Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund etter lemen! Noen tips til en kvalm hundeeier?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Minstemann - Iba, en engelsk springer spaniel tispe på snart 7 måneder, har oppdaget meningen med livet: jakt på og spising av mus og lemen. Vi har vært på en tre dagers fjelltur i helgen, og jeg anslår at hun har minst 20 stk på samvittigheten, og har spist ca halvparten av dem :x. Ja, jeg har jo skaffet meg en jakthund, men da hadde jeg helst i tankene at hun skulle være støtende fuglehund :PHun er lynkjapp og konstant på søk. Etter endel kvalmende episoder, hvor det toppet seg under lunsjpausen da hun tok seg en liten runde og kom tilbake med halvparten av en lemen i kjeften, med tarmene ute....ja, for hun liker aller best å tygge i nærheten av oss (knase, knase, lukte høgg....), da ble det langline og frihetsberøving for lille vakre. Ikke det at det hjalp særlig; feks på vei ned til vannet for å pusse tenner om morgenen, i halvannen meters bånd; jafs!!!!

Vi har i tillegg en engelsk springer spaniel tispe (Milli) på 2 1/2 år som frem til denne helgen ikke hadde opplevd denne nye meningen med livet. Men sannelig våknet også hennes jaktinstinkt opp, og vi endte opp med å måtte ha de begge i line for å unngå lemenfråtsing hvert 5. minutt. La oss si det slik: uansett har lemenbestanden på Folgefonnhalvøya blitt desimert kraftig etter at mine to har vært der i helgen...

Misforstå meg rett; jeg synes det er herlig å se at det bor et jaktinstinkt i lilletøtta (og brått har dukket opp hos Milli), men hadde jo primært ønsket at det var rettet mot søk av fugl! Jeg aner pittelillte granne håp da hun støtet opp en lirype i helgen, og iallefall de 10 neste minuttene helt tydelig var på søk etter fuglevitring og ikke på lemenjakt.

Men greia er; må jeg heretter belage meg på smågnagermassakre hver gang jeg går i fjellet, for ikke å snakke om å puste inn lemenspisingånde i teltet om natten? Eller er det håp om å kunne trene det bort? Vil det etterhvert som hun får flere fugleerfaringer bli mer attraktivt for henne å søke etter vitring på fugl enn å gå på smågnagerjakt?

Hva er deres erfaringer? Hiv på med livreddende tips!!!!!!:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, MonicaT skrev:

Jeg har samme problem med mine. Er det masse lemmenog lite fugl så skifter de fort over til lemmen. Nå er det heldigvis ikke masse lemmen vært år. De blåser i om jeg skriker (og evt tar de fysisk også). Jeg pleier å koble om det blir masse lemmen (men da finner en ike fugl heller) Prøv å se om du får trent/jaktet noe steder hvor det er mindre lemmen.

Vet at noen har tatt lemmen og helt på tabasco etc og at hunden dermed får litt ubehag/ekkel smak. Men om det fungerer vet jeg ikke.

 

Takk for svar!!! Da vet jeg iallefall at jeg ikke er alene om dette :ahappy: Det er litt trøst i det og... Jeg håper på at det er leeeeeenge til nesten lemenår, og tenker at jeg skal hindre dem resten av denne sesongen i å gå bananas i lemenfråtsing.

Vi gleder oss til november, for da kommer rugdene. Skal se om jeg klarer å få frem meldingen om at de er FUGLEhunder og ikke smågnagerlystmordere:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta .... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp .... luringen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Du er ikke alene nei. Har mange lemmen historier :P Toya, min første hund spist sykt mange lemmen. Hun la på seg på jakta ... husker hun drev med det og jeg brølte og stormet bort til henne. Da hadde hun en i munnen og jeg sa slipp. Hun bare stirret på meg. Gav kommandoen på nytt og der var som hun viste at jeg ikke hadde lyst til å pelle ut en sprellende lemmen fra kjeften hennes. Så da stod vi der før hun bare tygde og delte den i to. Svelget sin del. Skikkelig koselig...

Amigo elsket å løpe så han koblet jeg om han begynte å tulle med lemmen. Det var straff for han. Han tok riktignok ikke så mange men lell. Husker han da tok en lemmen i farta mens han løp ... luringen. 

Du aner ikke hvor godt det er å høre om andre som opplever dette også:blink: En lemen eller to skal jeg jo klare, men når det skjer hvert 5. minutt over flere dager, gjør det noe med gleden over å gå i fjellet. Når du er vant til å kunne gå med hunden løs på fjellet, med en innkalling sikker som banken.... og så forandrer plutselig hun på 2 1/2 personlighet fra å tusle ca 5 meter fra oss, til å løpe frenetisk i 12 timer på evig jakt etter lemen..

Vel, vel, trøsten får være at ingen av dem hadde dødd med det første om de måtte klare seg alene i fjellet....

Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis du får noen gode tips, så del dem gjerne :P Mine er noen råtasser, selv med 1 meter kort bånd. For lemenene skal jo selvsagt komme opp på stien og yppe :sleep:

Det er nettopp i denne tråden jeg tenker at alle de gode tipsene skal komme i overflod :D Og de smådyra; de eier jo ikke overlevelsesinstinkt: må absolutt løpe rett på stien (sakte), samtidig som de lager lyd. For ikke å snakke om at de ikke har vett til å holde seg i ro på gjemmestedet sitt...

Forresten: bør det gis markkur etter den durabelige lemenfesten? Avføringen nå til dags er mildt sagt innholdsrik med pels og knokler....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg er mest nysgjerrig jeg.. Du skal altså bruke hundene til rypejakt? Hvem er det som skal avlive skadeskutte fugler og hvem skal flå og gjøre til rypene etterpå? Hvis du syns tarmer som henger ute og tygging på lemen er æsj? :D

Mitt tips som sikkert ikke blir godt mottat..:P La hundene få tilgang til menneskelige etterlatenskaper..Etter at de både har spist og rullet seg i svineriet, så garanterer jeg at lemenspising blir bare blåbær.. 

Mannen min går på rypejakt. Jeg jakttrener dem. Vi jobber med søk, apportering på land og vann. Går også opp til prøver. Noe av det viktigste hos springer spanielene er at de skal ha et mykt grep om viltet, og absolutt ikke punktere eller spise på det. Derfor blir jeg jo ikke sååååå blid når jakta blir så selvstendig at hunden som skal jobbe ETTER skudd, tar hele kladeisen selv:shocked:

Tarmer og tygging sånn 1 meter fra lunsjspising - med dertil kvalmende lukt - er ingen høydare nei, selv ikke for den jaktende mannen.

Ellers: takk for tipset...joda, har nok desverre vært borti å gå på telttur med hund som har funnet menneskelige etterlatenskaper..men jeg er et sammensatt menneske som fortsatt kjenner at både det og lemenspising en masse er gufne greier :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Lær inn en ****** god "neeeei!! Slipp!! Ikke rør!!" ..

Den setningen er dog noe sensurert, men har reddet meg masse :lol: men man må være konsekvent og fokusert da..  

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Lemen er guds gave til hundene tror jeg:lol: Selv mine søte små gjeterhunder kjenner villdyret våkne når de kommer over lemen.
Mus, kanin og andre smågnagere lever trygt, men lemen... Oi oi...
Ganzie var en hund som aldri jaktet på noe, hun var helt trygg på nyfødte kaninunger, fugleunger og generelt var alt vilt trygt for henne.
Men når det var lemensesong, da endret bikkja helt modus, og skjødehunden ble til ulv. Hun gikk ut i systematiske søk, og hun gadd ikke avlive lemenet engang, hun bare kastet de stakkars dyrene opp i luften og svelget dem hele på vei ned. Sprellende og levende:fear:
Så hun fikk ikke lov å gå utenfor stiene når det var lemensesong, men selv da hendte det jo mer enn en gang at lemenjævlene bare måtte løpe bort til bikkja. Det var jo ikke så lurt:lol:
Problemet var jo at sånn ca halvparten av de lemenene hun spiste kom jo gjerne opp igjen. Hele. Midt på natta. I senga mi:x Følelsen av å snu seg i søvne og rulle seg over en halvfordøyd, klissete og kald lemen er i grunn ganske ubeskrivelig:aww:

Du ville ha råd? Munnkurv brukte jeg på Ganzie i perioder i de verste lemenårene, da slapp jeg å være på vakt hvert sekund, og på Inya fungerer "***** i *******, slipp!!!!" ganske bra:aww:

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga....jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt....jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg ler veldig av det i ettertid, men jeg tipper uttrykket mitt da hun gjorde det første gang var ganske ubetalelig kan man si. Og språket som fulgte med egner seg veldig dårlig på trykk:lol:
Og ja, selvsagt måtte hun spy dem opp i senga... *grøsse*
Mora hennes gjorde det samme, så det var visst en familietradisjon:x

Men en nettingmunnkurv er kjekk å ha altså. Hunden kan jo fortsatt løpe, pese og snuse, men ikke spise fjellsnacksen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Zappa skrev:

Note to self: jobbe som en ******** å sikre slippkommandoen ytterligere:D

Det er stygt å le, men jeg kan ikke annet...."kaste dyrene opp i luften og svelge dem hele":blink: Og det at de kom opp igjen i senga...jeg hadde et slik øyeblikk denne helgen hvor jeg i teltet våknet to om natten av at Iba brakk seg over ansiktet mitt...jeg klarte heldigvis å få opp glidlåsene og kastet henne ut av teltet, men da var det visst ikke mere behov for brekninger..

Munnkurv høres også ut som et godt tips:ahappy:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye ekkelt jeg kunne delt her, både av historier og bilder. :lol: Jeg og bikkjene har holdt regelmessige vannrottemassakrer i alle år og har vel fått se det meste. Det er ikke lekkert. Er du ikke så heldig at du bare har en sluker en gang, blir det blod, gørr og innvoller over alt. Synes ikke det lukter så mye da, har aldri merket noe til rotteånde. :P

Nå har jo jeg fremmet dette, så kan ikke klage på at bikkjene er opphengt i det, men vet andre har (ikke selvforskyldte) problemer med dette. For å bryte et slikt mønster er det nok lurt å la hunden få minst mulig erfaring med å ta gnagere. Det er veldig selvforsterkende når de får fange og avlive byttet selv. Jakt heller i områder med lite lemen og hold hunden koblet i områder det er mye.

Tispeskinnet mitt ble aldri dårlig forøvrig. Selv med relativt stort konsument kom alt ut i riktig ende. Var ikke akkurat begeistret da jeg innså at dette var noe som ville vedvare, men på et tidspunkt slutter man bare å kjenne på kvalmen og trøster seg med at den i det minste er billig i drift. 
:sleep:
Hannen derimot, hadde ikke mage for sånt. Han spiste bare noen få i hele sitt liv han, hans første glemmer jeg aldri. Herr kjekk, stolt og gjerrig hadde fanget ei feit jordrotte (jyplingens andre, for øvrig) helt på egen hånd og måtte vise mor, - ingen bedre plass å gjøre det enn inne der mor satt og spiste kake. Mor ble, overraskende nok, ikke særlig begeistret :icon_confused:. Da mor ikke var hjemme i eget hus og ville unngå griseri, leide hun ham ut og ... hun ba om noe så absurd som å få den! Så for at Herr Gjerrig med stor G ikke ville dele, å grave den ned var jo ikke trygt nok nå lenger, bestemte han seg for å gjemme den et sted ingen ville få tak i den. :rolleyes: Historie kort: en mage i ulage, den store spyfesten med en rekke ufrivillige deltagere tok virkelig av, selvsagt ikke i mors eget hus en gang, mor stotret ut beklagelser mens hun tørket rottemor og de 8 fostrene opp fra stuegulvet, for så å aldri bli invitert tilbake ever igjen. Moralen i historien er at "slipp" kan gå begge veier om du har rette idiotbikkje. :sleep:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CrazyTerrierLady; :thumbs: Skulle GJERNE vært flue på veggen ved det besøket! :D

25 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har hittil i mitt liv fått avlevert både rotte, mus, høne og div andre herligheter, så slipp har sin sjarm den også :P

Div. andre herligheter?  Sånn typ; ringer på døra hos Krutsi; Nabo; 'Har du sett Pusi/Lille Fluffe? Hen var nettopp i hagen' Krutsi; ' Eh..neeii, er den borte? Det var da rart..' 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Smågnagere er sånn typisk valpe/unghundgreie, før bikkja våkner på hvilket vilt som teller. Ikke noe er så langdrygt som å se på valpen stå på hodet i en tue, mens man venter på at den skal komme seg ut i søk :lol:

Men det er klart, jo mer smågnagere den får belønnet seg med, jo vanskeligere blir det å la "godsakene" være, når de ikke finner riktig vilt. Jeg vil derfor heller anbefale å jage inn hunden i mer gnagerfattige områder. Fram til den skjønner hva den egentlig leter etter.

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zappa skrev:

Det er musikk i ørene hvis dette primært er en valpe-/unghundting!!!!

Jeg tenker også at det er klokt å unngå at hun ( og den nyvåkna lemenjakteren på over to år) får belønnet seg selv på lettfanga godsaker. Da venter vi på rugdene....?

Ja, forutsatt at de faktisk har jaktlyst, egenskaper og skjønner hva de egentlig er laget for, da :D

Sikkert noen som fortsetter med smågnagere livet ut...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke jakthund for ekle opplevelser meg gnagere. Bulldoggen her spiser overkjørte gnagere :x Skogsveien vi går oftest er full av overkjørte gnagere som er går i ett med veien og voffen gomler fort! Rekker kun å se beina dingle ut av kjeften. Æsj. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...