Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund, hva bør og kan jeg gjøre i forhold til oppdretter?


Avokado1
 Share

Recommended Posts

 Blenheimtispa mi blir 3 år i september. Kjøpte henne av oppdretter for 10.000 i fjor sommer, 22 mnd gammel. Hun hadde sitt første smerteanfall hos oss (som vi har vært vitne til) i juli/august måned, og har hatt bortimot 6-8 stk siden da. Smerteanfallet går ut på at hun hyler og piper høyt i et halvt minutt +/-, helt utrøstelig, vi kan bare "lindre" det ved å vise at vi er der og lar henne støtte seg på oss om hun vil. Etter anfallet er hun 100 % seg selv igjen. Hun viser ingen andre symptomer på syngromyelia, men jeg og veterinæren er enig i at det er det mest logiske diagnosen - uten å ha satt en diagnose. Vi bor over 1 døgn med kjøring unna nærmeste mr-scan for hunder, så det er ikke aktuelt. (Hun er ikke begeistret for lenge bilturer, jeg har ikke sertifikatet selv, og fly er ikke aktuelt.) 

 

Og det jeg egentlig skulle be om tips om: Hva gjør jeg i forhold til oppdretter? Jeg har ikke tatt kontakt med henne angående dette enda, men tror jo det er en relevant sak for henne å bli informert om. Problemet mitt er at jeg har hørt i ettertid av kjøpet at hun er litt kjent i hundemiljøet her for å være litt arogant (naiv?) for sykdommene en cavalier kan være ekstra utsatt for. Type mene at hennes hunder aldri har fått påvist di typiske sykdommene. Men å ikke ha fått de påvist er jo ikke det samme som å være 100 % friske.... 

Problem nr 2 er at jeg mistenker at hun har merket sykdommen på vår tispe også før hun bestemte seg for å selge henne - og at det er den egentlige grunnen for salget. Jeg har bare vanskelig for å tro at hun gikk fra 0 anfall i året til 6-8 stk hos oss, + grunn nevnt over forverrer den mistanken. 

Til tross for dette er jeg en ganske konfliktsky person i virkeligheten, og ser ikke for meg at jeg tør "anklage" henne for noe. Jeg vil heller aldeles ikke "levere tilbake" tispa vår eller noe som helst i den duren. Men jeg syns 10.000 kroner er et stort beløp for en (syk) hund som vi neppe får ha så voldsomt mye lengre. (Perspektiv: hun tar 16.000 for en frisk valp nå, og for 10 år siden -ish- betalte mine foreldre 10.000 for en valp med navlbrokk. Nå har jeg ingen kjennskap til hva dette har å si, men har skjønt at navlbrokk gjør at en ikke kan bruke hund i utstilling og dermed heller ikke i avl.)

Beklager at dette ble langt, og takk til alle som gidder å lese :icon_redface: Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter er seriøs vil h*n nok veldig gjerne vite det, sånn at foreldredyr og søsken eventuelt kan tas ut av avl. Er foreldrene scannet? Jeg tenker jo at man har et ansvar som kjøper også for å forsikre seg om at relevante tester er gjort, spesielt når det er snakk om en rase som har såpass store helseutfordringer.

Hunden din må scannes, det er ikke noe å lure på engang. Så det må du faktisk bare finne en løsning på. Først og fremst for å utelukke andre sykdommer, f.eks. PSOM som kan ha noen av de samme symptomene som SM, men som det med riktig behandling er mulig å bli helt frisk av. Dessverre synes jeg det du beskriver høres mest ut som SM, og da må det vurderes om hunden kan få et godt liv på medisiner. Dette er ikke en sykdom du lar hunden gå med ubehandlet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har en diagnose ville jeg ha sendt inn diagnosen fra veterinær til raseklubben i Norge og Sverige sammen med en kopi av stamtavlen til hunden. På den måten om oppdrettere av ukjent årsak ikke bryr seg, eller bryr seg om deg personlig-men fortsatt ikke velger informere andre, så sitter avlsrådene med informasjon om hunden din og dens foreldre med tanke på videre avl av samme slekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du?  Det begynner å bli endel muligheter for MR-scanning i norge nå. 

Men dette må du si fra om, og dette må diagnostiseres skikkelig. Dette kan ikke gå ubehandlet. Er det SM så er det svært smertefullt og hun har antakeligvis mye smerter hun ikke gir utrykk for også. Er det noe annet så kanskje det kan behandles og hun kan bli smertefri. 

Fryktelig trist å høre om hunden din, jeg har selv mista to hunder til SM/CM og unner ingen å gå gjennom det :(  :hug: 

Ps. Navlebrokk har ingenting å si for utstilling/avl så lenge det er lite og ikke plager hunden, da kan det opereres. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Hvor bor du?  Det begynner å bli endel muligheter for MR-scanning i norge nå. 

Men dette må du si fra om, og dette må diagnostiseres skikkelig. Dette kan ikke gå ubehandlet. Er det SM så er det svært smertefullt og hun har antakeligvis mye smerter hun ikke gir utrykk for også. Er det noe annet så kanskje det kan behandles og hun kan bli smertefri. 

Fryktelig trist å høre om hunden din, jeg har selv mista to hunder til SM/CM og unner ingen å gå gjennom det :(  :hug: 

Ps. Navlebrokk har ingenting å si for utstilling/avl så lenge det er lite og ikke plager hunden, da kan det opereres. 

Jeg bor i Nordland, og finner ingen oversikt som viser at det er muligheter her eller i Troms... Nærmeste jeg har funnet er Trondheim. 

Hun er jo en ganske nervøs hund, liker ikke "skikkelige menn", bråe bevegelser og lyder, og barn er bare interessant når de har mat i hendene :P Men hun elsker folk sånn ellers. Men har hatt mistanker om at personligheten hennes er påvirket av smertene ja... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Avokado1 said:

Jeg bor i Nordland, og finner ingen oversikt som viser at det er muligheter her eller i Troms... Nærmeste jeg har funnet er Trondheim. 

Hun er jo en ganske nervøs hund, liker ikke "skikkelige menn", bråe bevegelser og lyder, og barn er bare interessant når de har mat i hendene :P Men hun elsker folk sånn ellers. Men har hatt mistanker om at personligheten hennes er påvirket av smertene ja... 

Desverre har du nok rett i at dere må til trondheim :(

Hunder er, desverre, ekstremt gode på å skjule smerte, spesielt kronisk smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden?

Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.9.2017 at 8:35 PM, Malamuten skrev:

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden?

Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Ja, det var noe i form av tilbakebetaling beløpet tilsvarende mr undersøkelsen og reisekostnader jeg tenkte. Dog, det vil nok nesten samle seg opp til å bli hele summen av hunden, så jeg tror ikke det vil la seg gjøre helt. Men deler forventer jeg nærmest.
(Tog er et alternativ på deler av reisen, men man må uansett kjøre en god strekning før vi kommer til nordligste og nærmeste togstasjon :sweat: )

Pluss, i skrivende øyeblikk kom jeg på at vi ikke foretok noe navnendring på tispa i systemet, kun en liten kjøpskontrakt. Har dette noe å si hvis det blir uvennskap? - som jeg så klart ikke håper på og helt egentlig tror, men er greit å være forberedt. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Avokado1 skrev:



Pluss, i skrivende øyeblikk kom jeg på at vi ikke foretok noe navnendring på tispa i systemet, kun en liten kjøpskontrakt. Har dette noe å si hvis det blir uvennskap? - som jeg så klart ikke håper på og helt egentlig tror, men er greit å være forberedt. 
 

Har du ikke fått stamtavlen eller etter eier skjema med en kode på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, JeanetteH skrev:

Har du ikke fått stamtavlen eller etter eier skjema med en kode på?

Har ikke fått stamtavle, men vi gikk fort gjennom den ved overtakelse. Kjøpeavtalen inneholder info om hund; registreringsnr i NKK og chipnr. Pass. Regnr på mor og far. Sidenotat: "Hunden selges som kosehund og skal ikke avles på, derfor selges til redusert pris." Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Avokado1 skrev:

Har ikke fått stamtavle, men vi gikk fort gjennom den ved overtakelse. Kjøpeavtalen inneholder info om hund; registreringsnr i NKK og chipnr. Pass. Regnr på mor og far. Sidenotat: "Hunden selges som kosehund og skal ikke avles på, derfor selges til redusert pris." Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

Helt alvorlig så tror jeg ikke du står som offisiell eier på hunden din da. Det høres ikke ut som det er foretatt noen omregistrering hos NKK. Og vil tro chipen på hunden er registrert på forje eier om du søker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Avokado1 skrev:

I fjor, mener du?

Stemmer. Det fantes retningslinjer, men ingen krav eller regler for avl. Man kunne med andre ord avle på hva som helst (noe mange også gjorde), uavhengig av for eksempel helse eller utstillingsresultater.

Red: Noen av retningslinjene ble endret til krav på årsmøtet i år, men det gjelder ikke utstillingsresultater ser jeg nå. Det ligger fortsatt under retningslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

På det tidspunktet du kjøpte hunden fantes det ikke noe krav til utstilling for avl.

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

Nei for all del, avgjørelsen om at denne hunden ikke skulle gå i avl var nok veldig god :) Men dersom forklaringen til kjøper var at hunden ble solgt fordi den ikke kunne brukes i avl pga. manglende premiering er jo ikke det sant. Det finnes relativt store cavalier-oppdrettere her i landet som av ulike årsaker ikke stiller ut i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Nei for all del, avgjørelsen om at denne hunden ikke skulle gå i avl var nok veldig god :) Men dersom forklaringen til kjøper var at hunden ble solgt fordi den ikke kunne brukes i avl pga. manglende premiering er jo ikke det sant. Det finnes relativt store cavalier-oppdrettere her i landet som av ulike årsaker ikke stiller ut i det hele tatt.

Hvis OPPDRETTER har krav om utstillingspremiering til hundene han/hun bruker i avl, så er det jo sant. :) Det vet vi jo ikke. Mange oppdrettere har langt høyere krav til sine avlsdyr enn det raseklubben har (og takk for det, sånn apropos). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hvis OPPDRETTER har krav om utstillingspremiering til hundene han/hun bruker i avl, så er det jo sant. :) Det vet vi jo ikke. Mange oppdrettere har langt høyere krav til sine avlsdyr enn det raseklubben har (og takk for det, sånn apropos). :)

Jeg synes det blir feil å si at hunden ikke kan brukes i avl pga. manglende utstillingspremiering. Vedkommende kunne heller ha sagt at h*n ikke ØNSKER å bruke hunden i avl på et sånt grunnlag, ikke at den ikke KAN brukes i avl. For det kan den jo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.9.2017 at 9:35 AM, Tuvane skrev:

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stella skrev:

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Og jeg skal innrømme at det var min første tanke og, men det er en ganske heftig anklage mot noen som ikke er her og kan svare for seg.

Uansett hva grunnen er så går i alle fall ikke tispa videre i avl, og det er vel egentlig det viktigste her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.9.2017 at 9:19 AM, Stella skrev:

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Dette er også min mistanke, da oppdretter har drevet med rasen i over 20 år og er hjemme med hundene bortimot 24/7, så jeg har vanskelig for å tro at hn ikke har merket noe til amerteanfallene. Som sagt, jeg finner det usannsynlig at hun fikk sitt første anfall 1,5-2 mnd etter vi overtok henne og deretter har hatt regelmessig en gang i mnd til en gang hver annen mnd. 

Men det er ikke noe jeg vil anklage henne for når alt kommer til alt, men jeg vil nok aldri stole på at denne oppdretteren driver på i rasens beste lengre, tross i all premieringen til hundene hennes... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...