Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund etter lemen! Noen tips til en kvalm hundeeier?


Recommended Posts

Skrevet

Minstemann - Iba, en engelsk springer spaniel tispe på snart 7 måneder, har oppdaget meningen med livet: jakt på og spising av mus og lemen. Vi har vært på en tre dagers fjelltur i helgen, og jeg anslår at hun har minst 20 stk på samvittigheten, og har spist ca halvparten av dem :x. Ja, jeg har jo skaffet meg en jakthund, men da hadde jeg helst i tankene at hun skulle være støtende fuglehund :PHun er lynkjapp og konstant på søk. Etter endel kvalmende episoder, hvor det toppet seg under lunsjpausen da hun tok seg en liten runde og kom tilbake med halvparten av en lemen i kjeften, med tarmene ute....ja, for hun liker aller best å tygge i nærheten av oss (knase, knase, lukte høgg....), da ble det langline og frihetsberøving for lille vakre. Ikke det at det hjalp særlig; feks på vei ned til vannet for å pusse tenner om morgenen, i halvannen meters bånd; jafs!!!!

Vi har i tillegg en engelsk springer spaniel tispe (Milli) på 2 1/2 år som frem til denne helgen ikke hadde opplevd denne nye meningen med livet. Men sannelig våknet også hennes jaktinstinkt opp, og vi endte opp med å måtte ha de begge i line for å unngå lemenfråtsing hvert 5. minutt. La oss si det slik: uansett har lemenbestanden på Folgefonnhalvøya blitt desimert kraftig etter at mine to har vært der i helgen...

Misforstå meg rett; jeg synes det er herlig å se at det bor et jaktinstinkt i lilletøtta (og brått har dukket opp hos Milli), men hadde jo primært ønsket at det var rettet mot søk av fugl! Jeg aner pittelillte granne håp da hun støtet opp en lirype i helgen, og iallefall de 10 neste minuttene helt tydelig var på søk etter fuglevitring og ikke på lemenjakt.

Men greia er; må jeg heretter belage meg på smågnagermassakre hver gang jeg går i fjellet, for ikke å snakke om å puste inn lemenspisingånde i teltet om natten? Eller er det håp om å kunne trene det bort? Vil det etterhvert som hun får flere fugleerfaringer bli mer attraktivt for henne å søke etter vitring på fugl enn å gå på smågnagerjakt?

Hva er deres erfaringer? Hiv på med livreddende tips!!!!!!:blink:

Skrevet

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Skrevet

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Skrevet
47 minutter siden, MonicaT skrev:

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Takk for svar!!! Da vet jeg iallefall at jeg ikke er alene om dette :ahappy: Det er litt trøst i det og... Jeg håper på at det er leeeeeenge til nesten lemenår, og tenker at jeg skal hindre dem resten av denne sesongen i å gå bananas i lemenfråtsing.

Vi gleder oss til november, for da kommer rugdene. Skal se om jeg klarer å få frem meldingen om at de er FUGLEhunder og ikke smågnagerlystmordere:blink:

Skrevet

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta .... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp .... luringen. 

Skrevet

 

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta ... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp ... luringen. 

Du aner ikke hvor godt det er å høre om andre som opplever dette også:blink: En lemen eller to skal jeg jo klare, men når det skjer hvert 5. minutt over flere dager, gjør det noe med gleden over å gå i fjellet. Når du er vant til å kunne gå med hunden løs på fjellet, med en innkalling sikker som banken.... og så forandrer plutselig hun på 2 1/2 personlighet fra å tusle ca 5 meter fra oss, til å løpe frenetisk i 12 timer på evig jakt etter lemen..

Vel, vel, trøsten får være at ingen av dem hadde dødd med det første om de måtte klare seg alene i fjellet....

Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis du får noen gode tips, så del dem gjerne :P Mine er noen råtasser, selv med 1 meter kort bånd. For lemenene skal jo selvsagt komme opp på stien og yppe :sleep:

Det er nettopp i denne tråden jeg tenker at alle de gode tipsene skal komme i overflod :D Og de smådyra; de eier jo ikke overlevelsesinstinkt: må absolutt løpe rett på stien (sakte), samtidig som de lager lyd. For ikke å snakke om at de ikke har vett til å holde seg i ro på gjemmestedet sitt...

Forresten: bør det gis markkur etter den durabelige lemenfesten? Avføringen nå til dags er mildt sagt innholdsrik med pels og knokler....

  • Like 1
Skrevet

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Mannen min går på rypejakt. Jeg jakttrener dem. Vi jobber med søk, apportering på land og vann. Går også opp til prøver. Noe av det viktigste hos springer spanielene er at de skal ha et mykt grep om viltet, og absolutt ikke punktere eller spise på det. Derfor blir jeg jo ikke sååååå blid når jakta blir så selvstendig at hunden som skal jobbe ETTER skudd, tar hele kladeisen selv:shocked:

Tarmer og tygging sånn 1 meter fra lunsjspising - med dertil kvalmende lukt - er ingen høydare nei, selv ikke for den jaktende mannen.

Ellers: takk for tipset...joda, har nok desverre vært borti å gå på telttur med hund som har funnet menneskelige etterlatenskaper..men jeg er et sammensatt menneske som fortsatt kjenner at både det og lemenspising en masse er gufne greier :x

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Lær inn en ****** god "neeeei!! Slipp!! Ikke rør!!" ..

Den setningen er dog noe sensurert, men har reddet meg masse :lol: men man må være konsekvent og fokusert da..  

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga....jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt....jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg ler veldig av det i ettertid, men jeg tipper uttrykket mitt da hun gjorde det første gang var ganske ubetalelig kan man si. Og språket som fulgte med egner seg veldig dårlig på trykk:lol:
Og ja, selvsagt måtte hun spy dem opp i senga... *grøsse*
Mora hennes gjorde det samme, så det var visst en familietradisjon:x

Men en nettingmunnkurv er kjekk å ha altså. Hunden kan jo fortsatt løpe, pese og snuse, men ikke spise fjellsnacksen. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mye ekkelt jeg kunne delt her, både av historier og bilder. :lol: Jeg og bikkjene har holdt regelmessige vannrottemassakrer i alle år og har vel fått se det meste. Det er ikke lekkert. Er du ikke så heldig at du bare har en sluker en gang, blir det blod, gørr og innvoller over alt. Synes ikke det lukter så mye da, har aldri merket noe til rotteånde. :P

Nå har jo jeg fremmet dette, så kan ikke klage på at bikkjene er opphengt i det, men vet andre har (ikke selvforskyldte) problemer med dette. For å bryte et slikt mønster er det nok lurt å la hunden få minst mulig erfaring med å ta gnagere. Det er veldig selvforsterkende når de får fange og avlive byttet selv. Jakt heller i områder med lite lemen og hold hunden koblet i områder det er mye.

Tispeskinnet mitt ble aldri dårlig forøvrig. Selv med relativt stort konsument kom alt ut i riktig ende. Var ikke akkurat begeistret da jeg innså at dette var noe som ville vedvare, men på et tidspunkt slutter man bare å kjenne på kvalmen og trøster seg med at den i det minste er billig i drift. 
:sleep:
Hannen derimot, hadde ikke mage for sånt. Han spiste bare noen få i hele sitt liv han, hans første glemmer jeg aldri. Herr kjekk, stolt og gjerrig hadde fanget ei feit jordrotte (jyplingens andre, for øvrig) helt på egen hånd og måtte vise mor, - ingen bedre plass å gjøre det enn inne der mor satt og spiste kake. Mor ble, overraskende nok, ikke særlig begeistret :icon_confused:. Da mor ikke var hjemme i eget hus og ville unngå griseri, leide hun ham ut og ... hun ba om noe så absurd som å få den! Så for at Herr Gjerrig med stor G ikke ville dele, å grave den ned var jo ikke trygt nok nå lenger, bestemte han seg for å gjemme den et sted ingen ville få tak i den. :rolleyes: Historie kort: en mage i ulage, den store spyfesten med en rekke ufrivillige deltagere tok virkelig av, selvsagt ikke i mors eget hus en gang, mor stotret ut beklagelser mens hun tørket rottemor og de 8 fostrene opp fra stuegulvet, for så å aldri bli invitert tilbake ever igjen. Moralen i historien er at "slipp" kan gå begge veier om du har rette idiotbikkje. :sleep:

  • Like 6
Skrevet

CrazyTerrierLady; :thumbs: Skulle GJERNE vært flue på veggen ved det besøket! :D

25 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

Div. andre herligheter?  Sånn typ; ringer på døra hos Krutsi; Nabo; 'Har du sett Pusi/Lille Fluffe? Hen var nettopp i hagen' Krutsi; ' Eh..neeii, er den borte? Det var da rart..' 

  • Like 1
Skrevet

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Skrevet
Akkurat nå, Zappa skrev:

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Ja, forutsatt at de faktisk har jaktlyst, egenskaper og skjønner hva de egentlig er laget for, da :D

Sikkert noen som fortsetter med smågnagere livet ut...

  • Like 2
Skrevet

Trenger ikke jakthund for ekle opplevelser meg gnagere. Bulldoggen her spiser overkjørte gnagere :x Skogsveien vi går oftest er full av overkjørte gnagere som er går i ett med veien og voffen gomler fort! Rekker kun å se beina dingle ut av kjeften. Æsj. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...