Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke store og mellomstore hunderaser passer best som selvskapshunder bortsett fra de i gruppe 9 ? De i gruppe 9 er kun små hunder. Må vell være noen større hunder som også passer til selvskapshund?

Skrevet

Er bare det at siden gruppe 9 kalles for selvskapshunder så tenkte jeg at det kun var de små som er selvskapshund. Finnes det større også? Selvskapshund tenker jeg er det samme som familiehund. En hund som ikke trenger altfor mye mosjon. En som trenger middels mosjon. En hund som ikke er avlet som en typisk brukshund.

Skrevet

På feks. Kjopehund.no sin hunderasevelger så står det haket av de forskjellige størrelsene, aktivitetsbehov, pelspleie, samarbeidsegenskaper og krysset av på feks. Selvskapshund,jakthund, brukshund, agility, lydighet, tallrik rase. Hvor mye skal man legge vekt på disse? Noe av det samme står på canis sin rasevelger, eller på dyrebar.no. Hvor mye skal man vektlegge disse?

Skrevet

Men med noen unntak så er de fleste hunder familiehunder i større eller mindre grad. Ikke tenk så mye på hvordan du definerer det, men heller på hvordan hverdagen er: Hvor mye ser du for deg å aktivisere hunden? Hvor mye tid er greit å bruke på pelsstell?

Skrevet

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Skrevet

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Skrevet
21 minutes ago, bianka said:

Gå en times tur med hunden hver dag.litt Lydighet på hobbybasis. Pelsstell er bare koselig. Gjerne også en rase som kan være inne en dag eller to eller tre hvis man er syk uten å gå på veggene. Satt på spissen.

Da har du egentlig ganske mange raser å velge mellom, så da er spørsmålet videre hva du foretrekker. Stort og hårete, middels og korthåret, middels og pelset? Grand danois, collie, springer spaniel, pinscher, berner sennen, whippet, golden, eller bearded collie er alle raser som mer eller mindre passer inn i de kriteriene (dog vil jeg si at den timen er minimum på generell basis, men det gjelder egentlig uansett rase).

Just now, Kangerlussuaq said:

Meh, i stedet for å kverulere kan vi jo heller besvare spørsmålet.

Prinsippielt er alle hunder i Norge familie og/eller hobby-hunder, men det er jo fint når noen sier at de ikke har lyst å drive på i Alaskan Malamute eller Malanois-aktivitetsnivå.
 

F.eks er jo en golden retriever også en stor selskapshund.

Du kaller det kverulering, jeg kaller det å finne frem til hva som egentlig passer ønskene - og da må man nesten vite hva kriteriene er..

Skrevet

Jeg har en rase som er definert som medium stor selskapshund. En times tur om dagen er definitivt ikke nok for ham, men jeg vet andre med samme rase har hunder som fint kan sove seg gjennom en hel regnværsdag. Han er riktig nok ung, men for at han skal være tilfreds bør han få minst en times tur to ganger om dagen pluss lek og hjernetrim. To-tre ganger i uka bør han få anledning til å virkelig løpe fra seg, enten løs i skogen eller i dagpark med andre hunder. Vi prøver også å delta på organisert trening minst en gang i uka.

Skrevet

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Skrevet

Leonberger etter litt sedate linjer? Noen av dem er det en hel del trøkk i og trenger mye, mens andre er mindre krevende og egentlig fornøyd med å være med på alt. Tipper man finner det samme innen Bernerne...

Skrevet

Jeg ville ikke sagt at de store rasene i gruppe 2 trenger mindre mosjon enn rasene i gruppe 9, om det var sammenligningsgrunnlaget, men mulig jeg misforsto. Det er tvert imot viktig med god mosjon på en så stor hund, så den får beholde en sunn kropp som klarer å bære sitt tunge skjelett.

I tidligere gruppefordeling, så var berner sennenhund og flere av de andre rasene nevnt i de siste innleggene samlet i gruppe G - selskapshunder. På 1970- og 1980-tallet var flere av rasene sammen i en raseklubb som het Klubben for Store Selskapshundraser, men etter hvert så ble rasene så store at de ønsket og evnet å danne egne raseklubber, KSS ble gjort om til Klubben for Større Selskapshundraser (fordi de inkluderte litt mindre raser), og nå heter de Klubben for Gårds- og Fjellhunder, og inneholder en del i populasjon småraser fra gruppe 1 og 2. 

Jeg vet ikke om berner og tilsvarende er det trådstarter leter etter, for jeg vet ikke helt hva som menes med middels mosjon og at pelsstell er gøy - for med disse rasene så får en ikke bare pelsstellet, en får støvsugingen også :D Det er de som koser seg med timesvis av napping, trimming, børsting og klipping, men som får spader av en eneste hårdott på stuegulvet. Så jeg synes kanskje kriteriene til trådstarter er litt vel vage og runde.

På noen av molosserne, mastiffene og tilsvarende kan en få med (litt) vokt, fordi de har hatt det som tidligere oppgave, det er ikke bare en stor og lodden kosebamse. 

Det er en del berner-eiere som blir allergisk mot hund eller får allergiske barn når valpen begynner å bli åtte-ni måneder gammel, og derfor må omplassere (noen avliver) - så selv om en voksen berner kan være en sedat sofagris som er fornøyd med det den blir tilbudt og livet generelt, så skal mange av dem gjennom en tenåringsperiode som kan være overraskende om en er innstilt på et så enkelt hundehold som mulig.

Jeg synes også enkelte spisshundraser, som eurasier og finsk lapphund, blir trukket fram som gode familiehunder - men de kommer jo også med sin spisshundbagasje. På samme måte som at miniatyrhundraser også har sin bakgrunn - når en rase har hatt som oppgave å beskytte munker mot spøkelser og onde ånder ved å skremme dem bort gjennom bjeffing i flerfoldige generasjoner, så sier det seg selv at disse hundene har lett for å bjeffe i dag også, uansett om de ser spøkelser eller ei. 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hvilke hunderaser er store selvskapshunder? Skjønner at gigantene som irsk ulvehund, Berner sennen, grand danois, sant bernardshund, nuffe, landseer ol. Regnes som giganter. Jeg vet jo at disse rasene ofte har redusert levealder enn de som er mindre type 30 kilo med litt pluss og minus. Hvilke store hunderaser lever lengre ? Skjønner dette er invidiellt og helse og arv osv. Har mye å si. 

Jeg har også lyst på en stor hund som vakthund da jeg bor alene i ett stort hus.

Gjerne ramse opp flere hunderaser.

Har alle hunderasene på canis.no blitt borte?

Skrevet
På 9/4/2017 at 11:58 AM, Djervekvinnen skrev:

Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.  Mange store raser krever mer mosjon enn de "klassiske" små selskapshundene. Flere i den kategorien er avlet nettopp som selskapshunder, og mange av de andre (store) rasene som hadde en funskjon før, blir kategorisert som det nå, så da blir det naturlig nok mer instinkter og atktivitetsbehov. Du har jo selvfølgelig store raser som krever litt mindre mosjon enn andre.  Vet ikke om st. bernard, berner, new foundland, div mastiffer om de er kategorisert som selskapshunder?

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

  • Like 1
Skrevet
28 minutes ago, Mumle Mu said:

Nå har jo faktisk myndene bruksklasse på utstilling, og det skal bo en hel haug instinkter i de om man skal følge radestandarden, så jeg er litt usikker på om jeg synes betegnelsen selskapshund passer på de, egentlig?

Enig. De passer som "selskapshund" i den grad at de krever lite og stort sett er umerkelige innendørs. Men det bor jo en del villskap i de fleste - da tenker jeg på jaktinstinkt, radius og førerorientering. 

  • Like 2
Skrevet
53 minutes ago, bianka said:

Hvordan er det å ha en gigant hund i hus i forhold til de mindre? 

Jeg hadde irsk ulvehund, og han tok litt mer plass, men ble egentlig ikke merket inne. Man å løfte beina litt ekstra når man går over ham, kanskje til og med dytte litt når han hadde lagt seg foran dodøra. Og brukte vesentlig mer plass i sofaen enn en mindre hund. Dog mye mindre mas inne enn mange andre hunder jeg kjenner :)

Og glad IU som hilser som om han var en 3 kg stor hund - ingen hopping, men sirkler og koser og lener seg mot folk - ikke settes pris på av alle. 1 halvmeter med gladhale kan gjøre vondt :P

Skrevet



Mange av de store myndene defineres som selskapshunder, fordi de ikke lengere brukes til det de er avlet for. (jakt) Jeg mener at ordet selskapshund kan være neagtivt iform av at da tror folk det er hunder som ikke kreves spesielt mye.


Synes da det er litt å dra definisjonen langt. Mange oppdrettere med hunder som gjør det bra på utstilling bruker faktisk også Lurecoursing som et verktøy for å sikre at hunden faktisk også fungerer til sitt opprinnelige formål. De større rasene som Borzoi og IU og Galgo er faktisk godt representert.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk


Skrevet

Ridgeback vil jeg jo definere som relativt stor, om ikke gigant, og selv om min er liten. Inne tar han lite plass. Vi har vært ganske viktige på at han ikke får brøyte seg fram mellom oss når han vil noe (gjennom kjøkkendøra eller hagedøra f.eks.). I forhold til småen er det ikke noe problem, han har hatt respekt for Odin siden han var valp. Men klart, da Kovu var valp/unghund måtte vi passe på, siden han ikke er klar over sin egen styrke.

En større utfordring er plass i bil, ha med hunden på offkom eller på trange steder, og at ikke hvem som helst kan passe ham rett og slett fordi han er så sterk at man må kunne holde ham igjen (mamma er litt dårlig til beins osv).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...