Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor byttet barnehage-mente de ansatte var for tykke


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet.  Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, bas

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes. 

  På 9/14/2017 at 11:13 AM, 2ne skrev:

Ikke noe er som å lære ungen sitt litt ordentlig fatshaming før de når skolealder :icon_clapping:

Expand  

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 11:51 AM, QUEST skrev:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring.

Expand  

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

  16 minutes ago, QUEST said:

Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Expand  

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

  16 minutes ago, QUEST said:

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Expand  

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

  16 minutes ago, QUEST said:

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Expand  

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj. At bhg ansatte er glad i og flink med barna, er faktisk alt som teller! Ingen voksne skal løpe konstant etter barna i frilek uansett, bare ha oversikt. 

Og hun gikk gjennom avdelingen, og la plutselig merke til at flere var overvektige? Merkelig. Her kjenner jeg alle i barnehagen godt, vet om de har barn og hvilken hunderase de har... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, folk får velge barnehage for sine barn selv.

Dette var jo ikke i Norge, og ifølge artikkelen ble det også servert mat til barna der som var usunn.

Forskjell på overvektige også. Her er det snakk om en ansatt som ble rød i ansiktet og tungpustet av å bevege seg, og da ser jeg at det kan bli et problem. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 12:27 PM, 2ne skrev:

Fordi barnehager er fulle av dødsfarer? 

Har du hatt barnehage-barn? I de barnehagene mine har vært i, har de enten spist matpakke som er sendt med hjemme i fra, eller så har de dekket på et bord med forskjellig pålegg så ungene har fått smøre brødskivene sine selv. Det har ikke pleid å være noe unormalt pålegg der, jeg syns barnehager generelt er opptatt av sunt kosthold og lite sukker i den grad at de innimellom tar drepen på en bursdagsfeiring f.eks. 

Jeg kan love deg at kroppsform har ikke vært et av kriteriene jeg har hatt på lista mi når jeg har sett etter folk som kan ta seg av ungene mine. Da har jeg sett på om de liker unger, om de er flinke med unger og om de veit hvordan man håndterer unger. Om de er overvektige eller undervektige eller normalstore har ikke vært viktig i det hele tatt. 

For det å være feit er det samme som å være stygg mot dyr, rasister eller sterkt religiøs? Du ække så verst på fatshaming du heller, ser jeg.. 

Expand  

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;) 

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at jeg har hatt guttungen i to barnehager, og det er ufattelig stor forskjell på kostholdet i de to barnehagene. I den første var det varmmat en sjelden gang i blant, og da var det gjerne pizza, toast/ostesmørbrød eller pølser. Ellers brødmat og rundstykker. I nåværende barnehage spiser de varmmat flere ganger i uka, og alt er sunn mat laget fra bunnen av. Mye fisk, grønt osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 12:44 PM, QUEST skrev:

Tja, skal man tro diverse avisoppslag og historier man har blitt fortalt, så er det jammen ikke helt farefritt å være i barnehage.. ;)

Kostholdet  kan variere fra bhg til bhg, det tror jeg du også er klar over. 

Sa jeg at det var det samme? Nei, det gjorde jeg ikke. Det er usunt og medfører helsefare å være svært  overvektig. Enten man liker det eller ei. Det  må det være lov å snakke om, uten å bli puttet i 'rasistbåsen', sammen med alle andre som tør å påpeke ting som ikke er helt PK for tiden. 

Expand  

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 1:04 PM, 2ne skrev:

Med alle regler om underlag og utforming på leker som er nå, så er det vel så lite risikofylt som barnelek får vært. Det å utvikle motorikk og utfordre seg fysisk er farlig, det ;) 

Ja, det kan det, og jeg ville vært mer nøye på hva de serverte ungene i barnehagen enn hvor mye en barnehageansatt veier. Det siste er ikke min sak, og ikke din heller. 

Det er politisk korrekt å ikke være politisk korrekt nå for tiden, så PK-kortet er vel blitt verdiløst. . 

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Expand  

Der er vi enige, med alle foranstaltninger mht til 'sikkerhet' så er det stor fare for at ungene blir helt hjelpeløse..

Sant nok, det er greit å vite hva som blir servert til vanlig, før man putter ungen inn i bhg. Jeg er ikke helt enig her, sånn generellt sett, så ville det vært viktig for meg å vite en del om de ansattes verdier/syn på dette og hint, siden de skulle ha omsorg for mitt barn. 

Like verdiløst som rasist, nazist, 'brun' og islamofob om alle som ikke stemmer på venstresiden? ;) 

Nei, spiseforstyrrelser rent generellt er ikke helsebringende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 1:04 PM, 2ne skrev:

Det er ingen boost for helsa å få spiseforstyrrelser heller, hvilket jeg har vært mer redd for under mine barns oppvekst enn hva jeg har vært for litt fedme. Bodyshaming og slankekurer er noe vi utsettes for hele tiden, i alle medier. 

Expand  

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, en ting er jo å ta et valg om hva man synes om de ansatte og velge bort en barnehage basert på det. Politisk korrekt eller ei, en annen ting er å gå ut i media med det på den måten. Sistnevnte er ikke ok. Tipper det er ganske mange som vet hvilken barnehage og hvilke ansatte det er snakk om i det nærmiljøet. 

I norge har forøvrig foreldre og foreldreutvalget stor påvirkningskraft når det gjelder hvaslagsmat som blir servert i barnehager der mat inngår i prisen, så det er noe som er relativt enkelt å ta opp. Her heller ikke de "vanlige" ansatte som setter sammen kostplanen, det er veiledning for koshold i rammeplanen for barnehage og det er endel av det som inngår enhetsleder, ped.leder og de ansatte utformer sammen.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 1:48 PM, Elisabeth00 skrev:

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Expand  

Du må gjerne synes at det er merkelig, men med de erfaringene jeg har så er det ikke det, samme hvor helseskadelig fedme er :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 11:51 AM, QUEST skrev:

Det blir litt for enkelt syns jeg. Hvis en person er så overvektig at vedkommende har problemer med å bevege seg i noenlunde fart, så ser jeg hennes bekymring. Man kan jo selvfølgelig også spørre seg hva slags matvaner hun ønsker skal 'påføres' barnet? Selvfølgelig er ikke det bare barnehagens ansvar men et vanlig barn tilbringer vel gjerne rundt 8 timer i barnehagen, hvilket er 1/3 av døgnet. Eller omlag halvparten av barnets våkne tid. 

Ville du f.eks plassert barnet hos en dagmamma, som var så overvektig at hen hadde problemer med å bevege seg? 

Barn kopierer voksne/tar til seg deres holdninger til dette eller hint. Jeg hadde f.eks ikke villet ha mitt barn i en barnehage der en eller flere av de ansatte hadde sterk motvilje /stygg holdning ovenfor  dyr, var ( ekte)  rasister som mente at fargede var mindreverdige, ansatte kledd i burka eller var sterkt religiøse. 

Expand  

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet. 

Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, basert på denne personens utseende. 

Nå skal jeg være litt ærlig. Da jeg var fem år, jeg gikk altså i barnehage, visste jeg utmerket godt at det å være tjukk ikke bare var usunt (selv om jeg ikke helt visste hvorfor på det tidspunktet), det var også frastøtende og skammelig. Jeg visste at tjukke folk var dumme, late, grådige og mindre verdt enn normalvektige mennesker. Som femåring visste jeg at det å være en tjukkas var et sosialt handikap. Og jeg var en av dem. 

Hele min oppvekst var preget av samfunnets forrakt mot overvekt. Jeg mistet min barndom og ungdomsår på grunn av dette. De får jeg aldri tilbake. Det var først i voksen alder jeg klarte å forstå at overvektige ikke er dorske, inkompetente, uintelligente, stygge og generelt sett svært vanskelig å elske. 

Jeg hadde vært sjeleglad om en "nøytral" person hadde kunnet fortelle meg i løpet av min oppvekst, at det er ok å være tjukk. 

Å påstå at overvektige mennesker ikke er kapable til å utføre jobben sin like godt som en normalvektig person, er i beste fall arrogant. Men det er svært vanlig å presentere slike "sannheter" dessverre. I fjor sa selv en lege til meg at det var et under at jeg klarte å jobbe. Den fikk jeg til og med slengt i trynet skriftlig. 

Og dette å sammenligne noens utseende med tvilsomme holdninger til mennesker og dyr? Hvordan klarer du rasjonalisere det? 

  På 9/14/2017 at 1:48 PM, Elisabeth00 skrev:

Fedme er svært helseskadelig, gir redusert levealder og er direkte knytte til en rekke alvorlige sykdommer. Blant annet økt risiko for hjertekarsykdommer, økt risiko for noen kreftformer, økt sannsynlighet for artroseforandringer, urinsyregikt, gallesteinsykdom og fettlever.

I Norge har 20% av den voksne befolkningen fedme og problemet er økende. Tar en med all overvekt er tallet enda høyere, over 50%. Fedme og overvekt hos barn og unge har også økt de siste årene.

"Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016)."

- Folkehelseinstituttet

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Derfor syns jeg det er merkelig å være mer redd for at et barn skal utvikle spiseforstyrrelser enn fedme. Det er langt høyere risiko for å utvikle skadelig overvekt og fedme enn det er for å utvikle alvorlig spiseforstyrrelse. Det handler ikke om fatshaming, men at fedme er skadelig, i kombinasjon med å være et økende samfunnsproblem. Fedme bør ikke normaliseres slik det gjør i dag, det er ikke snakk om en bagatell, men ett av vårt tids største helseproblem.

Expand  

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn å dyrke enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 9:58 PM, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.

Expand  

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 9:58 PM, Pixie skrev:

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart.

Expand  

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 10:08 PM, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis. 

Expand  

 

  På 9/14/2017 at 10:16 PM, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Expand  

Det er grader av overvekt, og selvsagt er det flere faktorer enn bare vekt. Her ble det beskrevet en ansatt som var tungpustet og beveget seg tungt og sakte, og var rød i ansiktet av rolig lek. Da vil jeg si man har noe mindre evne til å løpe etter ungene...

Forøvrig likte ungene godt å krype opp i fanget mitt fordi jeg var myk å sitte på, men ikke i fanget til Anne for der fikk de ikke plass. "Ramla ned" som en av de sa.

Jeg er tjukkas selv jeg, bare så det er sagt...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er ufin eller om det kanskje sogar er en hyggelig ting å si, men flere selvproklamerte "oss tjukke" i denne tråden er overhodet ikke det jeg kaller tjukk på folkemunne. Iallefall ut i fra det jeg har plukket opp fra snapchatstoryene som er gående...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 9:30 PM, Emilie skrev:

Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? 

Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. 

Tjukke mennesker er late og dumme

Expand  

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette i forhold til det jeg skrev? Skal man skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? 

Selvfølgelig er det ikke greit å mobbe folk som er overvektige eller har fedme (eller mobbe folk av andre årsaker, det er ikke akkurat noe bare overvektige utsettes for). 

Jeg får kommentarer av folk rundt meg med en gang jeg blir undervektig, særlig fra folk som ikke kjenner meg godt og som da gjerne tror at jeg ønsker å være undervektig. "Det ser ikke bra ut, du må legge på deg." "Hvorfor spiser du ikke mer?" osv. Jeg kviet meg til å dusje etter trening på universitetet, fordi jeg visste at folk rundt tenkte at jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med undervekt fordi jeg sulter meg selv, tvert om så spiser jeg alltid alt jeg har lyst på. Problemet er at jeg har veldig lav matlyst og i perioder har jeg heller ingen apetitt. Jeg syns det er kjedelig å spise, og er ikke spesielt glad i mat, så jeg har grunnleggende lav motivasjon for å få i meg mat. For å ikke gå ned i vekt må jeg kontinuerlig spise mer enn kroppen min forteller meg at jeg må, som er ganske slitsomt. Jeg ser for meg at det er like problematisk motsatt vei, så tror altså overhodet ikke overvekt skyldes latskap og dumhet. 

Så en dokumentar en gang der de sammenlignet hjernen til personer som alltid hadde vært normalvektige, overvektige eller undervektige. Hos de overvektige fant de at senteret i hjernen som regulerer sult var overaktivt og mettetsfølelsen underaktiv, de følte seg ikke mette før magesekken var stappet. Hos de undervektige fant de det motsatte, her fikk de beskjed om at de var mette veldig kjapt etter at de begynte å spise og lenge før magesekken faktisk var full. 

 

EDIT: Lurer på om det kan ha vært denne dokumentaren:

 

Summary of results:

  • All participants had trouble reaching their energy intake goals
  • Energy-dense foods such as chocolate made reaching the goals easier
  • Some of the subjects gained more weight than others
  • One of the subjects gained almost no weight but increased his muscle mass
  • All subjects returned to their normal weights after the experiment


These results confirm the observations from the Vermont prison study: despite very high calorie intakes, some people have a harder time gaining weight than others. The documentary also explains how naturally thin people are able to stay thin:
 

  • Appetite has a genetic basis
  • Age, weight, and diet of the mother during pregancy influence the child's weight
  • Eating habits learned during childhood carry on until adulthood
  • Naturally thin people avoid excess calories instinctively
  • People have a certain "natural weight" towards which the body aims
  • Basal metabolic rate plays a strong role in energy expenditure
  • The feeling of hunger is related to the number of fat cells
  • The number of fat cells can grow but never diminish

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/14/2017 at 10:08 PM, Emilie skrev:

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis

Expand  

Nei men det er grader av overvekt også :) Det er forskjell på å være feit og så feit at man har problemer med å bevege seg. 

  På 9/14/2017 at 10:16 PM, Lene_S skrev:

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere. 

Expand  

Sant nok, endel mennesker 'fryser' i akutte situasjoner og da hjelper det selvsagt ikke uansett hvor slank man måtte være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...