Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og ressursforsvar


marim
 Share

Recommended Posts

Har fått hund nr 2 i hus, en Alaska husky tispe. Fra før har jeg en papillon Hanne. Har hatt alaskaen i litt over en uke nå, hu er 13 uker. De to går bra overens, det eneste er at hu har jo så fryktelig resursforsvar! :shocked: 

Et par ganger nå har hu gått på den lille stakkaren av en papillon og glefsa skikkelig etter han. Hver gang det har skjedd har det vært noe bein eller annen mat til stede. Passer jo på de når de får bein, så har klart å tatt hu for det, før det har skjedd noe mer, men nå i sta skulle jeg bare finne meg et glass vann og da hører jeg hu boffer og han skriker som en støkken gris. Så tror faktisk hu beit han litt. 

Hva burde jeg gjøre for å trene vekk denne uvanen? Noen som har noen erfaring eller tips? 

Skal på valpekurs i neste uke, så regner med å få noen tips der, men hadde vært fint å få høre noen erfaringer eller tips i mellomtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst ville jeg ikke latt de være alene sammen uten tilsyn før du vet du kan stole på de sammen. Særlig ikke med størrelsesforskjellen som kommer fort. La de være adskilt når de får mat, tygg og godbiter, og vær obs på å ikke la de ha ressurser tilgjengelig som kan utløse det.

Parallellt kan du trene på bytting og slipp-kommando med valpen (du finner noen tråder om ressursforsvar her inne fra før), men i veldig stor grad ligger arbeidet her i forebygging og lære valpen at den får spise i fred, men må akseptere at den andre hunden er i nærheten. Det må være en gradvis tilvenning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke la dem ha tyggeting/leker uten oppsyn/full kontroll. Fôr dem samtidig, men tillat ikke et snev av forsvar/vokting/stygge blikk fra valpen! Fôrer du dem adskilt, utsetter du bare problemet til det blir uoverkommelig.

Yngste hunden min har hatt/har et stort ressursforsvar ovenfor de andre. Veien å gå har vært full kontroll, null toleranse for alle tilløp til utrivelig adferd, og enda mer kontroll. Det har gitt svært gode resultater.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en valp med ressursforsvar og jeg har valgt å ta det med det gode. Altså tilrettelagt slik at han ikke trengte å forsvare noe som helst, og trener mye bytting. Den voksne hunden i huset har også valgt samme strategi, hun har har aldri provosert han eller tatt i fra han noe som helst men repsektert grensene hans og nå etter 7mnd er han helt avslappet ifb med foring, beinspising etc.
Når han i dag finner en skatt ute så bytter han den gladelig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for nyttige svar dere :) 

Har et spørsmål til jeg i forbifarten ? Hun vil også ha ALT papillonen har. Får de to like bein, er hun overbevist om at hans er mye bedre. Og uansett hva slags leker han finner seg, tar hun i fra hans. 

Hvordan ville dere det? ?

Hittil har jeg vært streng på at det han har, skal han få ha, så jeg har tatt i fra henne det hun tar i fra han og bytta med en annen leke og gitt det han hadde tilbake til han. 

Men er litt redd det skal skape større "eierforhold" til ting når jeg gjør det slik også. Vanskelig å vite ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, marim skrev:

Takk for nyttige svar dere :) 

Har et spørsmål til jeg i forbifarten ? Hun vil også ha ALT papillonen har. Får de to like bein, er hun overbevist om at hans er mye bedre. Og uansett hva slags leker han finner seg, tar hun i fra hans. 

Hvordan ville dere det? ?

Hittil har jeg vært streng på at det han har, skal han få ha, så jeg har tatt i fra henne det hun tar i fra han og bytta med en annen leke og gitt det han hadde tilbake til han. 

Men er litt redd det skal skape større "eierforhold" til ting når jeg gjør det slik også. Vanskelig å vite ?

Gi de i hvert sitt bur eller rom, de bør ikke se hverandre mens de spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, marim skrev:

Takk for nyttige svar dere :) 

Har et spørsmål til jeg i forbifarten ? Hun vil også ha ALT papillonen har. Får de to like bein, er hun overbevist om at hans er mye bedre. Og uansett hva slags leker han finner seg, tar hun i fra hans. 

Hvordan ville dere det? ?

Hittil har jeg vært streng på at det han har, skal han få ha, så jeg har tatt i fra henne det hun tar i fra han og bytta med en annen leke og gitt det han hadde tilbake til han. 

Men er litt redd det skal skape større "eierforhold" til ting når jeg gjør det slik også. Vanskelig å vite ?

Greier du å ha 100% kontroll på at hun ikke stjeler, så er det greit. Hvis ikke, hold dem adskilt når de får tygg etc. Bind feks valpen. 

Høres i grunn ut som min unghund, dette. Leker og mindre attraktive tyggebein, går greit. Tørrfisk og ferske bein kan hun finne på å stjele ut av munnen på andre. Derfor får hun ikke slikt sammen med dem, da det er umulig for meg å ha kontroll på samme måte som ved fôring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer i de to over her, ikke la sånne situasjoner oppstå. Det er nok helt greit at du setter krav til han om at det ikke er lov å ta andre sine ting, men det må da gjenomføres uten at han faktisk får tak i det. Om han først får tak i det og du så tar det fra han og gir tilbake, selv om du bytter e.l. så tror jeg det fort kan gjøre situasjonen verre. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...