Gå til innhold
Hundesonen.no

Særbo?


QUEST
 Share

Recommended Posts

http://www.kk.no/livstil/gunn-hild-lem-40-og-mads-blegen-49-er-saerboere-67801175

https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/xrxmG/Stadig-flere-par-blir-sarboere

https://www.nrk.no/trondelag/xl/saerbo---saert-eller-lurt_-1.13382009

Kunne du tenkt deg å være i et særboforhold? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Selv ser jeg mange fordeler med en slik boform/forhold, det eneste negative jeg kan komme på i farten, er jo at man ikke drar nytte av deling på utgifter i ett hushold. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

"Særbo"? Hva er forskjellen på det og et fast forhold, egentlig? 

Det kommer vel an på hva du legger i begrepet 'fast forhold'? Jeg for eksempel bruker ikke begrepet 'kjæreste/r' om voksne mennesker( over 18) , det er for meg et fjortisbegrep men for andre kan det nok være helt naturlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det kommer vel an på hva du legger i begrepet 'fast forhold'? Jeg for eksempel bruker ikke begrepet 'kjæreste/r' om voksne mennesker( over 18) , det er for meg et fjortisbegrep men for andre kan det nok være helt naturlig. 

Vel, jeg brukte fast forhold fremfor kjærste av samme grunn. Så jeg har strengt tatt ikke fått noe svar på det jeg lurte på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er nok den eneste type forhold jeg kunne tenke meg. Får pusteproblemer bare av tanken på å bo sammen med noen :P

Jeg ser den :) Jeg ser med en viss 'forskrekkelse' på en del uttalelser/forhold, der det later til at man opphører å være to individer men forventes å være 'vi' i omtrent alle sammenhenger. Jeg tror mange forhold går dukken pga av den ene partens uselvstendighet og 'klamring', for det later i mange tilfeller til å være spesiellt den feminine parten av et forhold som er veldig oppsatt på at det hele tiden må være 'vi/oss to', og ikke meg og deg..

Siden slike ting interesserer meg, har jeg 'intervjuet' en del menn om saken, og det som ofte går igjen er at 'needy' damer er lite attraktive i lengden. Kvelende og usexy, er betegnelser som går igjen. Derimot oppfattes ofte kvinner som er tøffere og mer selvstendige, som attraktive. 

Damer som 'finner seg i alt' og føyer seg etter mannens ønsker først og fremst, blir sett på som uselvstendige og kjedelige. Når denne tilsynelatende 'føyinga' blir akkompagnert med sutring, så er det over og ut for mange menn. Ett par stykker har fortalt at de prøvde å 'provosere' ( ikke fysisk) frem en reaksjon eller tegn til 'egenvilje' hos partneren , dog uten suksess. Noen menn går da, andre lar det skure og gå og håper dama skal ta hintet og avslutte forholdet, bla for å slippe drama, hvis de ( mennene) går først.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg skjønte ikke helt hva du lurte på men det kan vel kalles 'fast forhold, der man bor hver for seg'. Enklere sagt 'særbo' :)

Jeg syns ikke det var enklere sagt. Særbo, da tenkte jeg mer på at mine ting var mine ting, og mine penger er mine penger, innenfor et samboerskap. Jeg trodde det var et gammelt og velbrukt begrep, men det er mulig hukommelsen min spiller meg et puss. Jeg har tydeligvis vært i et såkalt særbo-forhold, jeg så ikke helt behovet for å kalle det noe annet enn at jeg var i et fast forhold med en fyr. Det trengte heller ikke noe forklaring utover det, alle visste hva jeg mente når jeg sa jeg var i et fast forhold, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg syns ikke det var enklere sagt. Særbo, da tenkte jeg mer på at mine ting var mine ting, og mine penger er mine penger, innenfor et samboerskap. Jeg trodde det var et gammelt og velbrukt begrep, men det er mulig hukommelsen min spiller meg et puss. Jeg har tydeligvis vært i et såkalt særbo-forhold, jeg så ikke helt behovet for å kalle det noe annet enn at jeg var i et fast forhold med en fyr. Det trengte heller ikke noe forklaring utover det, alle visste hva jeg mente når jeg sa jeg var i et fast forhold, liksom. 

Men bodde dere sammen, eller hver for dere? Det er jo det hele begrepet,dreier seg om, i mine øyne i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særbo har jeg oppfattet hvor man først og fremst er i langvarige faste forhold, men har alt annet rundt separert. Bolig, bil, økonomi osv. Første gang jeg kom over begrepet var det snakk om folk som var gift som hadde hadde valgt denne løsningen som ble omtalt. For som @2ne sier så er det jo mange som er i faste forhold med mennesker de ikke bor sammen med. Det er jo blant annet helt normalt i starten av et forhold. Jeg vil jo likevel ikke si at de som ikke umiddelbart flytter sammen har et "særbo" forhold. 

Personlig kunne jeg ikke tenkt meg det. Noe av det jeg liker med mannen er jo partnerskapet, samarbeidet, arbeidsfordelingen og den felles støtten og drahjelpen man har av hverandre på alle områder. Fra noe så banalt som å fôre hundene til husarbeid og økonomi.  Jeg er likevel temmelig selvstendig, men har ikke noe imot "gi og ta" modellen som vårt forhold bygger på. Jeg er veldig glad i å ha ham i nærheten, men det betyr ikke at jeg ikke er selvstendig. Det skal også sies at jeg tror det er viktig for alle forhold som skal vare lenge at man står på nogelunde samme sted og ønsker nogenlunde det samme av forholdet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svensk begrep tror jeg, veldig vant til å høre det fra mine bekjente i Sverige. Kjenner flere som har blitt sammen i i 40 - 50 års alderen som egentlig har etablerte liv hver for seg (enten barn eller jobb eller gård osv) på hver sin del av landet, det passer rett og slett ikke å flytte sammen, men opprettholder et langdistanseforhold over mange år. 

Kjenner også et ektepar som bor i nabohus, de går hverandre på nervene ved at de har totalt forskjellig oppfatning av ryddighet og organisering. Så kan de trekke seg tilbake til hvert sitt hus når de trenger rom og fred - litt underlig ordning, men hey, hvis det fungerer så er vel det bra for dem tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Ja, men da var dere jo særboere. :) Er det begrepet du ikke liker? Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen? 

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Svensk begrep tror jeg, veldig vant til å høre det fra mine bekjente i Sverige. Kjenner flere som har blitt sammen i i 40 - 50 års alderen som egentlig har etablerte liv hver for seg (enten barn eller jobb eller gård osv) på hver sin del av landet, det passer rett og slett ikke å flytte sammen, men opprettholder et langdistanseforhold over mange år. 

Kjenner også et ektepar som bor i nabohus, de går hverandre på nervene ved at de har totalt forskjellig oppfatning av ryddighet og organisering. Så kan de trekke seg tilbake til hvert sitt hus når de trenger rom og fred - litt underlig ordning, men hey, hvis det fungerer så er vel det bra for dem tenker jeg.

Nettopp slike eksempler du nevner her, at man f.eks har veldig forskjellig oppfatning om hva som er ryddig,når og hvordan man skal gjøre ting, hva man kan /skal ha i huset, og siden vi er på hundesonen, hva skal hundene ha tilgang til?, gjør jo at mange som nok ellers ikke kunne bodd sammen uten gnisninger, kan være i ett forhold. Hadde noen kommet og sagt at hunder skal ikke ligge i seng/møbler ( i mitt hus) så  hadde det vært utgangsdøren neste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Du har selvsagt rett til å mene at ordet 'særbo' er ett unødvendig begrep, selv syns jeg ikke det er selvsagt at 'fast forhold' betyr at man ikke bor sammen. Men har du noe å tilføye i diskusjonen utenom din motvilje mot selve begrepet? Siden du har erfaring med særboformen når det kommer til forhold, er du for eller imot, så og si? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på det som å være kjærester. At man ikke bor sammen ,men er sammen.  For min del så er det mange praktiske ting med å være samboere fordi man får det lettere økonomisk og dele på huslige utgifter.  Jeg har vært samboer nå i 15 år, så for meg kan det til tider ha vært fristende å hatt eget bosted iblant, for å kunne ha det akkurat som man ønsker det, ha det så mye i orden man vil, bestemme når man vil være alene osv.  Men samtidig er man heldig som har et stort hus med stor plass, det er lett å trekke seg unna, man inngår noenlude greie kompromisser når det kommer til husarbeid og mannen er ikke så interør interessert så jeg får ha ting mest som jeg ønsker det.  Mulig det er lettere å se for seg særbo som voksen og når man er i et samboerskap (altså nyttet i det), kontra nyforelsket hvor alt man vil er å være sammen med den andre. Ofte blir det da en leilighet/hus som står tomt mesteparten av tiden, så da er det unødig økonomisk sett.  Og jeg synes ikke noe som særbo hvis man har barn. Er man uten barn ser jeg ikke så store problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Og jeg synes ikke noe som særbo hvis man har barn. Er man uten barn ser jeg ikke så store problemer med det.

Jeg tror nok at for en del barn ( og foreldrene) hadde det vært vel så bra om ikke bedre, at foreldrene bodde hver for seg. Nå har jo selvsagt fysisk avstand en del og si, i ett slikt tilfelle. Det vil jo være forskjell på om mor/far bor i nabohuset eller to mil unna. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hvis foreldrene har problemer er det bedre å bo hver for seg og fortsatt kunne ha et godt forhold sammen med barna. Men i mine øyne blir det rart at to velfungerende voksne som ikke har noen slags problemer skal bo i hver sitt hus og ha barna enten på besøk anenn hver uke, og at far og mor bare kommer på besøk til den andre. Jeg tror det gjør noe med familiedynamikken, og små barn forstår nok ikke konseptet så bra og kan bli forvirret av det.  Men igjen, jeg dømmer ingen, folk må gjøre det som passer dem best. :) Mange syns jo det er rart at voksne folk "bare" er kjæresten, spesielt hvis de har vært samboerer i åresvis og så ønsker å bli særboere. Det er nok rart å se for seg. Men noen funker bedre sammen med litt space.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg tror nok at for en del barn ( og foreldrene) hadde det vært vel så bra om ikke bedre, at foreldrene bodde hver for seg. Nå har jo selvsagt fysisk avstand en del og si, i ett slikt tilfelle. Det vil jo være forskjell på om mor/far bor i nabohuset eller to mil unna. :)

Mine foreldre var særboere de siste...ehhh... 20 (?) årene av sitt ekteskap. Da hadde jo alle vi ungene flytta ut og var godt voksne, og pappa måtte oppfylle sin boplikt på småbruket etter sine foreldre, mens mamma blånekta å flytte til huttaheiti sammen med ham. Så da bodde de 13 mil fra hverandre, og det var nok bra for alle parter, det :). Mamma fikk bo igjen i barndomshjemmet mitt og fikk fortsette å pleie sine vennskaper med venninner og omgangsvenner der, mens pappa fikk dyrket sine eremittegenskaper i huttaheiti :D. Så møttes de i alle sosiale happenings, som juleferier, konfirmasjoner til barnebarn etc etc. Jeg så ikke en eneste negativ effekt av det særboerskapet for mine foreldre i hvert fall. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne nok godt ha fungert i et særboforhold, ihvertfall senere i livet, i tiden fremover nå så er det jo andre ting som er mer aktuelt som feks å finne ut om man ønsker flere barn og ønsker man det så er det jo en fordel å bo sammen i samme hus bla. Ser både fordeler og ulemeper med det, det er liksom mulig å kunne ha en plass å komme seg unna på selv om man bor sammen og, om det er behov for det. Jeg tror liksom uansett ikke jeg hadde orket å vært sammen med noen som er så forskjellig fra meg at jeg ikke kan bo sammen med dem liksom. For man skal jo leve sammen de helgene/dagene man er sammen uansett.  Og for å bruke eksempelet ditt videre da, skulle jeg vært en hel helg til min kjæreste og hunder i sofaen ikke var lov så hadde jeg ikke brukt annenhver helg der heller.. Helt greit at folk har andre øsnker enn meg, men noen jeg skal være såpass mye sammen med tross alt og som skal være en del av mitt liv, da må jeg uansett gå bedre over ens med dem enn som så. 

Jeg hadde nok som sagt fungert fint i et sånt forhold, selvstendig som jeg er, men jeg foretrekker nok samboerskap, selv om det og er på godt og vondt. Det er det som gir flest fordeler som jeg ser det, og det uten at man må være sammen 24/7. Å være særboere uten at det er av naturlige årsaker som veldig stor avstand og barn som ikke kan/bør flytte osv så tror jeg det hadde kjentes litt merkelig ut, for meg, selv om det sikkert kunne fungert veldig fint i praksis. Men ser absolutt greia om man er to godt voksne som begge allerede er etablert på hver sin kant med hver sine barn osv at det kan være et mer naturlig og bedre alternativ. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Mine foreldre var særboere de siste...ehhh... 20 (?) årene av sitt ekteskap. Da hadde jo alle vi ungene flytta ut og var godt voksne, og pappa måtte oppfylle sin boplikt på småbruket etter sine foreldre, mens mamma blånekta å flytte til huttaheiti sammen med ham. Så da bodde de 13 mil fra hverandre, og det var nok bra for alle parter, det :). Mamma fikk bo igjen i barndomshjemmet mitt og fikk fortsette å pleie sine vennskaper med venninner og omgangsvenner der, mens pappa fikk dyrket sine eremittegenskaper i huttaheiti :D. Så møttes de i alle sosiale happenings, som juleferier, konfirmasjoner til barnebarn etc etc. Jeg så ikke en eneste negativ effekt av det særboerskapet for mine foreldre i hvert fall. 

En slik ordning forstår jeg godt. Også med tanke på jobb. Du har jo pendlere som bor i leilighet i ukedagene og sammen i helgene feks.  Og når barna er eldre forstår de mer også og er lettere å foklare ting for dem ,enn at pappa/mamma er borte hele tiden som de små kan føle. Plutselig er de hjemme, så borte, og de her og de der. "Ille" nok ved skilsmisser, men kanskje ekstra vanskelig at dette skjer når foreldrene har et kjærlighetsforhold, men virker som et skilsmisseforhold (satt på spissen)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg kunne nok godt ha fungert i et særboforhold, ihvertfall senere i livet, i tiden fremover nå så er det jo andre ting som er mer aktuelt som feks å finne ut om man ønsker flere barn og ønsker man det så er det jo en fordel å bo sammen i samme hus bla. Ser både fordeler og ulemeper med det, det er liksom mulig å kunne ha en plass å komme seg unna på selv om man bor sammen og, om det er behov for det. Jeg tror liksom uansett ikke jeg hadde orket å vært sammen med noen som er så forskjellig fra meg at jeg ikke kan bo sammen med dem liksom. For man skal jo leve sammen de helgene/dagene man er sammen uansett.  Og for å bruke eksempelet ditt videre da, skulle jeg vært en hel helg til min kjæreste og hunder i sofaen ikke var lov så hadde jeg ikke brukt annenhver helg der heller.. Helt greit at folk har andre øsnker enn meg, men noen jeg skal være såpass mye sammen med tross alt og som skal være en del av mitt liv, da må jeg uansett gå bedre over ens med dem enn som så. 

Jeg hadde nok som sagt fungert fint i et sånt forhold, selvstendig som jeg er, men jeg foretrekker nok samboerskap, selv om det og er på godt og vondt. Det er det som gir flest fordeler som jeg ser det, og det uten at man må være sammen 24/7. Å være særboere uten at det er av naturlige årsaker som veldig stor avstand og barn som ikke kan/bør flytte osv så tror jeg det hadde kjentes litt merkelig ut, for meg, selv om det sikkert kunne fungert veldig fint i praksis. Men ser absolutt greia om man er to godt voksne som begge allerede er etablert på hver sin kant med hver sine barn osv at det kan være et mer naturlig og bedre alternativ. 

Nei, eksempelet med hunder i sofaen, var nok ikke det beste..:P Men la oss si at den ene er tilhenger av en streng 'less is more' linje når det kommer til innredning og den andre parten mener at 'jo mer jo bedre' , så vil det jo unektelig bli mindre eller ingen friksjon, hvis man ikke bor i samme hus. Man kan jo like/være meget kompatible på de fleste andre områder, men ha full kræsj på ett eller to 'ufarlige' områder og da vil det vel være enklere og få ett forhold til å fungere, hver for seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg syns det er et unødvendig begrep, da de aller fleste skjønner at når du er i et fast forhold, er du ikke samboer eller gift med vedkommende. Jeg syns jo det var tydelig fra første spørsmål - hva er forskjellen på å være i et fast forhold og å være særboere? Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva forskjellen på de to er. 

Forskjellen er at i et særboerforhold har en ingen planer om å bo sammen i framtiden heller. De aller fleste starter jo forhold med å bo hver for seg, men for de aller fleste, har de en plan om å flytte sammen etterhvert. Særbo er etablert forhold med ingen planer om å bo sammen, at de har valgt at slik er greit. I et vanlig fast forhold har man som regel bare ikke kommet så langt at man flytter sammen, men at man ser for seg det etterhvert. Sånn leser jeg det hvertfall. Jeg vil ikke si at jeg har et særboforhold med typen fordi vi ikke bor sammen. Vi har bare ikke kommet så langt enda pga diverse årsaker. Men vi har ikke valgt at slik vil vi ha det i fremtiden liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...