Huskyvalp uler når den ene drar ut

[Dores]

Hei,

Huskyvalpen har blitt 8mnd nå, og er en herlig hund med masse energi. Han får masse aktivitet, kos og lek, men han har begynt å slite med at enten jeg eller samboer drar ut. Da er det ulekonsert for hele nabolaget, går rundt i huset og leter, setter seg ute på plenen og uler. Dette uavhengig om han nettopp har fått tur, eller om han er trøtt eller våken tidlig eller sent på dagen. Han blir altså helt fra seg når en person drar, selv om den andre er igjen. Han klarer naturligvis heller ikke å være alene hjemme, da er det samme konserten. Merkelig nok har han ingen problemer med å være alene i bilen, da sover han og/eller slapper av uten å lage en lyd. Hjemme uler han selv om han får kong, bein, isbiter osv.

Har noen tips? Er dette separasjonsangst? Vil dette gå over med tiden?

[Meg]

Ikke alle siberian trives som enehunder, jeg har ikke så mange konkrete råd enn å spole tilbake alene-hjemmetreninga, start på scratch.  Kan det hjelpe å ha på radio (evt på timer?). Reagerer han likt uansett hvor i huset han er alene? 

 

[Huskylover]

Har hatt litt av det samme med den ene huskyen min (Juska). Hun begynte å ule hvis hun var alene i hundegaren. Inne når hun var rundt meg og andre var dette ikke noe problem. Hun var på dette ikke vandt til å være eneste hund i huset og måtte vennes til dette på nytt (starte på scratch). Fikk meg også nettopp en Husky-valp og etter den kom og Juska slapp å stå alene ute var alt helt greit og hun trives best ute.

Ikke så mye jeg kan bidra med ift problemløsning enn at dere kan prøve å starte på scratch med hjemme alene trening som nevnt over. Er også enig i at ikke alle huskyer trives best alene. De er tross alt flokkdyr.



Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

[Dores]

Skal prøve med å skru på radio og slikt. Vet ikke om jeg har forklart meg litt kronglete, men det som er rart er at han uler selv om en av oss er hjemme. Så lenge både jeg og samboer er hjemme er alt fint, men dersom en av oss drar ut, blir det testing av sangstemmen. En midlertidig løsning har vært at den ene tar han med på tur mens den andre går ut, eller at vi skiller lag ute på tur, da går det fint. Det som går dårlig er når han er hjemme og ser at den ene går ut av døra.

Ellers er han ikke klengete, han sover enten på plenen ute eller på verandaen og har ingen problemer med å være alene i bilen i flere timer. Vi får forsette med alenetrening på et lavt nivå og ser hvordan det utvikler seg.

[Snøfrost]

Det kan være at han reagerer på at flokken "splittes". Jeg har ei tispe som reagerer slik dersom en av hundene hun normalt sett sover sammen med "forsvinner", men hvis hun er på tur uten av noen av dem så er det helt fint. Selv om vi er borte i f.eks. en helg. Er hun hjemme derimot så uler hun etter resten av flokken, selv om hun selvsagt ikke er aleine. 
Hun har ikke seprasjonsangst, jeg tror hun bare savner flokken og registrerer da tydligst at noen blir borte når hun selv er igjen. Når hun er på tur så er det jo så mye annet som skjer  

[Pixie]

Uno hadde litt av det samme da han var valp, sutra og bar seg når jeg gikk ut selv om gubben var hjemme. Han er fortsatt helt klart mest avslappet når flokken er samlet, men takler at en av oss går. Bare litt sutring når jeg går, samt at han sover litt mer urolig når gubben jobber kveld. Det har nok gått seg til etterhvert som han har modnes og blitt mer komfortabel med å være alene.