpå, det har ikke vært noe jeg kunne lagt meg borti på noen som helst måte.

Men der igjen, kanskje jeg om 10 år føler det er nødvendig med de siste operasjonene, hvorfor skulle man da stå på sidelinja å si at "Nei, du brydde deg ikke for 10 år siden, du burde heller oppsøke en psykolog nå"? Vel, så lenge man har muligheten, så bør man bestemme selv om man vil gripe den. :) 

(Dette er hva jeg mener om saken altså)

  • Like 3
Skrevet

Det må bli opp til hver enkelt sålenge vi snakker om oppegående, voksne mennesker syns jeg, jeg ser ikke noe større problem med plastisk kirurgi enn noen av de andre tingene vi gjør enten for utseende eller for morro skyld som kan medføre risiko og utgifter/ressursbruk i helsevesenet, for plastisk kirurgi er langt fra alene om akkurat det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...