Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard


Angelina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Smartingen skrev:

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund :P 

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du :D Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene :)

Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake :aww: Jepp - de var supersjarmerende :lol: 

Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). 

Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Takk for svar :) Ja, da ser jeg jo at mine erfaringer ikke bare var 'uheldige', for å si det slik. For jeg kjenner igjen din beskrivelse av ståa 'den gang da' :ahappy:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

Det må være ekte kjærlighet det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Angelina skrev:

Hvor mye veier en briard? På Wikipedia står det

 
 
Det er jo veldig mye forskjell i kilo.

En briard på 23 kg er virkelig en radmager pygmé... den må være både underernært og alt for liten i forhold til standarden i hvert fall. De fleste tispene jeg vet om veier vel mellom 28-34 kg - noen er dog bælfeite og veier langt mer (men dem regner jeg ikke med). En hannhund på 27 går også i kategorien anorektisk og under minimumsmål... De fleste bør ligger på mellom 38-45 tenker jeg... Men det finnes hannhunder på over 50 kg, men de er nok langt utenfor hva jeg mener er normalvekt i hvert fall. Min lille hannhund veier 40 kg - han er 63 cm høy og er da 1 cm over minimumsmålet på høyde. Tispa mi veier 32 kg og er 62 cm :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Smartingen skrev:

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

:lol: Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late :aww:. Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. 

Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert:
fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ;

Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både bearded collie, old english sheepdog og collie er greie familiehunder. OES kan nok være litt vanskelig å få tak i. 

Jeg har beardis selv, og har møtt mange på utstilling. Oppdretter hadde en hel bukett av beardiser. Så jeg har hilst på en del av dem i tillegg til min egen. Jeg kan virkelig anbefale rasen. Noen linjer er roligere enn andre. Min beardis er litt mer aktiv enn vanlig for rasen.  Han ELSKER å leke og løpe fritt. Han er ganske kreativ på rare påfunn han kan finne på, særlig for å få oppmerksomhet. Han elsker å være der det skjer. Komfortsone vet han ikke hva er for noe. Og vil gjerne kose hele tiden. Barn er kult, men han kan nok fort velte de minste barna. Han er en typisk "bearded bounce collie" . Han slapper også godt av, han elsker å sove på ryggen. Alle beardiser Jeg har møtt er ganske bedagelig, men også lekne. Jeg kan anbefale å gå på en utstilling for å hilse på rasen. De fleste ligger flatt på ett bord og halvsover mens pelsen blir stelt. Bortsett fra Ludvig, han prøver gjerne å hoppe opp i fanget på alle han møter ☺️ 

Beardiser kommer i 4 farger. De er ganske fine i brun og hvit også ☺️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...