Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er negativt med vorsteh?


Stine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det heter ikke ifht og i forhold til når dere ikke sammenligner noe. Det heter "når det gjelder" og "med tanke på" når dere snakker om noe i tilknytning til et tema...   Mvh evig kamp mot forhold

Ymse skiller på jakt og tur. Han bryr seg lite om dyr (og kan stoppes fra all jakt) når vi ikke er på jakt. Han trenger aldri bånd, og er generelt den enkleste hunden jeg har vært borti.  Jeg har

Trekklinjer: piiping, stress Jaktlinjer: er det noe negativt???? Norske linjer foretrekker nok fugl. På kontinentale kan du få gode kombihunder. MEN en vorsteh jakter sammen med fører, det er ikk

Vi har hatt 4 korthår i familien, alle fra kjente jaktlinjer. Alle bortsett fra én var forferdelige til å pipe, noe som gjør at det ikke ble ny vorstehhund denne gangen. Ellers er de supre trekkhunder, svært allsidige på jakt og kan fort tilpasse seg både skogsterreng og høyfjell. Mange er gode apportører i vann, og de er nok stort sett hardere i gemyttet enn setterne. De vi har hatt har vært vanskelig å få sauerene, og har også tatt hare. 

Det er fullt mulig å finne vorstehhunder som både jakter bra og som hevder seg på utstilling, og det er jo veldig kjekt for rasen sin del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
2 timer siden, Benedicte skrev:

Vi har hatt 4 korthår i familien, alle fra kjente jaktlinjer. Alle bortsett fra én var forferdelige til å pipe, noe som gjør at det ikke ble ny vorstehhund denne gangen. Ellers er de supre trekkhunder, svært allsidige på jakt og kan fort tilpasse seg både skogsterreng og høyfjell. Mange er gode apportører i vann, og de er nok stort sett hardere i gemyttet enn setterne. De vi har hatt har vært vanskelig å få sauerene, og har også tatt hare. 

Det er fullt mulig å finne vorstehhunder som både jakter bra og som hevder seg på utstilling, og det er jo veldig kjekt for rasen sin del. 

Husker jeg rett eller har dere hatt vorsteh fra Rugdelias? Mor til min er derfra og han piper kun når han vil noe intensivt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er negativt spørs jo også på hva du skal bruke den til. Har mest erfaring med strihår. Litt lyd på noen, men ikke avskrekkende på noen måte. For det meste omgjengelige og arbeidssomme hunder. De fleste jeg kjenner er/blir trent som redningshunder. Har dog vært borti noen som har blitt avlivet pga. gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hvordan er langhår i forhold til de andre? Hører lite om den, er den ikke brukandes til noe eller er den bare veldig sjelden?

Det lille jeg har hørt er sjeldene og at dem ikke har så godt jaktinstinkt. Men lurt å sjekke videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, Wilhelmina said:

Hvordan er langhår i forhold til de andre? Hører lite om den, er den ikke brukandes til noe eller er den bare veldig sjelden?

Langhår er egen rase. De jeg har sett har hatt dårlug eksteriør (mtp å løpe i jaktterreng), og det sies at de ikke er like gode jakthunder som kort- og strihår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, enna said:

Nei, det er en egen rase.

Prøv igjen, jeg har markert det ordet som er relevant i posten min:
 

3 hours ago, Kangerlussuaq said:

Er ikke langhår egentlig bare en fargevariant av Großer Münsterlander?

Jeg sier ikke at det ikke er en egen rase, men spør om hvorvidt det ikke stemmer at begge raser har samme forhistorie hvor oppdrettere ble uenig på fargevariant og deretter ble Großer Münsterlander de med svart-hvitt og Deutsche Langhaar (langhåret vorsteh) ble de med brunt-hvitt. Sånn, grovt sett.

Det er forsåvidt - igjen om jeg har forstått - ingen grunn til å sammenlikne hunderasene bare fordi de alle har "vorsteh" på norsk til felles. Bakgrunnen er veldig forskjellig. Og ja, jeg har nerda mye om tyske hunderaser i det siste, i forsøk på å lære tysk gjennom å lese om noe av interesse :P 

Fra wiki; "Ursprünglich war der Große Münsterländer lediglich eine Farbvariante des Deutschen Langhaarigen Vorstehhundes. Als auf der Delegierten-Konferenz im Jahr 1878 die Rassekennzeichen für den Deutsch-Langhaar festgelegt wurden, einigte man sich allerdings auf die braune oder braun-weiße Farbe - schwarz-weiß lehnte man ab, da man es als sicheres Zeichen einer Setter-Einkreuzung betrachtete. Dabei wurde jedoch übersehen, dass auch bei der Zucht der alten Vogelhunde immer schon schwarz-weiße Exemplare vorkamen. Die Schwarz-Weißen wurden zwar noch im Anhang des Zuchtbuches Deutsch-Langhaar geführt, jedoch 1908 endgültig aus der Zucht ausgeschlossen."

PS: Ting man ikke visste, iallefall ikke jeg, at vorsteh er en betegnelse på hundene i gruppe 7 i Tyskland. Altså "stående fuglehunder" slik vi benevner det. Funfacts ####trivias### etc etc :P  Og at vorsteh = POINTER, altså hunder som "vor steht" => står foran (med en klype salt for kontekst..). Derav alle hunder i gruppe 7 inkl weimaranere, spinone, puddelpointer og you name it. Veldig interessant, iallefall for meg :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 14.8.2017 at 0:10 AM, Pringlen skrev:

Trekklinjer: piiping, stress

Jaktlinjer: er det noe negativt???? Norske linjer foretrekker nok fugl. På kontinentale kan du få gode kombihunder. MEN en vorsteh jakter sammen med fører, det er ikke hunder som tuter av gårde på lange drev. Dette styrer du selv! Min siste var en miks av Norsk/kontinental, og gikk aldri ut av hånd.

Jeg har ikke kjent noen fra trekklinjer, men jeg har kjent mange vorstehere som piper, så det der var muligens litt overforenkla :P Vorsteh fra jaktlinjer er det også mye piping på. Men fine hunder da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg har ikke kjent noen fra trekklinjer, men jeg har kjent mange vorstehere som piper, så det der var muligens litt overforenkla :P Vorsteh fra jaktlinjer er det også mye piping på. Men fine hunder da!

Mulig det altså. Må inrømme at den jeg hadde fra trekkjlinjer heller ikke peip, så kanskje jeg bare har hatt flaks :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/13/2017 at 10:56 PM, Kangerlussuaq said:

I forhold til den (sorry måtte bare :lol: ) fjertinga, er det seriøst? :P  Så søtt, stakkars rasen liksom. "Nei altså oppdretterene våre forsøkte å fremme våre skillz i jakt, men det hadde den uheldige genetiske defekten at vi fjerter verre enn noen annen rase". Knis :D

(sorry, sikkert OT, selv om det jo er nevnt som et rasetrekk!)

Ymse er kjent for sine reale stinkbomber! Men det er kun ved forskifte, eller når han har fått stjålet mat (han er ganske sensitiv i magen sin). Jeg syns han er rimelig luktfri, men mulig jeg har blitt imun? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Wilhelmina said:

Hvordan er langhår i forhold til de andre? Hører lite om den, er den ikke brukandes til noe eller er den bare veldig sjelden?

 

19 hours ago, enna said:

Langhår er egen rase. De jeg har sett har hatt dårlug eksteriør (mtp å løpe i jaktterreng), og det sies at de ikke er like gode jakthunder som kort- og strihår.

Har ingenting å tilføre utover at jeg gjerne vil berømme @Wilhelmina for korrekt bruk av "i forhold til" og @enna for å være flink å IKKE bruke "ift/i forhold til" for en gangs skyld, men "mtp". :yes: 

:jump: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Kangerlussuaq said:

PS: Ting man ikke visste, iallefall ikke jeg, at vorsteh er en betegnelse på hundene i gruppe 7 i Tyskland. Altså "stående fuglehunder" slik vi benevner det. Funfacts ####trivias### etc etc :P  Og at vorsteh = POINTER, altså hunder som "vor steht" => står foran (med en klype salt for kontekst..). Derav alle hunder i gruppe 7 inkl weimaranere, spinone, puddelpointer og you name it. Veldig interessant, iallefall for meg :lol: 

Gammelt nytt her :)
Og på dansk heter de hønsehund (dvs fuglehund). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snøfrost said:

Gammelt nytt her :)
Og på dansk heter de hønsehund (dvs fuglehund). 

I loooove this stuff, hadde ingen aning! Så Gammel-dansk hønsehund er egentlig bare "gammeldansk fuglehund"? :D  I'm still learning so much!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Kangerlussuaq said:

I loooove this stuff, hadde ingen aning! Så Gammel-dansk hønsehund er egentlig bare "gammeldansk fuglehund"? :D  I'm still learning so much!

Ja, de er gammeldansk fuglehund :)

og strihåret hønsehund er da strihåret vorsteh som de heter her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, SandyEyeCandy said:

 

Har ingenting å tilføre utover at jeg gjerne vil berømme @Wilhelmina for korrekt bruk av "i forhold til" og @enna for å være flink å IKKE bruke "ift/i forhold til" for en gangs skyld, men "mtp". :yes: 

:jump: 

Og jeg får fryktelig lyst til medisinere de som er fryktelig opphengt i slikt hos andre ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er negativt kommer nok an på hva referanserammen din er.

Du har jo fått gode svar allerede, men siden jeg sitter med en strihåret unghund selv så ville jeg bidra litt. Ungtispa mi har en solid dose kontinentalt blod, men med foreldre som er hhv. svensk og dansk JCH. Fullbrukslinjer med dokumenterte egenskaper på fugl, som var akkurat det jeg så etter.

Utrolig enkel og trivelig hund å trene med. Mer sanset enn wachtelhundene jeg har hatt, så lydigheten går litt saktere og man har dermed litt større feilmargin :) Men den er lettmotivert og tåler mye mental trening. Derimot er den rimelig sta når det kommer til forstyrrelser. Det blir interessant å se nå når båndtvangen snart er over, hvor mye kontroll jeg egentlig har. Engelsksetteren jeg har som er bare en måned eldre, er betydelig mer lettført enn strihåren. Mens jeg går langs veiene her i bygda og forsøker å få strihåren til å gå pent i bånd, går setteren fri ved fot.

Det meste av "negative" saker er nok knyttet til jaktlysten, men det er jo nettopp jaktlysten som gjør rasen til det den er.

For min del som er vant til "spororienterte" hunder, så er strihåren enn så lenge en drøm å ha med å gjøre.

Tillegg: Strihåren her i huset har vel praktisk talt aldri vært redd for noe, og alenetreningen har gått uten problemer i det hele tatt. Det er klart at fuglehunder gjerne vil være der eier er, men min har fungert problemfritt både helt alene, og sammen med de andre hundene. Eneste er at hun har en tendens til å herje litt med setteren :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mest vant til strihår, og de jeg har vært borti har vært lite lyd i. Greit gemytt,  og en utrolig fysikk.

Ang trenings, så er de helt greie, de sliter med å de lett blir forstyrret,og fugler er jo det verste.

Flere jeg kjenner som har prøvd både vorsther og setter, sier at de vil ha vorsther for de tåler hardere korreksjon og mer straff i læring enn settere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...