Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkose


Guest SvartKrølltopp
 Share

Recommended Posts

Guest SvartKrølltopp

Lurer på om noen her inne kan komme med noen svar..

Familiehunden vår, en liten pomeranian på 2,5 kg og 9 år må i narkose neste torsdag. Var hos dyrelegen i går og hun har en historie der hun sliter i å komme i søvn, hun rett og slett nekter. Satte sprøyta ute i bilen mens hun satt på fanget mitt, satt så ute i 40 min uten at hun ville sovne ordentlig. Var med hun i fjor også og da fikk hun over dobbel dose og det funket fortsatt ikke, dro tilbake igjen 1 uke etterpå og da ville hun sovne etter en risikabel dose. Fikk beskjed av dyrelegen at dosen hun får nå neste torsdag er ganske risikabel og at vi må være forberedt på at hun ikke våkner opp igjen. Grunnen til at hun må i narkose er for å trekke tenner, hun har hele livet slitt med tennene og må ha trekt en hel del ganger, men først nå fått har vi fått denne beskjeden om at vi må forberede oss. 

Jeg skjønner selvfølgelig at hun må trekke tennerne, hun har jo vondt! Fikk se i munnen hennes og det ser jo ikke ut, hun får smertestillende og antibiotika hver dag frem til operasjon. Fikk velge av dyrelegen om å ikke gjøre noe, da må hun leve med smerter hver dag, noe som ikke er en human måte å leve på. Eller operere å kanskje ikke våkne opp igjen. 

Valgte da operasjon med risken tilstede.

Noen som da vet om andre måter å gjøre dette på? Andre narkose muligheter? Har bare snakket med selve dyrelegen som skal gjennomføre dette, har tenkt å ta en ringerunde imorgen til flere veterinærer. Kanskje ikke mange muligheter, men om det finnes en safe mulighet, tar jeg den på flekken. 

Min absolutt aller beste venn.

IMG_1193.JPG

IMG_1237.JPG

IMG_1275.JPG

IMG_1255.JPG

IMG_2350.JPG

IMG_2361.JPG

IMG_2366.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke om det er mulig engang, men går det an å høre om det er en mulighet å kombinere med feks noen angstdempende/beroliggende? Altså at hunden kanskje slapper av og sovner da? (mulig sånt ikke bør kombineres med narkose altså, men går jo å spørre om)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Malamuten said:

Jeg aner ikke om det er mulig engang, men går det an å høre om det er en mulighet å kombinere med feks noen angstdempende/beroliggende? Altså at hunden kanskje slapper av og sovner da? (mulig sånt ikke bør kombineres med narkose altså, men går jo å spørre om)

Det er ganske vanlig å gjøre på mennesker, men hunder reagerer litt annerledes på en del av de medikamentene man gir til mennesker. Så vidt jeg vet kan benzodiazepiner brukes til hund, men med den ulempen at det kan øke aggresjon hos enkelte individer (det er ikke en effekt hos mennesker), men normalt sett er de jo angstdempende og beroligene (som hos mennesker). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest SvartKrølltopp
13 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg ville ha kontaktet en klinikk som har gassanestesi og hørt om det kan fungere. :)

Kontaktet en annen veterinær og det blir nok denne metoden. Skal på sjekk mandag så operasjon torsdag om sjekken går bra. Det er alltid risiko for narkose, men dette beroliget meg litt. Krysser fingrene:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater å legge de gamle i narkose. Har selv gjort det to ganger med gamlemor (10 år) for tanntrekk, hun har heldigvis ingen problemer med å sovne men før jeg valgte klinikk forhørte jeg meg litt rundt. Anicura for eksempel har gass anestesi med dyrepleiere som overvåker pust, hjerte osv under hele narkosen - men dette koster. 

 

Da min har vært i narkose mange ganger uten problem valgte jeg en klinikk med vanlig narkose da de tok 2000kr for behandlingen mens Anicura skulle ha 5000kr. Men hadde hun hatt historikk med uro under narkose hadde jeg nok valgt annerledes.

 

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest SvartKrølltopp

Hei igjen! Kanskje på tide med en oppdatering for de som er interessert i det. Jeg har også lært meg forskjellen på narkose og sedasjon..

Kan jo starte med at jeg er ganske så fortvilet. Hunden har hatt fast dyrelege i alle sine 9 år, og de har aldri tenkt på at hun kan ha sykdommen periodontitt. Nesten hvert år har hun måtte trekke tenner, og de har aldri tatt røntgen. Hun har da levd i mange år med betennelse konstant i munnen.

Ble da en annen dyreklinikk, noe jeg er kjempe glad for! Jeg forklarte situasjonen hennes og uten at dyrelegen rakk å se i munnen sa hun kjapt at dette hørtes ut som periodontitt, noe det var. Operasjonsdagen kom, de satte sedasjonen og ble lagt i narkose. De sendte meg hjem, og skulle ringe meg etter røntgen var tatt. De ringte og fortalte at alt av tenner må bort, her var det så ille at tenner har til og med falt ut. Et ganske ille tilfelle slik jeg forstod. De tok det som var igjen på venstresiden, 9 tenner. Operasjonen gikk knirkefritt. Dette var første av det som skulle være to operasjoner. Hun var litt ør etter alt, men like glad på livet. Fikk slappe av noen dager, fikk resept på smertestillende og antibiotika, antibiotikaen for at det skulle gro bedre/raskere til neste operasjon som var 3 uker etter den første.

Så kom operasjon nr 2.. 8 tenner skulle trekkes, og alt ble gjort som sist, bare at denne gangen fikk hun komplikasjoner under operasjonen. De ringer og forklarer hva som skjer, hun hadde en rar pust, det stoppet, men kom tilbake igjen. Da valgte de å avslutte, denne gangen fikk hun trekt 4 tenner og det er da 4 igjen. Noe som er rart, jeg hadde en drøm ca en uke før operasjonen at jeg skulle hente henne etter inngrepet og da hadde de bare trekt halvparten av tennene med vilje for å tjene penger, sanndrømt?:blink: Neida, men alt gikk bra! Da jeg kom for å hente henne begynte hun å puste rart igjen, de tok et kjapt røntgen og fant ikke noe galt. Neste operasjon for å fjerne de siste 4 blir om en 3-4 mnd slik at hun har tid på å komme seg til hektene igjen.

Alt i alt så har det gått fint, vi har hatt en utrolig dyktig veterinær som beroliget meg og oppdaterte meg opp gjennom. Hun fortalte at hun hadde kun opplevd 1 dødsfall gjennom narkose av de 10 årene hun har operert som veterinær.

Også en siste outburst.. Altså, vi har hatt forsikring siden hun kom til oss, men forsikringen dekket nada! Det var ikke mulig å få noe tilbakebetalt fordi det var alt for vanlig med tannsykdommer på mindre hunder, det står sikkert en eller annen plass i kontrakten, men åhh.. fortvilelse.. Hittil har operasjonen kostet litt over 15.000kr, neste og forhåpentligvis siste blir mellom 5 - 7.000kr, da blir det nok en sluttregning på litt over 20.000kr. Heldigvis deler jeg og foreldrene mine regningen på 3.

Nå har hun det bra! Ser at hun er mer leken og bruker munnen mer, litt uvant å være så å si tannlaus med tunga på skakke, men det går seg til.:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det gikk bra med hunden, tross alt :) Jeg tror tannproblemer er et veldig undervurdert og oversett problem på hunder dessverre :/  Kjipt med forsikringa men jeg tror det er ganske vanlig at de ulike selskapene reserverer seg mot 'alt de tror kommer til å koste dem'.. Jeg tror dog ikke alle er like ivrige på å fortelle om disse begrensningene, når forsikringen tegnes..

Håper det går bra med henne framover og lykke til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...