Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
6 hours ago, Siri said:

Mitt største problem med sele, er at folk som går med hunden sin i sele svært ofte har liten til ingen kontroll på dyret. Festet er for langt bak og man har ikke kontroll på framparten - som jo er den enden av bikkja som bjeffer og biter og lager skader på andre hunder (evt folk). Dette er selvsagt ikke et stort problem med små hunder, men jo større bikkje jo vanskeligere å ha kontroll på dyret i sele kontra halsbånd. Med mindre folk har lært bikkja å gå pent i bånd da, men det er det svært få som greier... 

 

2 hours ago, Snusmumrikk said:

Og hvis de evner å lære hunden å gå pent i bånd, så spiller det strengt tatt ingen rolle om man bruker halsbånd eller sele. Halsbånd er jo ikke skadelig før hunden (eller eieren) rykker og drar i det...

Nei, det er jo litt akkurat det da. De som ikke har kontroll på hundene (i sele eller halsbånd) er også de som har størst risiko for skade ved bruk av halsbånd. Nå har jo vi hatt våre passeringsutfordringer med Kovu, og jeg foretrekker definitivt sele der og føler jeg har bedre kontroll (han har god teknikk på å bruke kroppen for å komme seg dit han vil med halsbånd), men da har vi jo også som oftest stor nok avstand til at han ikke greier å stikke snuten sin inn i problemer...

Skrevet

Jeg bruker kun halsbånd.

Sele skaper store floker i pelsen, og jeg ønsker å ha kontroll på hundens frempart, siden han kan koke litt over i møtesituasjoner. Tidligere har jeg brukt sele, men han jeg har nå bruker kun sele i kombinasjon med langline når vi skal på skikkelig langtur.

Jeg skulle forresten ønske at flere som har bikkjer som utagerer ved passering hadde halsbånd på, spesielt store hunder. Å møte svære hunder som utagerer med sele på er av og til ganske skummelt. Du får ikke holdt bikkja unna en situasjon /tett inntil deg på samme måte som med et halsbånd på. Og med det mener jeg slett ikke at man trenger å rykke i halsbåndet eller skade bikkja på annen måte.

 

Skrevet
8 hours ago, Woola said:

Jeg skulle forresten ønske at flere som har bikkjer som utagerer ved passering hadde halsbånd på, spesielt store hunder. Å møte svære hunder som utagerer med sele på er av og til ganske skummelt. Du får ikke holdt bikkja unna en situasjon /tett inntil deg på samme måte som med et halsbånd på. Og med det mener jeg slett ikke at man trenger å rykke i halsbåndet eller skade bikkja på annen måte.

 

Det hjelper ikke om du ikke rykker i båndet når hunden gjør det. Det er jo da det er reell fare for skade.

Og jeg tør påstå jeg har langt bedre kontroll på kroppen til hunden med sele enn med halsbånd. Når 40 kg hund bruker kroppen og slenger seg rundt får den mye mer kraft enn når jeg allerede har kontroll over halve kroppen. Med halsbånd får du jo ikke særlig tak på en glatthåret hund annet enn nettopp rundt halsen. Dette er prøvd ut i praksis.

  • Like 3
Skrevet

Jeg bruker utelukkende halsbånd på Aiko, og gud hjelpe meg som jeg elsker den hunden! :heart::wub: 

Årsaken til det er at hun har en litt spesiell turstil, og foretrekker å gå i båndets lengde bak meg. :teehe:De få gangene hun har på sele er sannsynligheten stor for at hun enten får hele greia krøsta sammen oppi nakken pga turstilen, eller at hun får gnagsår ved albuene (og jeg kan en del om ulike seler og deres bruk, og klarer fint å finne noe som er godt tilpassa en shiba, men på henne fungerer det bare ikke). Så som med så mye annet: Alle påstander er best servert med moderasjon, også moderasjon. ;) 

Jeg har forøvrig møtt på oppdrettere av shiba som mener at bruk av sele kan føre til HD, så de sverger til halsbånd uansett. Det er vel omtrent like søkt som å hevde at bruk av halsbånd fører til allergi. Personlig synes jeg at det å gå med halsbånd på en valp føles mest som å ha med seg en liten apekatt på tur, så jeg har alltid brukt sele på mine valper. 

Jeg blir forresten stadig sjokkert over hvordan folk med hunder i sele later til å tru at det bare er å røske i vei uten hensyn til kroppen til bikkja, og det spesielt på små hunder. I stedet for å be bikkja komme nærmere, så napper de bare til så 2 kg hund flyr veggimellom. :( 

  • Like 2
Skrevet

Det gjør de jo også når hunden har halsbånd på seg... Røskere er røskere - "såpass tåler bikkja". De har jo forsåvidt rett, en sjelden gang hvis hunden er i ferd med å spise rottegift eller et rottent tre ramler over den så kan man røske hunden i både sele og halsbånd med "god samvittighet". Men 5xdagen hver uke er noe annet.

Skrevet

Ymse går stort sett alltid med halsbånd, men han trekker ikke. Kun sele når vi er på trekkturer og når han står i løpeline i hagen. 
Han kan nemlig ikke gå uten å trekke i sele, og han er en sterk trekkhund så det er slitsomt om vi bare skal på luftetur :P

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...