jeg angrer.

[MarieR]

Angrer du på noe du har gjort/ikke gjort med hunden din?

Jeg angrer på at jeg ikke gikk på valpkurs, det ville spart oss for problemer som hindrer oss i å delta i noe som kan kalles konkuranser som inneholder andre hunder, og det er jo alt.. jeg angrer også på at det gikk såpass lang tid før han ble sosialisert med andre hunder. skulle sosialisert mer på tur, ikke bare lek. Angrer også på at han ikke fikk gå mer løs som valp, da ville det å ha han løs nå vært mye enklere.

Synd at ask måtte bli den prøve å feile hunden..men en ting er sikkert, han har lært meg ekstremt mye!

[Ricco]

Nå høres det sikkert veldig kvalmt ut, men nei. Kommer ikke på noe som jeg angrer på.. men så har jeg vel hatt min prøv og feile hund..

[Toya]

har vel en del jeg ikke burde ha gjort ja.. men kan ikke si at jeg angrer på noe

er på en måte min prøvehund detta her og da er det meningen at man skal prøve og feile

[Mirai]

Jeg angrer på at jeg ikke var mer konsekvent med båndtreningen fra første stund av. Også angrer jeg på at jeg ikke satt meg inn i fler læringsmetoder før jeg fikk henne, kun èn (jeg visste jo ikke om mer). Angrer på at jeg ikke har trent mer på hilsesituasjoner. Angrer på at jeg bruke positiv straff da hun var liten uten å være totalt sikker på hvordan å bruke det rett (det er jo så lett å ta råd fra andre). Angrer på at jeg brukte kjettingstrup alt for tidlig og for mye.

MEN jeg syns da hun er levelig selvom jeg har gjort mange "feil"

[Frisbee]

Taco: angrer på at jeg la armen rundt han for å beskytte han den gangen lynet slo ned i utstillingsringen (det var etter det han ble redd for smell)

Pia: angrer på at vi gikk dressurkurs når jeg egentlig var lei lydighet for lenge siden

Tinka: angrer på at hun først ble solgt, og at jeg dermed gikk glipp av 9 mndr av hennes liv.

Frisbee: Kommer ikk på noe. Han er jo ennå ung, så kanskje jeg gjør du dumt senere? Ellers har jeg prøvd å være veldig bevisst på hva jeg gjør og ikke gjør med han da

[Yakine]

Kommer ikke på noe med Atheo. Men så er han jo bare 5 mnd enda da!

Er nok veldig konsekvent på alt med Atheo. Prøver iallefall. Og vi mener selv at vi har vært veldig flinke til å sosialisert han for både andre hunder/dyr og mennesker..

Men Scotty? Uff, den stakkars hunden... Der kunne jeg gjort masse annerledes, men ble desverre "ført" av onkelen min som sa at sånn skulle det være... Uff, når jeg tenker på hvordan den stakkar hunden ble behandla...

[Taz]

Diego: Nja, nå har jo han ingen problemer da.

Snill med barn, hunder, mennesker. Liker å hilse på fremmede. (Hva gjorde jeg feil der? En Chow skal da ikke like fremmede)

Så ingenting jeg angrer på angående Diego.

Cody: Har vel bare hatt han 2-3 uker, så litt vanskelig å gjøre så veldig store feil på den tid.

[Symra&Pippin]

Angrer på at vi ikke har trent mer på innkalling. Nå tør vi ikke ha han løs, han har stukket av en gang, og det vil vi ikke oppleve en gang til... Han kunne nok vært mye mer lydig ellers også hvis vi hadde jobbet mer med det, men han er nå stort sett snill og grei som det er nå også

[Aya]

Jeg angrer litt på at jeg ikke har trent ettellerannet konsekvent fra jeg fikk han som ni mnd gammel.. F.eks spor, søksarbeid o.l. Hadde han fått bruke hjernen sin masse helt fra jeg fikk han, ville vi kanskje slupept unna noen problemer der. Men ikke noe det ikke går ann å rette på..

[Wanderlust]

som noen sa før så angrer jeg på at jeg ikke hadde han mer løs før med engang vi fikk han, og trente på innkalling da. Og angrer på at jeg ikke var konsekvent nok når det gjaldt det å gå pent i bånd når han begynte å gå i bånd.

[Djervekvinnen]

Anger på at jeg ikke var mer tålmodig og ikke latt fustrasjoen ta overhånd i mange situasjoner. Angrer på at jeg ble så sint av unødvendige ting. Ble endel prøving og feiling, noe det somregel blir på en første hund uansett hvor mye man forbereder seg, så endel ting ville jeg nok ha gjort annerledes om jeg fikk en ny hund. Har jo lært veldig mye

Så angrer jeg på at jeg ikke jobbet hardere med alene treningen fra tidlig stadie, trente mer bevisst på båndgåing og at jeg skull ha hatt hunden mer med på forskjellige steder. (var vinter da jeg fikk ho, så det ble mest bæring i jakken)

[Guest Vicky]

Jeg satte meg aldri inn i noen bøker eller noe da jeg fikk hund til å begynne med. Da var jeg tolv år. Og det er jeg glad for, for da slapp jeg å bli avhengig av bøker for å kunne gjøre ting riktig

Og jeg var ekstremt heldig med at jeg alltid har hatt to erfarne oppdrettere å få råd og oppfølgning fra. Og i tillegg er min oppdretter bruks og lydighets instruktør Så da fikk jeg opplæring i de grenene Så jeg var masse hos dem da jeg ble alvorlig interessert i hund, og hundehold, og da var jeg vel nesten fyllt 11. Så senere fikk jeg tilatelse fra foreldre til å få hund. Og da var jeg med en gang sikker på at jeg skulle ha fra kombinasjonen med Nimo og Sunny. Feilen jeg gjorde var vel at jeg kjøpte flott hundeseng som Vicky nektet å ligge i Hun skulle sove i senga med meg helt fra starten av, så jeg kunne spart litt penger der Men men, alle kan feile.

[_aussie_]

Jeg angrer ikke på noe hitill, ikke som jeg kommer på vertfall Men så er Luna ganske ung enda

[MegaMarie]

Kommer ikke på en eneste ting jeg angrer på.

Vi gikk på valpe kurs og nå går vi på ring trenig som er en trenig som sosialiserer hundene og du trener hunden til å gå i ringen.

[Betty]

Kommer ikke på noe som jeg angrer veldig på. Men det var synd at han ikke fikk vært med på valpekurs og enda mer miljøtrening som valp. Grunnen til det var at jeg bodde på en helt avsides plass og kom meg ikke på kurs og slikt med han. Men det var mange med hund i området så han ble godt sosialisert med hjelp av dem . Og han har ikke tatt skade av å ikke gå kurs så så ille er det ikke. Og så angrer på at jeg ikke undersøkte og spurte flere med peiling på foring da vi plagdes med Buster og for. Hørte for mye på dyrlegen og de ansatte på en dyrebutikk, og endte med en hund som ble alt for tynn uansett hvor mye mat han fikk, pelsen så ikke ut en stund og han mistet litt muskelmasse i den perioden. Men dette er rettet opp nå, og jeg vet bedre om det skulle skje noe lignende en annen gang.

[Benedicte]

Nei, angrer ikke på noe. Alt jeg har gjort "feil" har blitt til at jeg har lært hvordan jeg retter slike ting opp. Og den kunnskapen syns jeg er viktig.

[Monika!]

Hmm han er jo enda ung, det meste går vel å rette på. men skulle hatt han mer løs som bitteliten valp.

Han trenger mer sosialisering, ikke for at han er sint eller usikker på andre hunder men fordi han er for glad både det å mennesker. men med litt jobbing går vel det å rette på enda

[MarieR]

Nei, angrer ikke på noe. Alt jeg har gjort "feil" har blitt til at jeg har lært hvordan jeg retter slike ting opp. Og den kunnskapen syns jeg er viktig.

joda, man lærer selfølgelig av feilene sine, men jeg sitter igjen med dårlig samvittighet ovenfor prøve og feile hunden min, hans liv og velvære ligger tross alt i mine hender, og han kunne vært spart for mye om jeg hadde visst det jeg vet nå da jeg fikk han men sånn lir det vell med den første hunden..

[Benedicte]

joda, man lærer selfølgelig av feilene sine, men jeg sitter igjen med dårlig samvittighet ovenfor prøve og feile hunden min, hans liv og velvære ligger tross alt i mine hender, og han kunne vært spart for mye om jeg hadde visst det jeg vet nå da jeg fikk han men sånn lir det vell med den første hunden..

Å ja, trodde du mente ting som dårlig innkalling, skeiv innsitt, at du alltid lot hunden få dra i båndet før osv.. For da går det jo ikke noe særlig utover hundens velvære

[Mud]

Jeg angrer på mye allerede jeg.Mest av alt angrer jeg hver dag på at jeg ikke har viljestyrke nok til å begynne prossesen med å lære han å gå pent i bånd.Jeg angrer på den gangen jeg ikke slapp labben hans når han skulle løpe etter pus samtidig som jeg "klipte" klørne hans.Han fikk vondt og det var 2 kjempesteg tilbake i kloklipptreningen.(til mitt forvar begynnte jeg med problemtravere når jeg var ti år og ble hjernevasket allerede da på at man ikke slipper den forbanna hoven uansett hvor mye gampen hopper)

Jeg angrer på at jeg trodde jeg klarte å korrigere han riktig for å bli kvitt bøllete hormonell atferd, i stedet burde jeg skjønt at det finnes ingen snarveier -han må holdes unna milde hanner en laaang stund.

Jeg angrer på at han sto i bånd under kurskveldene de første *kremt* 9 gangene...det gjorde han jo ikke særlig mindre stresset rundt andre hunder.

Jeg angrer sikkert på mere og hvis jeg tenker etter.Og jeg kommer sikkert til å gjøre noe nytt som jeg angrer på...Men jeg lærer jeg da

[Karine]

Jeg angrer på at jeg ikke klarer å få eierne til Lassie til å skjønne at han ikke liker å stå alene ute på trappa, det ødelegger en del av treningen vår på å ikke bjeffe og gjøre utfall på andre hunder. Men det er jo egentlig ikke så mye jeg kan gjøre med uansett...

Ellers angrer jeg på at jeg gang på gang skremte han på vippa (agility) fordi jeg gikk for fort fram..

[Flash]

Når det gjelder virkelig alvorlige ting, er det vel ikke så mye jeg angrer. Tror hun har hatt det bra, til tross for at vi er førstegangseiere og prøvet og feilet. Det nærmeste må vel være at vi brukte en del bur det første halve året (noe hun protesterte lenge og iherdig på) - neste gang vil vi prøve i det lengste å la være.

Samtidig ser en jo i ettertid at det er masse jeg vil gjøre annerledes med hund nummer to. Ikke minst ting som jeg nok skjønte nå også, men som jeg ikke klarte å gjennomføre fordi jeg var for mjuk. Som for eksempel å være dønn konsekvent fra dag én når det gjelder ting som å gå fint i bånd og å hoppe opp på folk.

Ville nok også vært langt mer selektiv i forhold til å sosialisere med andre hunder. Jo da, det må til, men ikke slippe hunden i vill lek hver gang man møter andre hunder. Det kan fort slå galt ut andre veien, med intenst ønske om hilsing hele tiden - plagsomt. Være flinkere til å miljøtrene (bli vant til forstyrrelser og likevel holde fokus) like mye som å sosialisere.

Neste gang vil jeg også begynne mye tidligere med doggie zen-/selvkontroll-trening. Føler at nettopp dette - sammen med god kontakt - er det meste man trenger for å få en behagelig hund i hverdagen.

Tror/håper også at bekymringene blir færre med hund nummer to. Hvor mange kvelder har man ikke ligget og grublet seg grønn over ting man ikke ser løsningen på - og så viser det seg at det lar seg løse ganske greit bare man planlegger treningen og har tålmodighet. Samtidig vet jeg godt at jeg har en hund som er like snill som dagen er lang, og som aldri har vist problemadferd. En dag kan det komme noe helt annet i hus som vil kreve vel så mye.

[charlotte]

Chanti: Jeg angrer på at jeg gav opp og omplasserte henne, jeg angrer dypt og inderlig, og ville gjort hva som helst for å skru tilbake tiden og gjøre alt annerledes.

Lisa: Jeg angrer på at jeg ikke dro henne med på treff eller lignende begivenheter når hun var valp. Hun dåner når hun er på tilstelninger med andre hunder og bråk.

[Guest Jonna]

Er ikke så mye jeg angrer på, men jeg er litt over at jeg ikke kan kontrollere andre hunder på trening.

Blaze har ved 5-6 andledinger opplevd å bli "ovefalt" (tygget på og jaget) ved apportering. (det har vært perfekte korreksjoner) Så det jeg angrer på er at jeg ikke har gitt førerene av de motsatte hundene en god omgang juling. <_<

Dem har greid å ødelegge en 10'er øvelse og gjort henne meget usikker i øvelsen... og jeg er lei av å kjøre nyinnlæring for 1000gang. Dem har ødelagt gleden vi hadde under denne øvelsen.

Så jeg angrer på at jeg ikke kan kontrollere andre hunder sine førere <_<

[Guest 2ne]

Vel, med Tommy (den beryktede Gubbelille) angrer jeg på at jeg la så mye energi og krefter i å prøve og lære han å gå pent i bånd. Livet vårt ble mye mindre stress og pes når jeg innså at han var sånn, og vi kunne bruke tid på noe mye koseligere (som å ta på sele, belte og strikk og gå tur og være glad for drahjelp fremfor å irritere meg over at armene ble en halvmeter lenger).

Med Hero (den beryktede Herverket) angrer jeg på at jeg ikke tok den oppgiringa hans når vi møtte andre hunder alvorlig nok til å få "profesjonell hjelp".. Jeg regna med at han kom til å vokse det av seg jeg, med litt tålmodighet og kjærlighet..

Med Zar (Zarten) angrer jeg på at jeg er/var så opphengt i å ikke få en hund som Hero igjen, at jeg nesten lagde en sånn til.. Han er riktignok en liten raring, men jeg trengte liksom ikke å gjøre det verre med å prøve å forstå han ihjel/ta så mye hensyn at jeg ble helt handlingslammet (hvilket er ganske pinlig å skrive, for jeg burde virkelig visst bedre.. Men vi jobber med saken nå, både han og jeg)

Med Dina (som forøvrig ikke egentlig er min hund.. Enda ) angrer jeg ingenting, hun er bare søt, snill og enkel hun