Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Kan være et svensk begrep, at foreldrene koster foran beina deres slik som man koster foran en curling stein så den skal komme lengst mulig. Opplever kanskje at mange ikke er vant til å ordne opp i problemer selv, men at foreldrene går inn på et veldig tidlig stadie og fikser opp for dem. Dette er bare et inntrykk jeg har og behøver ikke nødvendigvis være noen sannhet...

Barn av curlingforeldre ja. Da forstår jeg hva du mener. 
 

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før en prøve, når du var ung?
Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før eksamen og si man ikke klarer mer og man vet ikke hva man skal gjøre?
Var det virkelig normalt å sende lærer eposter om at man ikke kan ta en prøve fordi man hadde psykologtime om sin dårlige ditten og datten, når du var ung?
Var det normalt at foreldre ringer lærer og sier barnet trenger å få fritak fra prøve fordi barnet holder på å få psykisk sammenbrudd, når du var ung?

Var det normalt at 50%-70% av jentene har fritak fra gym og svømming fordi de ikke klarer presset av å fysisk prestere foran noen?
Hverken på ungdomsskole eller videregående skole?

Og IALLEFALL på universitetet (!!!!)?

Eh nei, men det var jo heller ikke det jeg quotet, jeg quotet at det ikke var elevene som var ille det var foreldrene?  DET har vært sagt i "alle" generasjoner. Hva i allverden har det med dette her å gjøre? 

 

 

 

Skrevet
31 minutes ago, simira said:

Er dette ting du eller noen du kjenner som lærer opplever regelmessig? Faktisk? Hva definerer du som normalt her, og hvor har du disse tallene/målene fra?

Noen normal tror jeg dette aldri har vært, men at det kan skje, definitivt.

Det er sammensatt av info fra lærere i nær krets :) 

Personlig må folk gjerne ha andre erfaringer eller meninger. Kan hende nordleninger er ekstra bæsete, men at det er slik i dag: ja. Og at det blir mer og mer: ja. 

Skrevet

Angående skole:

Vi har en veldig klar plan for hvordan vi skal unngå at noen får veldig høyt fravær og dropper ut. Var dette systemet svakere før? I så fall så kan jo det i hvert fall forklare noe av det, at de som syntes skolen var ekstra utfordrende, bare ble hjemme? 

Det er i alle fall en hypotese :) Kanskje litt på siden av temaet for tråden, men jeg synes dette er et interessant tema å diskutere!

  • Like 1
Skrevet
8 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er sammensatt av info fra lærere i nær krets :) 

Personlig må folk gjerne ha andre erfaringer eller meninger. Kan hende nordleninger er ekstra bæsete, men at det er slik i dag: ja. Og at det blir mer og mer: ja. 

Som i at disse lærerene opplever dette regelmessig av et vesentlig antall elever på hvert trinn? Eller at de alle har opplevd det en og annen gang? Om du sier at førstnevnte er tilfelle må jeg innrømme at jeg har vanskelig for å tro på det. Og at det ville vært dratt fram særlig nå i valgkampen i debatter rundt skolesystemet.

Skrevet
Just now, simira said:

Som i at disse lærerene opplever dette regelmessig av et vesentlig antall elever på hvert trinn? Eller at de alle har opplevd det en og annen gang? Om du sier at førstnevnte er tilfelle må jeg innrømme at jeg har vanskelig for å tro på det. Og at det ville vært dratt fram særlig nå i valgkampen i debatter rundt skolesystemet.

Vesentlig antall ja. Det er lite jeg kan gjøre med at du ikke tror på det. Verden går videre med bæsne veike elever som ikke takler prøvende situasjoner.

Skrevet

Jeg jobbet i barnehage for 20 til 15 år siden og jeg har en 6 åring (snart 7 !) nå og omgås derfor andre barn jevnlig. 

De siste 20 årene kan jeg ikke se at barneoppdragelsen har endret seg nevneverdig.. Hvis det har endret seg noe så er det heller at foreldre har blitt strengere så vidt jeg kan se. 

 

Min eneste bekymring for dagens unge er at de ikke gjør opprør. Ungdom skal gjøre opprør. De skal ikke være pliktoppfyllende og snusfornuftig.  Det er de unge som skal føre verden videre og det gjør de ikke ved være lydige og streberske.  

Det aner meg at det er podens generasjon som må rette opp ubalansen...

  • Like 2
Skrevet

Der jeg jobber har ingen fritak fra kroppsøving (aldri hørt om det før heller, til tross for at jeg kjenner mange lærere). 
Svært sjelden å høre om at hverken ungdom eller foreldre kontakter læreren kvelden før en prøve.
Eksamensstress oppleves jo, men sjelden ut over det man opplever i dialog med eleven på skolen.
Ved gyldig fravær så får eleven ta prøven ved første mulige nye anledning.

  • Like 2
Skrevet
2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før en prøve, når du var ung?
Var det virkelig normalt å ringe lærer gråtende kvelden før eksamen og si man ikke klarer mer og man vet ikke hva man skal gjøre?
Var det virkelig normalt å sende lærer eposter om at man ikke kan ta en prøve fordi man hadde psykologtime om sin dårlige ditten og datten, når du var ung?
Var det normalt at foreldre ringer lærer og sier barnet trenger å få fritak fra prøve fordi barnet holder på å få psykisk sammenbrudd, når du var ung?

Var det normalt at 50%-70% av jentene har fritak fra gym og svømming fordi de ikke klarer presset av å fysisk prestere foran noen?
Hverken på ungdomsskole eller videregående skole?

Og IALLEFALL på universitetet (!!!!)?

Det er nok et mye større press i dag på mange måter og barn og unge som vokser opp i dag får ofte ikke være barn og unge (av omgivelsene), når jeg var 12 år så var jeg egentlig enda et barn, jeg brydde meg ikke veldig om hvilke klær jeg hadde på, sminke hadde jeg knapt hørt om, og vi var ute og klatret i trær og lekte oss. I dag går 12 åringer i merkeklør, med sminke og ser ut som små voksne ungdommer. De har ikke en flekk på seg fordi alt skal være så perfekt og de leker fint lite. Jada, forskjell på barn og sikkert steder å vokse opp på osv, men det er stor forskjell på hvor fokus ligger og dermed også hvordan det er å vokse opp nå kontra for ikke så alt for mange år tilbake. I tillegg til som sagt større press, internett finnes og man blir gjerne delaktig der fra veldig tidlig og der kan man jo se verden litt mer ufiltrert enn hva vi gjorde når jeg vokste opp, man får målrettet reklame, det er lettere for andre å være ufine og påvirke sånn hele døgnet uansett hvor man er osv. Det er ikke lett å vokse opp i dag, og det er nok ikke først og fremst oppdragelsen som er problemet. 

Ifht prestasjonsangst osv så vet man jo også at det er mye mer utbredt med psykiske problemer, antagelig pga nevnte press og kanskje også manglende mulighet (satt på spissen) til å bare være barn, være bekymringsfri. Selvsagt finnes det udugelige foreldre og, men jeg opplever iallefall ikke at det er det som er regelen. Og ifht før i tiden så var ikke alt bedre da heller. Folk sleit med ting da og, og selv om de kanskje ikke ble sett og hørt som de burde så ble ikke problemene mindre for dem det gjaldt av den grunn. Men det er nok enda større forekomst av sånt nå, fordi verden endrer seg. Vi hadde streng oppvekst, det hadde også de fleste av mine venner, det stoppet ikke oss fra å hverken bli sint, opprørsk eller noe annet og jeg vet at det var et problem med hylende unger i butikken osv på 90 tallet også. Mulig det ble håndtert annerledes enn i dag, men utfallet ble ikke så veldig annerledes uansett. Vi hadde ikke lov å avbryte, men det glemte vi jo titt og stadig og vi måtte ofte minnes på å roe ned innendørs også. Det er jo litt det som er greia med barn, at selv om man er streng og konsekvent og gjør alt rett så mangler de impulskontroll, de mangler risikovurdering selv om de "vet" hva som skjer om de ikke hører etter. 

Det er ikke det samme å vokse opp i en verden hvor nesten alle har råd til dyreste mobilene, dyreste klærne, sydenferie hvert år og hvor alt egentlig skal være litt perfekt. 

Skrevet
2 hours ago, Marie said:

Mens da jeg var på 10 klassetur i 98, inviterte en av jentene voksne tyske MC mannfolk inn i hytta, så læreren måtte kaste de ut og sove hos oss resten av natta. (Heldigvis!)

Da vi var på klassetur i 2001 ble læreren observert klinende med en tysker i baren på båten hjem til Norge (etter "innetid" for elevene, men det var selvfølgelig ikke alle elevene som var på lugaren sin). :innocent: Læreren var gift...

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Da vi var på klassetur i 2001 ble læreren observert klinende med en tysker i baren på båten hjem til Norge (etter "innetid" for elevene, men det var selvfølgelig ikke alle elevene som var på lugaren sin). :innocent: Læreren var gift...

Lærere er værst når det kommer til sånt! Hilsen nattevakten som passer på disse når det er "planleggingsdag".

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...