Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det lettere å oppdra andres hunder, enn sin egen?


Enlivan
 Share

Recommended Posts

Jeg må si jeg lurer veldig på det. 

Jeg hører ofte hundefolk, både kjente og ukjente har sterke meninger om hvordan andre hundeeiere skal oppdra hundene sine. Da gjerne med hard hånd, for å "bli kvitt problemet en gang for alle". Selv har de sine egne utfordringer og problemer, men det har de tusen forskjellige unnskyldninger for. Andres problemer er "easy fix". Jeg må si jeg er litt lei... Det kan være både sårende og provoserende når man får slike råd/kommentarer om hvordan man skal ta tak i sin firbente venn å vise hvem som bestemmer, når man ikke engang har spurt vedkommende om råd. Og enda mer provoserende blir det når vedkommende lar sin egen hund ture frem, med all verdens unnskyldninger om at "den er bare sånn" ol. 

Dette ble litt rotete, men hva synes dere? Er det lettere å se andre hunders feil enn sin egen sine? Hvorfor er det slik? Er det lettere å oppdra eller korrigere en hund man ikke er følelsesmessig involvert i? Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på hvordan du tenker på "oppdra". Jeg har helt klart andre prioriteringer i mitt hundehold enn andre kan ha i sine. Ingen her kan f.eks. "sitt", eller jo en tispe jeg fikk tilbake som 4-åring kan det :)
De kan fremstå som udresserte og i "fri dressur" da jeg synes det er helt greit at de hopper på meg og mannen, de går ikke fint i bånd (vi går med seler og hundene trekker), de kan ikke mange grunnleggende kommandoer. Jeg KAN selvsagt lære de dette (og gjorde det med mine først hvor det var en høyere prioritet), men det er ikke noe jeg prioriterer. 
De kan derimot høyre, venstre, stå, rett frem, holde kontakten, løse linesurr, vet de må gå på samme siden av et tre, lar seg plukke i munn, labber, øyne og ører og andre ting vi finner praktisk. 

Jeg kan være like streng med egne som med andres. Men jeg har mer hundeerfaring, mer raseerfaring og leser nok i mange tilfeller hundene bedre enn en førstegangseier. I den forstand kan jeg hjelpe med enkelte problemer som kan oppstå hos noen dersom de ønsker hjelpen. Som den hunden fra mitt oppdrett som hadde en dustete uvane, den ble fort plukket av når hun kom på "ferie" hit. Ikke noe galt med hunden, bare eier som hadde latt det skli ut litt og trengte hjelp for å få det under kontroll. Hadde hun bodd her så hadde jo aldri problemet oppstått, og dermed heller ikke vært noe å fikse på. 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt som du sier. Du har andre krav til hunden din, enn kanskje andre har til sin. Jeg tenker også på hvis man har en utfordring.

Jeg har f eks en hund som kan bjeffe i møte med andre hunder. Jeg har min måte å takle dette på, men jeg har en kamerat som hver gang vi går tur sammen og dette skjer, må blande seg. Han hever stemmen og kjefter på min hund mens jeg er der, for så å fortelle meg hvor uakseptabelt dette er og at jeg må ta hunden min sånn og sånn. Hvorpå hans egen hund rundt neste sving kan ruse mot mennesker å bjeffe. Men dette er noe helt annet må jeg skjønne, og så får jeg masse forklaringer på hvorfor dette skjer og at straff har ingenting for seg da hans hund er usikker og at hvis han straffer den blir den bare mer usikker osv.osv... DA blir jeg irritert.  Det var bare et eksempel. Han har så mange "løsninger" på min hund sine utfordringer, men bare unnskyldninger når det kommer til hans egen. Derfor tittelen; Er det lettere å oppdra andres hunder...

Jeg har ingenting mot å ta imot råd og tips, men når det blir på denne måten blir det bare feil. Det virker som min kamerat synes bare hunden min er teit og fortjener hard straff for sin oppførsel, mens hans hund (med et liknende problem) har mer grunn til å oppføre seg slik, og kan ikke bare straffes. 

Jeg hører slike kommentarer på stevner, utstillinger, treninger og turer hvor hundefolk er sammen. Man kan se en hund som ikke oppfører seg fint i f eks utstillings-ringen. Og tilskuere som vet akkurat hvordan de skulle tatt denne hunden. Så går de inn med sine egen, som slettes ikke trenger være et prakteksemplar men da overser de det hele og unnskylder den. 

Derfor lurte jeg på om det er lettere å se andres feil, og være mer "kald" når det gjelder å korrigere og oppdra andres hunder.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen ganger KAN det jo være en god ide å lytte til andre som vil gi noen råd om adferd, spesielt hvis de kan si noe om HVORDAN man endrer den, og de har erfaring som tilsier at de er verdt å lytte til. Og ikke prøver å bortforklare problemer hos egne hunder.
Så det kommer jo an på hvem som sier noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Enlilvean said:

Det er jo litt som du sier. Du har andre krav til hunden din, enn kanskje andre har til sin. Jeg tenker også på hvis man har en utfordring.

Jeg har f eks en hund som kan bjeffe i møte med andre hunder. Jeg har min måte å takle dette på, men jeg har en kamerat som hver gang vi går tur sammen og dette skjer, må blande seg. Han hever stemmen og kjefter på min hund mens jeg er der, for så å fortelle meg hvor uakseptabelt dette er og at jeg må ta hunden min sånn og sånn. Hvorpå hans egen hund rundt neste sving kan ruse mot mennesker å bjeffe. Men dette er noe helt annet må jeg skjønne, og så får jeg masse forklaringer på hvorfor dette skjer og at straff har ingenting for seg da hans hund er usikker og at hvis han straffer den blir den bare mer usikker osv.osv... DA blir jeg irritert.  Det var bare et eksempel. Han har så mange "løsninger" på min hund sine utfordringer, men bare unnskyldninger når det kommer til hans egen. Derfor tittelen; Er det lettere å oppdra andres hunder...

Jeg har ingenting mot å ta imot råd og tips, men når det blir på denne måten blir det bare feil. Det virker som min kamerat synes bare hunden min er teit og fortjener hard straff for sin oppførsel, mens hans hund (med et liknende problem) har mer grunn til å oppføre seg slik, og kan ikke bare straffes. 

Jeg hører slike kommentarer på stevner, utstillinger, treninger og turer hvor hundefolk er sammen. Man kan se en hund som ikke oppfører seg fint i f eks utstillings-ringen. Og tilskuere som vet akkurat hvordan de skulle tatt denne hunden. Så går de inn med sine egen, som slettes ikke trenger være et prakteksemplar men da overser de det hele og unnskylder den. 

Derfor lurte jeg på om det er lettere å se andres feil, og være mer "kald" når det gjelder å korrigere og oppdra andres hunder.   

Det der går vel mer på "egen hund, andres bikkje"... Enn at det er lettere å oppdra andres hunder, og rett og slett bare usaklig og ufint. 

Men det er i enkelte tilfeller enklere for utenforstående å se løsninger på situasjoner og problemer. Ferske øyne som leser situasjoner. Om eier vil ha hjelp og synspunkter og det FAKTISK er et problem for eier da, for det som er et problem for meg, er ikke nødvendigvis et problem for deg :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har generelt ikke behov for å oppdra andres hunder. Noen ganger hender jeg stopper andres hunder, når eier ikke griper inn selv eller ikke får tak i sin hund etc. Det er i hovedsak om den andre hunden er ufin mot mine og mine ikke liker seg og ber om hjelp, eller hunden hopper på meg og skal stjele leker/godbiter etc. fra lommene mine. En gang har jeg begynt å "trene" en annens hund på tur. Det var en større hund som gikk løs og som var fæl med å plage den ene min. Hun løp henne ned, og lekte veldig voldsomt med henne. Min hund likte ikke dette i det hele tatt og kom seg ikke unna, da den andre hunden var dobbelt så stor som henne. Eieren var laaangt bak og innkallingen fungerte ikke. Da begynte jeg å avbryte hunden selv og belønne den for å slutte. Ikke noe straff inne i bildet, men på den måten fikk jeg også kontroll over den andre hunden. Eier begynte etter dette å ta med godbiter på tur og fikk bedre kontroll over sin hund senere som en effekt av det. 

Jeg er dog ytterst forsiktig med å gi andre hunder godbiter, i og med at jeg selv har hatt allergihund og vet hvor ødeleggende andres godbiter kan være. Her så jeg bare ikke andre løsninger, og eier syntes det var greit. Jeg vil hvert fall ikke straffe fremmede hunder, det skal slå veldig uheldig ut. 

Ut over det har jeg som regel mye høyere toleranse og tålmodighet med andres hunder enn egne. Jeg tåler mye mer bjeffing og piping f.eks. enn hos mine, før jeg blir irritert. Jeg tror også noen ganger at jeg ser andres hunder problemer og potensielt løsninger lettere, enn eier selv, hvis eier har gått seg fast. Jeg ser tross alt på det med nye øyne. Det fungerer imidlertid begge veier. Jeg kan også gå meg fast og se meg blind på egne hunder og ikke finne en løsning(som til og med kan være ganske åpenbar). 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Enlilvean skrev:

Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

Nå vet ikke jeg hvordan du definerer "straff", men for meg er det noe ekstremt negativt og hunden min "slipper unna straff" fordi jeg ikke behandler dyr på den måten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja man ser gjerne ting som man kanskje som eier ikke er klar over /bryr seg om som kunne vært relativt greit å få mye bedre, bare med å være mer konsekvent og litt strengere rett og slett.  Jeg vet veldig godt at folk er veldig forskjellige og ikke føler det likt. Noen er ikke streng i det hele tatt, noen menneskeliggjør hundene sine, andre er alt for strenge igjen osv.  Noen bryr seg overhodet ikke om ting som jeg personlig ikke klarer. Om det så er bjeffing, tigging, spising av tallerken og bord, hopping, trekking i båndet og genrelt sett er all over the place uten å bli sagt ifra til at de må roe seg ned. Men igjen, folk gjør jo som de selv vil. Så får jeg gjøre som jeg vil. Jeg oppdrar ikke andre sine hunder forutenom når jeg personlig har noe med de å gjøre,(passing, gå regelmessig tur med dem osv) , og kommer bare med råd hvis de ønsker det. Og jeg er også forsiktig med å dømme så mye når det kommer til ulike situasjoner hvor man vet at hunder gjerne blir litt mer "ulydige" (ny omgivelser, på hundetreff, utstilling), for jeg selv er mer slakk på kravene mine når jeg er blant fremmede, for jeg syns ikke alltid det er så kjekt å kjefte og være streng rundt folk. Så da blir de mer "ulydig", og det er helt ok.

Jeg tillater ikke at andre personer skal oppdra mine hunder på annen måte enn å være streng i stemmen og sette vanlige krav til dem som hundene burde kunne bra, men ikke noe mer enn det.  Ville selv aldri tatt tak i nakken på en fremmed hund jeg ikke kjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke imot å ta råd fra andre, bare så det er sagt.  Det er jo slik vi lærer. Men da skal det være fra folk som vet hva de snakker om, og har til hensikt å hjelpe.

Noen "råd" føles mer som kritikk, og da blir det feil i mine øyne. Når folk man trener med eller gå tur sammen med ikke liker visse sider ved oppførselen til hunden din. Det kan være at den piper fordi den er utålmodig, bjeffer på et eller annet, eller ikke kommer direkte på innkalling osv. Det er da jeg til tider får høre at; 'Å, få den hunden din til å holde kjeft da!' 'Det der hadde jeg ikke godtatt, da hadde jeg gjort "sånn og sånn"', 'Det der er så irriterende, det må du få bort'. Og så har vedkommende som gir alle disse kommentarer og råd, en hund som har MINST like mange negative sider, men så mange forklaringer på hvorfor det er slik og at det ikke kan gjøres noe med. Da virker det på meg som at det er lettere å oppdra andres hunder isteden for sin egen. 

Mulig jeg forklarer meg litt feil her, men dette har jeg irritert meg over en stund.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig drittlei av at folk skal blande seg oppi hundeholdet til andre. Folk fokuserer på forskjellige ting i hundeholdet og hva som er viktig for dem. En ting er når man uttrykker et problem man har og får tips eller råd, eventuelt gir råd når vedkommende forklarer problemet. Men å kommentere og si hvordan man bør gjøre det utav det blå er teit. For det er som regel ikke de med masse kunnskap om hund og hundetrening som sier noe. Det er ofte de som fortsatt står fast på at du skal være sjefen og helst denge bikkja om den gjør noe feil.

Jeg har nok av "problemer" i mitt hundehold, har valgt å fokusere på noen, og valgt å overse andre (så lenge de ikke er en ulempe for andre). Pick your battles liksom, livet er for kort til å bekymre seg over ALT ALLTID. Men når folk kommer og forteller meg hva jeg må gjøre med ting som jeg ikke anser som et problem en gang, daaaa, da blir jeg irritert. Nikker og smiler.

Og jeg som har en unghund som er høyt og lavt og henger i buksebein og i bånd og det ene og det andre. Gjett om jeg har hørt mye. Selv bare den lille tiden jeg har hatt hund. "¨Må sette den på plass! "Den tigger" "Du må være sjef" "Hvem går tur med hvem?"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heeelt andre prioriteringer når jeg oppdrar hund enn mange andre, så mine kan virke svært uoppdragne ( Ok, Hun ene er faktisk det , men hun har jeg gitt opp). Jeg tillater ikke mine hunder å gå mot eller ut av åpne dører feks. Hverken bil eller hus. Åpner en dør seg skal du forholde deg rolig til du får nærmere beskjed. Men trekking i bånd, leking i møbler etc plager ikke meg overhodet. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir svett av hunder som stormer ut av dører, men så kommer jeg på at andre sikkert blir svette av at hundene mine turner i sofaen når vi har kaffebesøk:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Enlilvean skrev:

Jeg må si jeg lurer veldig på det. 

Jeg hører ofte hundefolk, både kjente og ukjente har sterke meninger om hvordan andre hundeeiere skal oppdra hundene sine. Da gjerne med hard hånd, for å "bli kvitt problemet en gang for alle". Selv har de sine egne utfordringer og problemer, men det har de tusen forskjellige unnskyldninger for. Andres problemer er "easy fix". Jeg må si jeg er litt lei... Det kan være både sårende og provoserende når man får slike råd/kommentarer om hvordan man skal ta tak i sin firbente venn å vise hvem som bestemmer, når man ikke engang har spurt vedkommende om råd. Og enda mer provoserende blir det når vedkommende lar sin egen hund ture frem, med all verdens unnskyldninger om at "den er bare sånn" ol. 

Dette ble litt rotete, men hva synes dere? Er det lettere å se andre hunders feil enn sin egen sine? Hvorfor er det slik? Er det lettere å oppdra eller korrigere en hund man ikke er følelsesmessig involvert i? Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i? 

For meg er det motsatt; Jeg ser lettere "feil" i mitt hundehold enn andres :lol: Jeg tenker generelt veldig veldig lite over andres hunder og hundehold, så lenge folk er snille med dyra sine :) Det er de og dyra som skal være fornøyde med deres liv, ikke jeg. Jeg kan bare trekke meg unna om jeg synes det er for mye :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke bare meg som kan reagere hvis folk blander seg, og vil ha et ord med i min hundeoppdragelse. :icon_redface:

Jeg synes iallfall det er hundeeiers oppgave å oppdra og korrigere sin egen hund slik eieren er mest komfortabel med. Av egen erfaring har andre en helt annen toleransegrense med hunder som ikke er sin egen, og oftest er den mye mindre enn hva de har med sin egen. Det er så enkelt som; Min hund, mitt "problem", din hund, ditt "problem".   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...