Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har gjort alt etter boka med tispa vår på 4 mnd. Når det gjelder sosialisering. Kun sørget for gode opplevelser. Malamute forresten.

Men... hun er virkelig usikker og redd store hunder (utenom vår egen hannhund). Samme hvor snille de er. Hun lager masse lyd og skyter bust. Det er ikke sånn med små hunder. Hun viser usikkerhet da også i form av å skyte bust men det går kjapt over så leker hun. Med de større hundene skygger hun helt banen. Helt til i går. Slapp henne med en voksen snill golden retriver på et nytt området for begge. Det tok under minuttet så gikk hun til angrep på denne store selv om han ikke gjorde noe.

Bør heg bare holde henne helt unna andre hunder eller hvordan bør jeg gå frem?

En annen ting er at hun bråker noe heøt sinnsykt. Her er det lyd for hver minste ting. Dersom det kommer noen "gjøyr"/uler hun, bare jeg går mot hundegården eks for å slippe dem inn eller med mat. Er hun inne og jeg kommer knn døra lager hun mye lyd og når fremmede stopper opp ved henne. Mye lyd i alle situasjoner. 

Dette er jo en rase som uler. Og gjerne er litt vokale. Men jeg har forstått de ikke skal varsle og skal vøre elendige vakthunder slik som eldste. Hun her er det så mye lyd i hele tiden. Så jeg trenger innspill til hvordan gå frem for å dempe det litt.

Jeg har ikke satt meg så inn i metoder på dette. Men prøvd å tenkenlitt logisk med at hun ikke må bli belønnet med denne oppførselen. Eks ved hilsing på folk at hun får ikke hilse/kos før hun er stille.

Npr jeg går mot hundegården og hun hyler så stooper jeg, snur meg med ryggen til og venter til hun er stille. 

Så med lyd mot andre hunder. Eks passeringer. Tenker jeg bør jobbe for oppmerksomheten hennes som avledning. 

Noen innspill?

Jeg er redd for å få en hund som er så redd/hissig på andre hunder da planen er å bruke henne imen del i skiløypa hvor det jo er en del andre hunder.

Har vurdert å kontakte en hundeskole å få privattime for å ta problemet før det eskalerer. 

Han voksne vi har er så full av selvtillit at han har jeg aldri opplevd som særlig usikker. Men hun her er rake motsetning. Ikke helt hva jeg så for meg.

20170713_190407.jpg

Skrevet

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Skrevet

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at hun ør få slippe å hilse på andre hunder. Nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært utsatt for å hilse på andre hunder men fra nå(sosialiseringsperioden er forlengst over) så skal hun heller trenes på å ikke bry seg om andre hunder. Det jeg gjør blir som det man kaller kindereggmetoden. Jeg belønner at hunden på avstand kan se på en annen hund uten å lage lyd eller hause seg opp. Så etterhvert vil hunden snu seg i mot meg når den andre hunder og da vil den få belønning(kort fortalt). Begynn med god avstand og gå nærmere etterhvert som hun takler dette. 
Jeg syntes også at du tenker rett ifb med lyd. Samtidig er hun muligens for ung/usikker til å være i hundegården. Prøv å ha henne mer inne og belønn stillhet. 
Du får sikkert mer utfyldende svar fra andre her. Lykke til med lille :)

Hun får ikke hilse på andre hunder når vi er i bånd. Men takk for tips. Vi har henne i hundegården sammen med han andre litt på dagen. Det går kjempefint og det er ikke mye lyd da. Det er mer det at hun blir overgira når det skjer noe. Om hun ser heg holder kobbelet så blir hun helt bananas. Hun er dog veldig mye inne.

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Sosialiserng med hunder, dropp hilsing så lenge hun synes det er ekkelt, gå tur med mage forskjellige, store og små, men da i bånd og uten at de kommer borti hverandre. La hun observere hundene fra sidelinja og se at det ikke skjer noe skummelt. De er jo "sammen" og blir kjent selv om de ikke er borti hverandre. 
Ønsker du lekekamerater så prøv å finn noen som blir med deg på tur, gå tur i bånd noen ganger først også når hun virker å kjenne de igjen og ikke tuller så mye i starten lengre så kan dere gå en runde først også prøve å slippe dem sammen en passende plass etter at de har tuslet en tur sammen. når de evt blir trygge nok så er det selvsagt bare å slippe dem rett sammen med en gang, men la henne få tid når hun skal møte andre hunder. Ikke press henne på frislipp eller med folk som ikke respekterer grensene deres og slipper hunden bort før hun er klar for det. 

Og for øvrig så bør du øve på å bare overse. Tren kontakt, alternativ adferd osv, samme i situasjoner ellers hvor hun blir veldig vokal når du ikke ønsker det. Dra fram noe godis å få fokus over på deg istedet eller gi henne en oppgave som sitt/ligg og belønn det. Malamuten skal ikke være noe voktende nei, men det høres kanskje ut som hun er litt usikker på mennesker også på et vis og kanskje derfor hun begynner sånn? 

 

Takk for tips. Setter pris på det. Virker ikke som hun er usikker på mennesker da hun er overlykkelig i møte med dem og vil helst bort til alle for kos. 

Skrevet

Det du beskriver er akkurat det samme som Nuka var da hun var på samme alder. Jeg måtte tilslutt stoppe helt å ha hun sammen løs med andre hunder. Hun var rett og slett uflin og gikk på. Jeg begynte tidlig å ta henne bevist med til steder der det var endel hunder, gikk i boligområder i typisk hundeluftingstid osv. kun for å trene trygghet og passeringer. Mitt ønsker var at hun skulle oppleve at andre hunder ikke var skummelt, og at hun ikke trengte å hilse på eller føle seg såpass presset at hun måtte gå på noen. Kontakttrening var gull. Vi gikk også MASSE tur med andre hunder og folk, og da skulle hun selvfølgelig ikke få hilse på de, men få være trygg og ha kontroll. Som du kanskje fikk med deg, så ble Nuka aldri bra, men det var helt klart denne typen trening vi kom lengst med.

Ang. bråk er det ikke uvanlig på rasen i det hele tatt at noen er mer verbale enn andre. Nuka var ekstremt bårkete, og hun kunne stå og hyle, skrike og brøle i hundegården om det var noe (kjede seg, kom hunder forbi på veien, jeg kom fra jobb, det kom mat osv). Det vi har hatt mest hell med her var at hundene ikke fikk mat før det f.eks. var stille. Begynte de å bruke snudde jeg i døra med skålene, og det fortsatte jeg helt til det ble rolig. Dette forutsetter jo egentlig at du har naboer som tåler litt lyd - for det kan ta litt tid, og da blir det bråk :P Ellers fikk hu tilsnakk om hun hylte og bråka når hun kjeda seg, og når hun bråka når noen gikk forbi. Kjedebråkinga dempa seg, men bråk ved at folk med hunder passerte roa seg ikke. Hun viste godt forskjell på de gangene jeg var ute og kunne snakke til hu, og de gangene jeg var inne/borte, og hun hadde "fritt frem" med bråk. 
Men bråk ligger helt klart på noen linjer. Kjenner godt til at hunder fra noen linjer generelt er mye mer bråkete og vokale enn hunder fra andre.

Skrevet

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

Skrevet
3 minutes ago, Wildlife said:

Takk for svar.

Har skjønt at det er en del lyd på linjene etter far. 

Vi fortsetter slik vi gjør da med litt mere innsats. Så kanskje det hjelper etterhvert☺

Angående naboer så har vi faktisk allerede hatt besøk av mattilsynet grunnet naboer som har meldt inn anonymt. De hadde dog ingenting å utsette på hundeholdet våres.

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

sukk. Jeg blir så imponert når naboer uten kunnskap eller som ikke liker hundeholdet bruker mattilsynet for å forsøke å få "noe på" eieren. Mattilsynet har jo ikke ubegrensede ressurser, og for hvert tilsyn som egentlig er mer "nabofeide/irritert nabo" er det andre dyr som kanskje burde hatt tilsyn... Sukk. 

(har ikke hatt mattilsynet her  men flere bekjente har og det er  folk som har bra hundehold men sinte naboer)

Fikk vite at en tidligere nabo også har hatt besøk av di samt 3 andre hunder her. Noen skjlnner seg virkelig ikke på dyr.

Jeg blir litt sånn: tenk om man skulle ringt barnevernet hver gang naboens unge skriker.

Nei jeg blir også oppgitt. Det verste er jo at vi har null peiling på hvem det er. Alle de nærmeste naboene har ingenting å klage på sier de. 

Skrevet

Ikke så mange tips til håndtering av valpen, utover det som alt har blitt sagt. 
Men mattilsynet har vært her også. 20 kamphunder som slåss hadde de blitt fortalt. Ble litt overrasket over 5 Siberians da :P (jeg var borte med 2, og vi hadde 7 på den tiden). Vel, vel. Naboene (som vi antar vi vet hvem er) har holdt seg i ro etter at MT + politi ikke førte fram. Politi pga bråk visstnok, men litt lyd mellom 7 og 23 kunne ikke politiet bry seg mindre om gitt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...