Gå til innhold
Hundesonen.no

Særbo?


QUEST
 Share

Recommended Posts

http://www.kk.no/livstil/gunn-hild-lem-40-og-mads-blegen-49-er-saerboere-67801175

https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/xrxmG/Stadig-flere-par-blir-sarboere

https://www.nrk.no/trondelag/xl/saerbo---saert-eller-lurt_-1.13382009

Kunne du tenkt deg å være i et særboforhold? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Selv ser jeg mange fordeler med en slik boform/forhold, det eneste negative jeg kan komme på i farten, er jo at man ikke drar nytte av deling på utgifter i ett hushold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

"Særbo"? Hva er forskjellen på det og et fast forhold, egentlig? 

Det kommer vel an på hva du legger i begrepet 'fast forhold'? Jeg for eksempel bruker ikke begrepet 'kjæreste/r' om voksne mennesker( over 18) , det er for meg et fjortisbegrep men for andre kan det nok være helt naturlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det kommer vel an på hva du legger i begrepet 'fast forhold'? Jeg for eksempel bruker ikke begrepet 'kjæreste/r' om voksne mennesker( over 18) , det er for meg et fjortisbegrep men for andre kan det nok være helt naturlig. 

Vel, jeg brukte fast forhold fremfor kjærste av samme grunn. Så jeg har strengt tatt ikke fått noe svar på det jeg lurte på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er nok den eneste type forhold jeg kunne tenke meg. Får pusteproblemer bare av tanken på å bo sammen med noen :P

Jeg ser den :) Jeg ser med en viss 'forskrekkelse' på en del uttalelser/forhold, der det later til at man opphører å være to individer men forventes å være 'vi' i omtrent alle sammenhenger. Jeg tror mange forhold går dukken pga av den ene partens uselvstendighet og 'klamring', for det later i mange tilfeller til å være spesiellt den feminine parten av et forhold som er veldig oppsatt på at det hele tiden må være 'vi/oss to', og ikke meg og deg..

Siden slike ting interesserer meg, har jeg 'intervjuet' en del menn om saken, og det som ofte går igjen er at 'needy' damer er lite attraktive i lengden. Kvelende og usexy, er betegnelser som går igjen. Derimot oppfattes ofte kvinner som er tøffere og mer selvstendige, som attraktive. 

Damer som 'finner seg i alt' og føyer seg etter mannens ønsker først og fremst, blir sett på som uselvstendige og kjedelige. Når denne tilsynelatende 'føyinga' blir akkompagnert med sutring, så er det over og ut for mange menn. Ett par stykker har fortalt at de prøvde å 'provosere' ( ikke fysisk) frem en reaksjon eller tegn til 'egenvilje' hos partneren , dog uten suksess. Noen menn går da, andre lar det skure og gå og håper dama skal ta hintet og avslutte forholdet, bla for å slippe drama, hvis de ( mennene) går først.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg skjønte ikke helt hva du lurte på men det kan vel kalles 'fast forhold, der man bor hver for seg'. Enklere sagt 'særbo' :)

Jeg syns ikke det var enklere sagt. Særbo, da tenkte jeg mer på at mine ting var mine ting, og mine penger er mine penger, innenfor et samboerskap. Jeg trodde det var et gammelt og velbrukt begrep, men det er mulig hukommelsen min spiller meg et puss. Jeg har tydeligvis vært i et såkalt særbo-forhold, jeg så ikke helt behovet for å kalle det noe annet enn at jeg var i et fast forhold med en fyr. Det trengte heller ikke noe forklaring utover det, alle visste hva jeg mente når jeg sa jeg var i et fast forhold, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg syns ikke det var enklere sagt. Særbo, da tenkte jeg mer på at mine ting var mine ting, og mine penger er mine penger, innenfor et samboerskap. Jeg trodde det var et gammelt og velbrukt begrep, men det er mulig hukommelsen min spiller meg et puss. Jeg har tydeligvis vært i et såkalt særbo-forhold, jeg så ikke helt behovet for å kalle det noe annet enn at jeg var i et fast forhold med en fyr. Det trengte heller ikke noe forklaring utover det, alle visste hva jeg mente når jeg sa jeg var i et fast forhold, liksom. 

Men bodde dere sammen, eller hver for dere? Det er jo det hele begrepet,dreier seg om, i mine øyne i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særbo har jeg oppfattet hvor man først og fremst er i langvarige faste forhold, men har alt annet rundt separert. Bolig, bil, økonomi osv. Første gang jeg kom over begrepet var det snakk om folk som var gift som hadde hadde valgt denne løsningen som ble omtalt. For som @2ne sier så er det jo mange som er i faste forhold med mennesker de ikke bor sammen med. Det er jo blant annet helt normalt i starten av et forhold. Jeg vil jo likevel ikke si at de som ikke umiddelbart flytter sammen har et "særbo" forhold. 

Personlig kunne jeg ikke tenkt meg det. Noe av det jeg liker med mannen er jo partnerskapet, samarbeidet, arbeidsfordelingen og den felles støtten og drahjelpen man har av hverandre på alle områder. Fra noe så banalt som å fôre hundene til husarbeid og økonomi.  Jeg er likevel temmelig selvstendig, men har ikke noe imot "gi og ta" modellen som vårt forhold bygger på. Jeg er veldig glad i å ha ham i nærheten, men det betyr ikke at jeg ikke er selvstendig. Det skal også sies at jeg tror det er viktig for alle forhold som skal vare lenge at man står på nogelunde samme sted og ønsker nogenlunde det samme av forholdet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svensk begrep tror jeg, veldig vant til å høre det fra mine bekjente i Sverige. Kjenner flere som har blitt sammen i i 40 - 50 års alderen som egentlig har etablerte liv hver for seg (enten barn eller jobb eller gård osv) på hver sin del av landet, det passer rett og slett ikke å flytte sammen, men opprettholder et langdistanseforhold over mange år. 

Kjenner også et ektepar som bor i nabohus, de går hverandre på nervene ved at de har totalt forskjellig oppfatning av ryddighet og organisering. Så kan de trekke seg tilbake til hvert sitt hus når de trenger rom og fred - litt underlig ordning, men hey, hvis det fungerer så er vel det bra for dem tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Ja, men da var dere jo særboere. :) Er det begrepet du ikke liker? Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen? 

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Svensk begrep tror jeg, veldig vant til å høre det fra mine bekjente i Sverige. Kjenner flere som har blitt sammen i i 40 - 50 års alderen som egentlig har etablerte liv hver for seg (enten barn eller jobb eller gård osv) på hver sin del av landet, det passer rett og slett ikke å flytte sammen, men opprettholder et langdistanseforhold over mange år. 

Kjenner også et ektepar som bor i nabohus, de går hverandre på nervene ved at de har totalt forskjellig oppfatning av ryddighet og organisering. Så kan de trekke seg tilbake til hvert sitt hus når de trenger rom og fred - litt underlig ordning, men hey, hvis det fungerer så er vel det bra for dem tenker jeg.

Nettopp slike eksempler du nevner her, at man f.eks har veldig forskjellig oppfatning om hva som er ryddig,når og hvordan man skal gjøre ting, hva man kan /skal ha i huset, og siden vi er på hundesonen, hva skal hundene ha tilgang til?, gjør jo at mange som nok ellers ikke kunne bodd sammen uten gnisninger, kan være i ett forhold. Hadde noen kommet og sagt at hunder skal ikke ligge i seng/møbler ( i mitt hus) så  hadde det vært utgangsdøren neste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Du har selvsagt rett til å mene at ordet 'særbo' er ett unødvendig begrep, selv syns jeg ikke det er selvsagt at 'fast forhold' betyr at man ikke bor sammen. Men har du noe å tilføye i diskusjonen utenom din motvilje mot selve begrepet? Siden du har erfaring med særboformen når det kommer til forhold, er du for eller imot, så og si? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på det som å være kjærester. At man ikke bor sammen ,men er sammen.  For min del så er det mange praktiske ting med å være samboere fordi man får det lettere økonomisk og dele på huslige utgifter.  Jeg har vært samboer nå i 15 år, så for meg kan det til tider ha vært fristende å hatt eget bosted iblant, for å kunne ha det akkurat som man ønsker det, ha det så mye i orden man vil, bestemme når man vil være alene osv.  Men samtidig er man heldig som har et stort hus med stor plass, det er lett å trekke seg unna, man inngår noenlude greie kompromisser når det kommer til husarbeid og mannen er ikke så interør interessert så jeg får ha ting mest som jeg ønsker det.  Mulig det er lettere å se for seg særbo som voksen og når man er i et samboerskap (altså nyttet i det), kontra nyforelsket hvor alt man vil er å være sammen med den andre. Ofte blir det da en leilighet/hus som står tomt mesteparten av tiden, så da er det unødig økonomisk sett.  Og jeg synes ikke noe som særbo hvis man har barn. Er man uten barn ser jeg ikke så store problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Og jeg synes ikke noe som særbo hvis man har barn. Er man uten barn ser jeg ikke så store problemer med det.

Jeg tror nok at for en del barn ( og foreldrene) hadde det vært vel så bra om ikke bedre, at foreldrene bodde hver for seg. Nå har jo selvsagt fysisk avstand en del og si, i ett slikt tilfelle. Det vil jo være forskjell på om mor/far bor i nabohuset eller to mil unna. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hvis foreldrene har problemer er det bedre å bo hver for seg og fortsatt kunne ha et godt forhold sammen med barna. Men i mine øyne blir det rart at to velfungerende voksne som ikke har noen slags problemer skal bo i hver sitt hus og ha barna enten på besøk anenn hver uke, og at far og mor bare kommer på besøk til den andre. Jeg tror det gjør noe med familiedynamikken, og små barn forstår nok ikke konseptet så bra og kan bli forvirret av det.  Men igjen, jeg dømmer ingen, folk må gjøre det som passer dem best. :) Mange syns jo det er rart at voksne folk "bare" er kjæresten, spesielt hvis de har vært samboerer i åresvis og så ønsker å bli særboere. Det er nok rart å se for seg. Men noen funker bedre sammen med litt space.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg tror nok at for en del barn ( og foreldrene) hadde det vært vel så bra om ikke bedre, at foreldrene bodde hver for seg. Nå har jo selvsagt fysisk avstand en del og si, i ett slikt tilfelle. Det vil jo være forskjell på om mor/far bor i nabohuset eller to mil unna. :)

Mine foreldre var særboere de siste...ehhh... 20 (?) årene av sitt ekteskap. Da hadde jo alle vi ungene flytta ut og var godt voksne, og pappa måtte oppfylle sin boplikt på småbruket etter sine foreldre, mens mamma blånekta å flytte til huttaheiti sammen med ham. Så da bodde de 13 mil fra hverandre, og det var nok bra for alle parter, det :). Mamma fikk bo igjen i barndomshjemmet mitt og fikk fortsette å pleie sine vennskaper med venninner og omgangsvenner der, mens pappa fikk dyrket sine eremittegenskaper i huttaheiti :D. Så møttes de i alle sosiale happenings, som juleferier, konfirmasjoner til barnebarn etc etc. Jeg så ikke en eneste negativ effekt av det særboerskapet for mine foreldre i hvert fall. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok godt ha fungert i et særboforhold, ihvertfall senere i livet, i tiden fremover nå så er det jo andre ting som er mer aktuelt som feks å finne ut om man ønsker flere barn og ønsker man det så er det jo en fordel å bo sammen i samme hus bla. Ser både fordeler og ulemeper med det, det er liksom mulig å kunne ha en plass å komme seg unna på selv om man bor sammen og, om det er behov for det. Jeg tror liksom uansett ikke jeg hadde orket å vært sammen med noen som er så forskjellig fra meg at jeg ikke kan bo sammen med dem liksom. For man skal jo leve sammen de helgene/dagene man er sammen uansett.  Og for å bruke eksempelet ditt videre da, skulle jeg vært en hel helg til min kjæreste og hunder i sofaen ikke var lov så hadde jeg ikke brukt annenhver helg der heller.. Helt greit at folk har andre øsnker enn meg, men noen jeg skal være såpass mye sammen med tross alt og som skal være en del av mitt liv, da må jeg uansett gå bedre over ens med dem enn som så. 

Jeg hadde nok som sagt fungert fint i et sånt forhold, selvstendig som jeg er, men jeg foretrekker nok samboerskap, selv om det og er på godt og vondt. Det er det som gir flest fordeler som jeg ser det, og det uten at man må være sammen 24/7. Å være særboere uten at det er av naturlige årsaker som veldig stor avstand og barn som ikke kan/bør flytte osv så tror jeg det hadde kjentes litt merkelig ut, for meg, selv om det sikkert kunne fungert veldig fint i praksis. Men ser absolutt greia om man er to godt voksne som begge allerede er etablert på hver sin kant med hver sine barn osv at det kan være et mer naturlig og bedre alternativ. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Mine foreldre var særboere de siste...ehhh... 20 (?) årene av sitt ekteskap. Da hadde jo alle vi ungene flytta ut og var godt voksne, og pappa måtte oppfylle sin boplikt på småbruket etter sine foreldre, mens mamma blånekta å flytte til huttaheiti sammen med ham. Så da bodde de 13 mil fra hverandre, og det var nok bra for alle parter, det :). Mamma fikk bo igjen i barndomshjemmet mitt og fikk fortsette å pleie sine vennskaper med venninner og omgangsvenner der, mens pappa fikk dyrket sine eremittegenskaper i huttaheiti :D. Så møttes de i alle sosiale happenings, som juleferier, konfirmasjoner til barnebarn etc etc. Jeg så ikke en eneste negativ effekt av det særboerskapet for mine foreldre i hvert fall. 

En slik ordning forstår jeg godt. Også med tanke på jobb. Du har jo pendlere som bor i leilighet i ukedagene og sammen i helgene feks.  Og når barna er eldre forstår de mer også og er lettere å foklare ting for dem ,enn at pappa/mamma er borte hele tiden som de små kan føle. Plutselig er de hjemme, så borte, og de her og de der. "Ille" nok ved skilsmisser, men kanskje ekstra vanskelig at dette skjer når foreldrene har et kjærlighetsforhold, men virker som et skilsmisseforhold (satt på spissen)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg kunne nok godt ha fungert i et særboforhold, ihvertfall senere i livet, i tiden fremover nå så er det jo andre ting som er mer aktuelt som feks å finne ut om man ønsker flere barn og ønsker man det så er det jo en fordel å bo sammen i samme hus bla. Ser både fordeler og ulemeper med det, det er liksom mulig å kunne ha en plass å komme seg unna på selv om man bor sammen og, om det er behov for det. Jeg tror liksom uansett ikke jeg hadde orket å vært sammen med noen som er så forskjellig fra meg at jeg ikke kan bo sammen med dem liksom. For man skal jo leve sammen de helgene/dagene man er sammen uansett.  Og for å bruke eksempelet ditt videre da, skulle jeg vært en hel helg til min kjæreste og hunder i sofaen ikke var lov så hadde jeg ikke brukt annenhver helg der heller.. Helt greit at folk har andre øsnker enn meg, men noen jeg skal være såpass mye sammen med tross alt og som skal være en del av mitt liv, da må jeg uansett gå bedre over ens med dem enn som så. 

Jeg hadde nok som sagt fungert fint i et sånt forhold, selvstendig som jeg er, men jeg foretrekker nok samboerskap, selv om det og er på godt og vondt. Det er det som gir flest fordeler som jeg ser det, og det uten at man må være sammen 24/7. Å være særboere uten at det er av naturlige årsaker som veldig stor avstand og barn som ikke kan/bør flytte osv så tror jeg det hadde kjentes litt merkelig ut, for meg, selv om det sikkert kunne fungert veldig fint i praksis. Men ser absolutt greia om man er to godt voksne som begge allerede er etablert på hver sin kant med hver sine barn osv at det kan være et mer naturlig og bedre alternativ. 

Nei, eksempelet med hunder i sofaen, var nok ikke det beste..:P Men la oss si at den ene er tilhenger av en streng 'less is more' linje når det kommer til innredning og den andre parten mener at 'jo mer jo bedre' , så vil det jo unektelig bli mindre eller ingen friksjon, hvis man ikke bor i samme hus. Man kan jo like/være meget kompatible på de fleste andre områder, men ha full kræsj på ett eller to 'ufarlige' områder og da vil det vel være enklere og få ett forhold til å fungere, hver for seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Forskjellen er at i et særboerforhold har en ingen planer om å bo sammen i framtiden heller. De aller fleste starter jo forhold med å bo hver for seg, men for de aller fleste, har de en plan om å flytte sammen etterhvert. Særbo er etablert forhold med ingen planer om å bo sammen, at de har valgt at slik er greit. I et vanlig fast forhold har man som regel bare ikke kommet så langt at man flytter sammen, men at man ser for seg det etterhvert. Sånn leser jeg det hvertfall. Jeg vil ikke si at jeg har et særboforhold med typen fordi vi ikke bor sammen. Vi har bare ikke kommet så langt enda pga diverse årsaker. Men vi har ikke valgt at slik vil vi ha det i fremtiden liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...