Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man om hunden biter grunnet ressursforsvar?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg har heldigvis bare opplevd en gang, at en hund har prøvd å bite pga ressursforsvar. Det var dogoen over et kjøttbein, ca 11uker gammel. Greit nok, valp som ikke har vokst opp her, visste nok ikke helt hvordan ting fungerer. Men ja, hun fikk en spontan reaksjon. Så visste jeg også at den valpen måtte det jobbes noe med, utover det vanlige at jeg tar mye på valpene når de spiser (aldri ta fra mat, men klappe på dem, ta på hodet, matskål osv - enkel måte å gi forståelse for at maten ikke forsvinner ved fysisk kontakt) Så med henne trente jeg i tillegg en del bytting og slipp, og ressursforsvaret dukket aldri fram igjen.

Hadde derimot en voksen hund gjort det samme? Først og fremst er ikke det en hund som er aktuell for meg å ha. Ut i fra hundens størrelse, ville jeg nok gitt en spontan reaksjon (hadde ikke begynt å krangle med 50 kg feks...) Deretter hadde nok hunden fått en nittedalspokal...

Jeg har forøvrig en hund med ressursforsvar nå også, men *bank i bordet* IKKE ovenfor mennesker! Derimot har hun et ganske psykt forhold til mat, og da hun kom hit 4mnd, kunne hun feks finne på å vokte kjøkkenbenken for de andre bikkjene.Sånt er selvsagt totalt uaktuelt med flere bikkjer. Ikke kan de andre hundene bytte, gi gobiter, lokke eller lure, så her har det vært nulltoleranse fra første stund. Det har hjulpet ca 99%, og de aller fleste matsituasjoner fungerer fint. Ser jeg at hun får "det blikket" så holder det med enkelt tilsnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Men du forutsetter at hunden reagerer rasjonelt og med stigende tegn. 

Jeg har hatt en hund som gikk logrende ifra ene øyeblikket til potensielt bitt på få sekunder hvis hun tolket noe som fare. Hun var egentlig ikke dårlig mentalt, men mye forsvar blant annet. 

Men man kan kanskje heller lære hundene alternativer. Feks hvis min hund knurrer på meg, så ber jeg hunden om å gå unna. Jeg skal ikke trenge å flytte meg, hunden kan trekke seg unna hvis den ikke liker what ever. 

Igjen ingenting om lederskap, men om læring og hvordan jeg vil at en hund skal håndtere situasjoner. Feks sitt istedenfor utaggering i møtesiuasjoner.

Jeg er enig, men hunden kan også ha gått veldig fort fra å gi tydelige tegn til å ikke gjøre det.

Ja, ressursforsvar handler for meg om alternativer. Men egentlig å ikke gi hunden grunn til å forsvare eller ikke gi hunden noe å forsvare. Hvis en hund hadde kommet bort til meg når jeg satt i sofaen og knurret fordi den mente at jeg satt på plassen dens hadde jeg nok bare bedt den gå eller kastet en godbit vekk eller noe. Men knurrer hunden på meg i andre situasjoner, så ville jeg ha flyttet meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

17 minutes ago, simira said:

Dere som mener at her ville dere tatt tak i hunden, lappet til den, satt den skikkelig på plass fysisk osv (ikke som en refleksreaksjon på å bli bitt, men for å straffe hunden) hva mener dere hunden skulle lære av det? Dere har jo antageligvis nettopp bekreftet ikke bare må hunden faktisk passe på ressursen sin, ikke bare truer du den med å ta fra den (slik hunden opplever det) men den får bank også?

Poenget er at det er en refleksreaksjon på å bli bitt. Fremfor å trekke til meg hånda så lapper jeg til den, jeg blir forbanna når de biter meg, jeg. Selvsagt har jeg ikke bekrefta at hunden må passe på ressursen sin, jeg har bekrefta at den ikke har lov å bite meg. Hvordan bikkja oppfatter det der og da er forøvrig revnende likegyldig, i det den biter meg er vi ikke lenger i en treningssituasjon på hvor nære jeg får lov til å gå tingen den mener er dens, da er vi i en situasjon den lærer at det gjør vondt å bite meg - og det er helt greit for meg at bikkja lærer det. 

17 minutes ago, simira said:

Det er jo en utrygghet på at den får ha tingene sine i fred og at du respekterer hunden. Jeg ville ikke vært skrekkelig bekymret for å få en hund som biter folk i hytt og pine for å få viljen sin om den én gang opplever at man trekker seg unna fordi den biter. Eller mener du at hvis man blir stående over hunden, straffer den, eller tar fra den det den forsvarer, at det er mindre sannsynlig at den biter neste gang?

Jeg tar sjeldent fra hundene mine noen ting som helst, så sant det ikke er farlig for de å ha det. Jeg går aldri inn i en konflikt om jeg har et annet valg. Ser jeg tendenser til ubehag/utrygghet hos hunden når den har noe, så trener jeg på det - det er derfor jeg ikke har hunder som har ressursforsvar ovenfor mennesker. Jeg står ikke over hundene mine, jeg prøver ikke å dominere de, jeg truer de ikke fysisk. 

3 minutes ago, simira said:

Litt av poenget er at dette er et problem du ikke løser der og da, uansett hvordan du håndterer den gitte situasjonen. Jeg ville nok kastet en neve godbiter eller noe som er bedre enn griseøre litt unna døra i det gitte tilfellet. Problemet løser jeg senere, over tid, med trening.

Nei, det er nettopp det som er poenget, det er ikke et problem du løser der og da. Og kommer det så overraskende på meg at bikkja faktisk prøver å bite meg, så har jeg neppe godbiter eller noe som er bedre enn et griseøre tilgjengelig. Det er ikke en "trene på ressursforsvar"-situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Uno bet oss bet han fordi han var redd. Det hadde virkelig ikke hjulpet å lappe til ham i den situasjonen, da ville han blitt enda reddere. Det ser jeg jo nå, når jeg jobber så mye med å bygge tillit mens gubben ikke har forandra sine taktikker. Uno er tryggere på meg enn på ham, han trenger ikke være redd for hvordan jeg reagerer.

Mange vil sikkert si det er helt bortkastet at jeg bruker tid på å ta fra ham ting. For meg er det ikke det, fordi jeg vil at hunden skal stole på meg. Han skal da også kunne stole på at jeg ikke blir sint, at han ikke trenger å føle seg redd eller truet, og at det alltid kommer noe bedre som erstatning for det han vokter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

De gangene Uno bet oss bet han fordi han var redd. Det hadde virkelig ikke hjulpet å lappe til ham i den situasjonen, da ville han blitt enda reddere. Det ser jeg jo nå, når jeg jobber så mye med å bygge tillit mens gubben ikke har forandra sine taktikker. Uno er tryggere på meg enn på ham, han trenger ikke være redd for hvordan jeg reagerer.

Mange vil sikkert si det er helt bortkastet at jeg bruker tid på å ta fra ham ting. For meg er det ikke det, fordi jeg vil at hunden skal stole på meg. Han skal da også kunne stole på at jeg ikke blir sint, at han ikke trenger å føle seg redd eller truet, og at det alltid kommer noe bedre som erstatning for det han vokter.

Jeg har ikke lest alle innleggene her i tråden , så det er mulig jeg har gått glipp av noe . Men å bite av redsel og å bite for å forsvare noe, er to forskjellige ting som jeg ser det. Å straffe en redd hund, oppnår man  ingenting  med, annet enn å skremme hunden ytterligere. 

Jeg har aldri hatt hunder som har noe utpreget ressursforsvar ovenfor meg, ene tispa mi er skikkelig kveldstrøtt og liker ikke å bli forstyrret på kveldstid. Da kan hun murre hvis jeg skal sitte der hun ligger. Vil jeg sitte der, så blir hun dyttet ned,uten  noe videre om og men og det er det. Hvordan jeg hadde reagert om hun hadde bitt meg, er litt vanskelig å forutsi, antagelig hadde jeg blitt en smule sinna og lappet til henne. 

Når det gjelder ressursforsvar over mat/godbiter, har jeg ikke opplevd det, annet enn en veldig svak protest fra noen, hvis jeg har tatt noe i fra den angjeldende hunden. Jeg 'trener' aldri på slikt og de eneste gangene jeg tar noe fra dem, er visst  det er noe som er skadelig eller noe jeg ikke vil ha ødelagt. Jeg tror en hel del har 'trent' ressursforsvar på hunden, i god tro..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ressursforsvar på begge mine. Den ene mildt og den andre moderat. Jeg tenker det er naturlig for dem, men samtidig skal jeg kunne ta fra dem hva som helst, når som helst. Så jeg prøver å forebygge og han med mest ressursforsvar aksepterer at jeg tar fra ham leker og godbiter, men i forhold til andre kan han bli ufin. Jeg synes ikke det er ok med sur knurring, og han får ALDRI vinne en cm på det. Så mulig han setter tennene i meg en dag og da er det godnatt. Men så langt har han gitt etter for mine krav selv om vi har "diskutert" en del, og det får han selvsagt belønning for. 

Han som er litt mildere er enkel å jobbe med og lettere å belønne ved forebygging. Dermed er ikke ressursforsvaret hans et reelt problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Smartingen skrev:

Jeg er enig, men hunden kan også ha gått veldig fort fra å gi tydelige tegn til å ikke gjøre det.

Ja, ressursforsvar handler for meg om alternativer. Men egentlig å ikke gi hunden grunn til å forsvare eller ikke gi hunden noe å forsvare. Hvis en hund hadde kommet bort til meg når jeg satt i sofaen og knurret fordi den mente at jeg satt på plassen dens hadde jeg nok bare bedt den gå eller kastet en godbit vekk eller noe. Men knurrer hunden på meg i andre situasjoner, så ville jeg ha flyttet meg.

Du hadde gitt hunden en godbit hvis den knurret på deg i sofaen? 

Du har neppe rottis du eller? :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Krutsi skrev:

Du hadde gitt hunden en godbit hvis den knurret på deg i sofaen? 

Du har neppe rottis du eller? :P 

Jeg hadde fått vekk hunden. Nei, har kanskje ikke rottis, men nåværende er på 40kg og forrige på 45kg, så det er likevel ikke hunder jeg bare kunnet skyve vekk mens de glefset og skapte seg...

Men igjen, hvis ressursforsvaret hadde blitt så ille at man ikke kunne "ta ting først" uten at hunden kom og begynte å knurre/forsvare, ja da måtte jeg ha tenkt ut noe lurt. Og da blir det å ikke gi hunden mulighet til å forsvare det samtidig som man trener på dette. Da hadde jeg ikke hatt hunden i stuen når jeg ville i sofaen uten at den kunne en skikkelig ned kommando og gå og ligg på plassen din - kommando.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min unghund på 7mnd kom i hus som 8 uker og med ett matforsvar jeg aldri har vært bort i. Det tok både meg og min voksne hund på senga :P Normalt forer jeg hundene i samme rom men han her fikk spise i eget rom i starten. Når han roet seg med det så fikk han spise med åpen dør til resten av huset, når han roet seg med det så flytta jeg skålen i samme rom som den voksne sin. Jeg tok lærdom av hvordan min voksne hund håndterte valpens matforsvar og føler at hun gjør det riktig så derfor har jeg også brukt hennes metode som går på å aldri presse valpen.
Jeg har også kjørt mye bytting for å unngå at han stikker om han finner noe han ikke skal ha. Bytting har jeg lyktes 100% med, han kommer villig og bytter. Jeg belønner han vekk fra det han har byttet vekk og slik blir det ikke hans lenger. Hundene spiser i samme rom nå og de sleiker hverandres skåler når de har spist ferdig. De første ukene tillot han ikke at den voksne hunden gikk bort til den tomme skåla hans. Hun respekterte det og han ble trygg. Han kan også få godbit fra samme hånd, noe som også ikke gikk i starten. 

Det er fortsatt en par situasjoner som vi jobber med og det ene er når de får rå bein. Der har han stor radius på hvor nær den andre hunden kan være. Det samme gjelder meg. Der har jeg kommet så langt at han tåler at vi er i nærheten. Jeg er ikke i tvil om måten vi går frem er det beste for han og for omgivelsene. Det kan komme en dag da noen går for nære og da skal han være trygg på at det går helt fint og ingen vil ta det han spiser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...