Bor alene og ønsker valp

[spirrevippen]

Hei! 

Jeg er egentlig veldig bestemt på å få meg en valp. Det er noe jeg alltid har ønsket meg og nå har jeg endelig muligheten  Det eneste er at jeg nå er blitt singel igjen og bor alene, og lurer dermed på hvordan dere gjør det mtp jobb? Jeg er avhengig av at hunden trenes opp til å være alene når jeg er på jobb, men hvor hurtig kan jeg få trent en valp til dette? Har dere noen ellers gode tips og meninger?

Mvh spirrevippen

[Ingidano]

Eg har alltid vert alene om mine valper, og det har gått helt fint. Har tatt ut ferie ved henting (2-4 uker stort sett).

Noen har vert klar for å være alene ganske tidlig, mens sistemann som er to år nå trengte rundt ett år før han var klar til å være hjemme alene. Så det er umulig å si Du bør ha en nødløsning på plass, at noen passer, eller kunne ta hunden med på jobb/i bil. 

[Jeampi]

I frykt for å bli bitt hodet av, som i denne tråden - min valp kunne være alene en arbeidsdag når hun var 12 uker gammel. Hun hadde selskap av min gamle pomeranian og det utgjorde en forskjell på dag og natt. Hadde jeg ikke hatt en hund til måtte jeg ha funnet på noe annet. Og jeg hadde alltid plan B i bakhodet om noe ikke skulle gå.

 

I dag er hun 5 mnd gammel og jeg har fremdeles overvåking på henne når jeg er borte (og har ikke latt henne være HELT alene uten selskap av pommen, det ser jeg ikke vitsen i å stresse med nå når hun er blitt så trygg alene sammen med henne) da hun er i en alder der man aldri vet når hun kommer i spøkelsesalder og "alt" er skummelt igjen. Så igjen - jeg har alltid plan B om noe ikke skulle gå.

  

[simira]

Om det er en ting du ikke bør stresse med så er det alenetreningen. Om du går for fort fram med feil hund så risikerer du å få en hund som ikke kan være alene hjemme i det hele tatt, noensinne. Og det tror jeg er noe av det verste problemet jeg kunne tenke meg å ha med hund, faktisk.

Har du tenkt over andre problemstillinger med å være alene med hund? Det er et par tråder om det her. Det er jo ikke bare valpetiden, men hva gjør du med hunden om du skal på ferie? Om du er syk? Og selv om hunden er alene en arbeidsdag, så gjør folk ofte andre ting hunden ikke kan være med på. Om du drar på jobb, og så er innom og lufter før du drar på kino, handletur eller fest så blir det mange timer alene for hunden. Unntaksvis går det såklart fint, men husk at du ikke kan ta med hunden på matbutikken, legekontoret osv.

Sånn med tanke på alenetid kan kanskje en voksen hund være et alternativ? Den trenger også litt tid til å venne seg til nytt hjem, men om den er trygg alene hjemme fra før så er sjansen for at det går helt fint på mye kortere tid mye større.

[Guest lijenta]

Jeg har alltid vært alene når jeg har skaffet meg valp.Først har det blitt hjemme en stund for trygghet så alene trening hjemme så blitt med i bilen når jeg ahr vært på jobb for å lufte i matpausene. Tidsintervallene har vært høyst forskjellige så dem vil jeg ikke gå inn på. Ved ferie så tar jeg med meg hunden og når jeg jobber mye så har jeg fast privat hundepass som passer han på de vaktene som er lange. Ved sykdom hos meg så ligger mine i en kveil og blir masete først når jeg friskner til selv om det for meg er for tidlig så har alle hatt rett i løpet av de årene jeg ahr att hund

[Jeampi]

Største utfordringen med å ha hund alene (syns jeg) er de gangene jeg har planer etter jobb og ikke kan ha med hundene. Konserter, kino, ut å spise med venner osv. Da må man planlegge da det ikke er rettferdig ovenfor hunden å la den først være alene en arbeidsdag og SÅ mange timer til etterpå - selv om den blir godt luftet. 

[spirrevippen]

Har vurdert omplasseringshund, men de fleste er jo i 7+ års alderen, å da begynner de vel å bli ganske mye roligere og sykdommer kommer oftere? Jeg er en veldig aktiv jente, elsker å være i skog og fjell. Tenker jo litt at andre klarer det jo, så hvorfor skal ikke jeg? Kanskje feil å tenke sånn, men hva tenker dere? Jeg har ønsket meg hund hele livet og alltid drevet på med dyr. Hund, hest, osv.. Passet mye :-) 

[Smartingen]

Akkurat nå, spirrevippen skrev:

Har vurdert omplasseringshund, men de fleste er jo i 7+ års alderen, å da begynner de vel å bli ganske mye roligere og sykdommer kommer oftere? Jeg er en veldig aktiv jente, elsker å være i skog og fjell. Tenker jo litt at andre klarer det jo, så hvorfor skal ikke jeg? Kanskje feil å tenke sånn, men hva tenker dere? Jeg har ønsket meg hund hele livet og alltid drevet på med dyr. Hund, hest, osv.. Passet mye :-) 

Det er veldig mange unge hunder på Finn.no.  

[spirrevippen]

Akkurat nå, Smartingen skrev:

Det er veldig mange unge hunder på Finn.no.  

Jeg sitter daglig på finn Men mange av de har problemer med at de ikke liker barn, eller lignende.. Jeg ønsker en mellomstor-stor hund. Om noen kommer over det så gi lyd

[Pringlen]

Det er da veldig mange som er alene, jobber og har hund fra valpestadiet  Som nevnt over, er det lurt å ta ut ferie når du får valpen, for så å ha en backup etterpå. Enten med hundepasser, kunne ta med valpen på jobb, eller ha hjemmekontor. Mange muligheter, bare å finne en løsning som passer deg!

[tillien]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er da veldig mange som er alene, jobber og har hund fra valpestadiet  Som nevnt over, er det lurt å ta ut ferie når du får valpen, for så å ha en backup etterpå. Enten med hundepasser, kunne ta med valpen på jobb, eller ha hjemmekontor. Mange muligheter, bare å finne en løsning som passer deg!

Helt enig. Av og til får man følelsen av at man ikke kan ha hund uten at man er uten arbeid (til nød hjemmekontor), samboer/gift, minst to hundeinteresserte barn i tenårene og foreldre og svigeforeldre boende i umiddelbar nærhet. Og selvsagt skulle alle gått rett på hund nummer to slik at man unngår alle feil nybegynnere gjør  Satt "litt" på spissen selvsagt  

Når det er sagt, så er det selvsagt viktig at man har tenkt gjennom hva det vil si å ha hund og at man har plan B og C klar for diverse scenario. At hunden ikke er klar til å være alene hjemme etter 4 uker ferie er ett av de scenarioene.

Foruten at det kan ta tid å gjøre valpen trygg alene hjemme, så er det veldiig mange gode grunner for å være så mye som mulig sammen med en valp i begynnelsen. Så planlegg det slik at du kan ta så mye ferie/avspasering som overhodet mulig den første tiden. De aller fleste vil nok si at 4 uker er et minimum både for å gi valpen en god start og for å ha noen mulighet til å komme i mål med hjemme-alene-tilvenning. Men det kommer selvsagt en del an på hva man har av folk rundt seg som kan trå til, hvor fleksibel arbeidsdag man har osv.

Det kan selvsagt gjøre ting enklere å ta over en omplasseringshund og for mange er det en like god løsning. For andre igjen, inkludert meg selv, var det aldri interessant. Mye av prosessen ved å anskaffe hund; finne ut hvilken rase som kunne passe, oppdretter og ikke minst få være med å prege valpen fra begynnelsen av mister man ved omplasseringshund. Nå når jeg har vært i gjennom den biten, på godt og vondt, så blir det litt annerledes og jeg kunne vurdert det. Poenget mitt er at det å gå for en omplasseringshund blir ofte nevnt som løsningen på "alle" praktiske problemer, men for mange er det rett og slett ikke det samme. Ikke i nærheten en gang.

[Nemi1]

13 minutter siden, tillien skrev:

 

Det kan selvsagt gjøre ting enklere å ta over en omplasseringshund og for mange er det en like god løsning. For andre igjen, inkludert meg selv, var det aldri interessant. Mye av prosessen ved å anskaffe hund; finne ut hvilken rase som kunne passe, oppdretter og ikke minst få være med å prege valpen fra begynnelsen av mister man ved omplasseringshund. Nå når jeg har vært i gjennom den biten, på godt og vondt, så blir det litt annerledes og jeg kunne vurdert det. Poenget mitt er at det å gå for en omplasseringshund blir ofte nevnt som løsningen på "alle" praktiske problemer, men for mange er det rett og slett ikke det samme. Ikke i nærheten en gang.

Jeg er på min femte hund, en omplassering. Alle andre har jeg hatt fra de var 8 uker, og så på det som den beste løsningen. Omplasseringshunden kom inn i heimen, så seg rundt, og bestemte seg tydeligvis for at dette var et hjem like godt som noe annet. Han oppførte seg som om dette var  hjemme fra første dag. Jeg er så imponert over hvor tilpasningsdyktig hunder kan være. Jeg sliter litt med tidvise bevegelsesvansker, og det tok 8 dager før han skjønte det, og da startet han dagen med å se på hvordan jeg gikk, og tilpasse seg etter det. Går jeg fort og greit, danser han rundt og er full av energi, går jeg sent og tungt, bare dasser han avgårde, helt i mitt tempo. For meg har det vært helt fantastisk å få en omplassering, selv om jeg aldri tidligere har tenkt at det kunne være et alternativ.

[tillien]

48 minutter siden, Nemi1 skrev:

Jeg er på min femte hund, en omplassering. Alle andre har jeg hatt fra de var 8 uker, og så på det som den beste løsningen. Omplasseringshunden kom inn i heimen, så seg rundt, og bestemte seg tydeligvis for at dette var et hjem like godt som noe annet. Han oppførte seg som om dette var  hjemme fra første dag. Jeg er så imponert over hvor tilpasningsdyktig hunder kan være. Jeg sliter litt med tidvise bevegelsesvansker, og det tok 8 dager før han skjønte det, og da startet han dagen med å se på hvordan jeg gikk, og tilpasse seg etter det. Går jeg fort og greit, danser han rundt og er full av energi, går jeg sent og tungt, bare dasser han avgårde, helt i mitt tempo. For meg har det vært helt fantastisk å få en omplassering, selv om jeg aldri tidligere har tenkt at det kunne være et alternativ.

Som sagt, for noen er det helt perfekt, for andre blir det helt feil. Og for atter andre kan det endre seg gjennom livet. Uansett, ingenting er bedre enn at hunder som kanskje ikke trakk det helt riktige loddet med sine opprinnelige eiere (enten det er tid, allergi, sykdom eller verre ting som vanskjøtsel) får en ny sjanse hos noen som gjør livet deres perfekt

 

[spirrevippen]

13 timer siden, tillien skrev:

Helt enig. Av og til får man følelsen av at man ikke kan ha hund uten at man er uten arbeid (til nød hjemmekontor), samboer/gift, minst to hundeinteresserte barn i tenårene og foreldre og svigeforeldre boende i umiddelbar nærhet. Og selvsagt skulle alle gått rett på hund nummer to slik at man unngår alle feil nybegynnere gjør  Satt "litt" på spissen selvsagt  

Når det er sagt, så er det selvsagt viktig at man har tenkt gjennom hva det vil si å ha hund og at man har plan B og C klar for diverse scenario. At hunden ikke er klar til å være alene hjemme etter 4 uker ferie er ett av de scenarioene.

What she said ??. Det høres helt umulig ut å ha en valp alene, men jeg tenker også at det må da gå på et vis. Høres nesten lettere ut å ha et barn ?. Jeg har snakker med flere gode venner som gladelig stiller opp som hundepass, og de har alle erfaring med hund fra før. Jeg har dessverre ikke hundepasshjelp fra familien da de ikke bor i nærheten. Men jeg tror det ordner seg

Noen som har prøvd blandingsvalp border collie / husky? 50/50 sibirian og alaskan

[simira]

18 hours ago, Pringlen said:

Det er da veldig mange som er alene, jobber og har hund fra valpestadiet  Som nevnt over, er det lurt å ta ut ferie når du får valpen, for så å ha en backup etterpå. Enten med hundepasser, kunne ta med valpen på jobb, eller ha hjemmekontor. Mange muligheter, bare å finne en løsning som passer deg!

 

4 hours ago, spirrevippen said:

What she said ??. Det høres helt umulig ut å ha en valp alene, men jeg tenker også at det må da gå på et vis. Høres nesten lettere ut å ha et barn ?. Jeg har snakker med flere gode venner som gladelig stiller opp som hundepass, og de har alle erfaring med hund fra før. Jeg har dessverre ikke hundepasshjelp fra familien da de ikke bor i nærheten. Men jeg tror det ordner seg

Noen som har prøvd blandingsvalp border collie / husky? 50/50 sibirian og alaskan

Det går absolutt an, men det er greit å vite hva man begir seg ut på. Det er ikke så lenge siden en på forumet her ba om råd og innså at hund alene kanskje ikke var det beste. Og det er greit å vite hvilke utfordringere man bør være forberedt på som man kanskje ikke har tenkt over (som jeg forsåvidt heller ikke har tenkt over før begge gangene vi fikk valp, men som greit løser seg fordi vi er to).

Noen fikser det, andre ikke. Det er ikke verre enn det, og gjøre kommende hundeeiere oppmerksomme på det.

[Pringlen]

4 timer siden, spirrevippen skrev:

What she said ??. Det høres helt umulig ut å ha en valp alene, men jeg tenker også at det må da gå på et vis. Høres nesten lettere ut å ha et barn ?. Jeg har snakker med flere gode venner som gladelig stiller opp som hundepass, og de har alle erfaring med hund fra før. Jeg har dessverre ikke hundepasshjelp fra familien da de ikke bor i nærheten. Men jeg tror det ordner seg

Noen som har prøvd blandingsvalp border collie / husky? 50/50 sibirian og alaskan

Høres ut som aktive sjeler  Jeg ville nok heller da sett på ren siberian evt alaska husky. Rett og slett for å unngå å få med diller og issues fra bc. Uansett er alt dette raser som kan være ganske, ehh, fantasifulle, som unghunder. Ikke noe du skal satse på at er alene en arbeidsdag med det første, i hvertfall ikke uten å ommøblere huset. Men garder du deg med hundepass, kan du få en flott turkompis i den type hund.

[tillien]

5 timer siden, spirrevippen skrev:

Noen som har prøvd blandingsvalp border collie / husky? 50/50 sibirian og alaskan

Jeg vet ikke om husky/BC-blanding er en "greie" - altså om de avles bevisst - men har i alle fall truffet på en god del av dem, i alle fall 5 stk som jeg kan komme på. Skal overhodet ikke påberope meg at jeg kjenner dem, men de jeg har truffet har virket som snille, sosiale og aktive hunder.

Ingenting galt med blandingshunder, de trenger også gode hjem og kan veldig gjerne være fantastiske hunder, men om disse avles med overlegg og selges til "rasepris" så synes jeg ikke det er en "butikk" å støtte. På generell basis er det også vesentlig enklere å forutse hva man får i en hund om man velger det ene eller det andre fra en god oppdretter og ikke en mer eller mindre tilfeldig blanding.

[tonjek]

Noen som har prøvd blandingsvalp border collie / husky? 50/50 sibirian og alaskan [emoji4]

Det er en blanding av vidt forskjellige raser/typer, til helt forskjellig bruk. Hva slags egenskaper ønsker du i en hund, og hva skal du bruke den til?

[Futtikrutt]

Først. Det er ikke umulig å ha en valp alene, men det kan være VELDIG slitsomt ettersom hvordan type valp du har. Noen er mer usikre og krever mye støtte, andre er veldig selvsikre. Det er jo heller ikke bare alenetrening som er slitsomt. Det å få de stueren. Det at valper er babyer som ikke vet hvordan de skal oppføre seg, men akkurat det vet du nok helt sikkert.

Problemet er bare at de fleste undervurderer akkurat denne delen hvor de ofte kan være veldig sliten av søvnmangel og av å bekymre seg over om de kan være alene, om de bjeffer og plager naboer, om de noengang blir stuerne og hvorfor de kan være ute med de i en time for at de skal gå på do, men komme rett inn å gjøre fra seg. Valpe biting plages også mange med fordi for noen valper kan det være veldig intenst og det kan vare ganske lenge. Man kan undre på om kanskje valpen ikke er helt rett skrudd sammen fordi den biter veldig hardt eller overser leker til fordel for deg. Kanskje lager de mye lyd og dette kan føles ut som aggresjon selv om det er helt normal valpe adferd. Boxeren vår var helt ekstrem å min mor trodde de hadde kjøpt seg en levende piraja. 

Det er mange ting som en kanskje heller ikke har tenkt så mye over når man har hatt hund i familie og det ikke har vært ditt ansvar alene å lære opp en valp. Det er jo også ofte sånn at man deler opp ansvaret og det ikke føles som et så enormt prosjekt å trene disse små rakkerne når man har hjelp.

Men dette sier jeg ikke for å skremme deg og heller ikke for å advare. Dette tror jeg kanskje kan gjøre deg mer bevisst og at om du kjøper deg en valp så skjønner du at disse tingene er helt normale og at det er helt vanlig å føle seg overveldet og kanskje føle som man har tatt seg vann over hode. Jeg har sagt dette til mange av mine venner som har kjøpt seg valp alene å de har nå sagt senere at selv om de syntes jeg svartmalte det der å da så var det en fin påminner om at det var normalt når det sto på som verst og de ikke følte seg helt udugelig eller beymret for at de skulle ødelegge hunden. 

Så til neste punk. Det er en i Lakselv (om det ikke var tana eller Karasjok)  som avlet bevist på denne blandingen av AH og Border collie. De tok for det meste 6000 -8000. 

Jeg har møtt en del av disse og det har vært mye stress på dem og de har variert mye i temperament og væremåte. Det er veldig forskjellige raser og dette kan gjøre at hunden kan bli litt "forvirret" med tanke på hva deres oppgave er. Det er ikke bare miljø som former hunden for da hadde det ikke nyttet å avle en god gjeterhund med en annen så en må huske på dette med blandinger som har så forskjellige bruksmål. 

Det er også usikkert om du får en hund som kan gå løs eller som må være i bånd. Helse bruker ikke alltid være bedre spesielt om begge rasene sliter med samme sykdommer. Da kan de bære på de ressesive genene og føre dette videre uansett om du krysser helt forskjellige raser. 

jeg vil anbefale deg å tenke på hva du ønsker av egenskaper i en hund. Er det viktig at den skal være løs? er du en aktiv person? vil du ha en hund som krever mye mental stimuli? Vil du gjerne ha en hund med større sjanse til å kunne være med andre hunder? 

[Guest Snusmumrikk]

7 timer siden, JeaOlea skrev:

Først. Det er ikke umulig å ha en valp alene, men det kan være VELDIG slitsomt ettersom hvordan type valp du har. Noen er mer usikre og krever mye støtte, andre er veldig selvsikre. Det er jo heller ikke bare alenetrening som er slitsomt. Det å få de stueren. Det at valper er babyer som ikke vet hvordan de skal oppføre seg, men akkurat det vet du nok helt sikkert.

Problemet er bare at de fleste undervurderer akkurat denne delen hvor de ofte kan være veldig sliten av søvnmangel og av å bekymre seg over om de kan være alene, om de bjeffer og plager naboer, om de noengang blir stuerne og hvorfor de kan være ute med de i en time for at de skal gå på do, men komme rett inn å gjøre fra seg. Valpe biting plages også mange med fordi for noen valper kan det være veldig intenst og det kan vare ganske lenge. Man kan undre på om kanskje valpen ikke er helt rett skrudd sammen fordi den biter veldig hardt eller overser leker til fordel for deg. Kanskje lager de mye lyd og dette kan føles ut som aggresjon selv om det er helt normal valpe adferd. Boxeren vår var helt ekstrem å min mor trodde de hadde kjøpt seg en levende piraja. 

Det er mange ting som en kanskje heller ikke har tenkt så mye over når man har hatt hund i familie og det ikke har vært ditt ansvar alene å lære opp en valp. Det er jo også ofte sånn at man deler opp ansvaret og det ikke føles som et så enormt prosjekt å trene disse små rakkerne når man har hjelp.

Men dette sier jeg ikke for å skremme deg og heller ikke for å advare. Dette tror jeg kanskje kan gjøre deg mer bevisst og at om du kjøper deg en valp så skjønner du at disse tingene er helt normale og at det er helt vanlig å føle seg overveldet og kanskje føle som man har tatt seg vann over hode. Jeg har sagt dette til mange av mine venner som har kjøpt seg valp alene å de har nå sagt senere at selv om de syntes jeg svartmalte det der å da så var det en fin påminner om at det var normalt når det sto på som verst og de ikke følte seg helt udugelig eller beymret for at de skulle ødelegge hunden. 

Så til neste punk. Det er en i Lakselv (om det ikke var tana eller Karasjok)  som avlet bevist på denne blandingen av AH og Border collie. De tok for det meste 6000 -8000. 

Jeg har møtt en del av disse og det har vært mye stress på dem og de har variert mye i temperament og væremåte. Det er veldig forskjellige raser og dette kan gjøre at hunden kan bli litt "forvirret" med tanke på hva deres oppgave er. Det er ikke bare miljø som former hunden for da hadde det ikke nyttet å avle en god gjeterhund med en annen så en må huske på dette med blandinger som har så forskjellige bruksmål. 

Det er også usikkert om du får en hund som kan gå løs eller som må være i bånd. Helse bruker ikke alltid være bedre spesielt om begge rasene sliter med samme sykdommer. Da kan de bære på de ressesive genene og føre dette videre uansett om du krysser helt forskjellige raser. 

jeg vil anbefale deg å tenke på hva du ønsker av egenskaper i en hund. Er det viktig at den skal være løs? er du en aktiv person? vil du ha en hund som krever mye mental stimuli? Vil du gjerne ha en hund med større sjanse til å kunne være med andre hunder? 

Jeg føler meg nesten som en superhundetrener etter å ha lest det innlegget  Jeg har hatt fire valper alene, og syns strengt tatt ikke det er spesielt slitsomt og vanskelig. Det eneste som er verre enn den jeg hadde da jeg bodde med familien var alene hjemme. Det tar tid før de aller fleste hunder kan være alene hjemme en hel arbeidsdag. Jeg har løst det med å ha med valpen i bilen (med nøye planlegging ifht sol/skygge, temperatur osv.). Jeg er sjelden med på ting etter arbeidstid, og de få gangene jeg er det, mens jeg har valp, får jeg hjelp av venner. Med voksen hund går det fint at de er alene igjen en omgang på kvelden også om det er unntaket. Det er ikke ofte jeg er det, men ca en gang i mnd kan de fint ha en trist og kjedelig kveld. Det er litt styrete å ha valp, men det er for en kort periode.

BC/husky-blanding kan bli bra det. Men jeg ville vært veldig nøye på gemyttet på BCen. En lettstressa manisk gjeterhund er nok ikke det beste å blande med husky, men en uten ekstremt med gjeting og som har hodet på plass kan nok bli en bra hund (om man er forberedt på mye aktivitet og at den kanskje ikke kan gå løs).

[SFX]

Nå er det jo vesentlig forskjell på å få sin første hund noensinne mens en er alene, og å få hund nummer 2 eller 7 mens en er alene - en vet litt mer om hva en går til, har erfaringer og kunnskap med seg i møte med den nye valpen. Selv om valper er individ med forskjeller og ulike utfordringer, så er det lettere å gå gjennom en valpeperiode når en har gjort det før, og en vet at en overlever  Det er også forskjell for selve valpen om den kommer i et hjem med andre hunder, eller om den blir helt alene.

Til trådstarter, så er det viktigste å ha en god plan, og et par back up-planer, som andre har snakket om. Det er ingen fasit på hvor lang det tar å få til hjemme alene-trening, nettopp fordi det er både rase- og individavhengig. Noen fikser det greit når de er ni-ti uker, andre er flere år før det går greit - og for noen går det aldri. Var du min valpekjøper, ville jeg bedt deg om å ha et par planer for de to første månedene, som en start, så det kan gå gradvis og du rekker å se an hvordan valpen håndterer det - en henter ikke valpen søndag kveld og drar på 12 timersvakt mandag, en trenger litt tid for at valpen skal få lov til å bli kjent med alt det nye.

I en ideell verden kan valpekjøp planlegges til når en har ferie, men det er ikke alltid at den rette valpen blir født når det passer best. Mitt forrige kull var leveringsklare 1. januar, og "ingen" ville ha valp da, de ville heller hente valpen før jul når de hadde ferie - og det var ikke aktuelt for meg å levere valper på drøye seks uker. Jeg tenker heller som så at 1. januar - da har du ikke brukt opp noe av årets ferie enda. "Make it work!" som Tim Gunn ville ha sagt  En må være litt fleksibel når en får en valp i hus, og være forberedt på å improvisere underveis. (Mine valper fikk fine hjem de, altså, men det var påtagelig hvor mange som ba om å få hente de så mye tidligere, hvilket ikke har skjedd i andre kull.)

Du sier ikke noe om deg selv - er du student med to-tre måneders sommerferie, så det passer perfekt med valp født mars/april 2018? Jobber du med strenge regler for når du kan ta ut ferie, har du fleksibilitet, kan du opparbeide deg avspasering i tillegg til ferie? Har du venner og familie i nærheten som kan avlaste og lufte? Kjøper du valp på høsten er det lettere å ta den med i bilen, etter at det er for varmt og før det blir for kaldt. Kan du ta med valpen på jobb, eller kan du jobbe hjemmefra? Jobber du fast kjernetid på kontor, eller jobber du turnus? Om en av mine valpekjøpere mente det var enklere å overta valpen når den var 9 eller 10 uker på grunn av jobben, så hadde jeg gjerne hatt valpen litt ekstra.

Er fôrvertsavtale aktuelt, hvor du kanskje kan få en avtale med oppdretter at den har valpen noen uker eldre, til den er mer moden og mer fysisk klar for å være hjemme alene? (Med fysisk klar mener jeg for eksempel størrelsen på blæra - det er fysiologisk begrenset hvor lenge en liten valp kan holde seg, fullt er fullt.)

Mange voksne hunder omplasseres gjennom raseklubben og er aldri innom Finn, så du kan jo sjekke ut klubbene når du har snevret inn rase litt mer. 

Lykke til!

[Heidihj]

Jeg har kun hatt valp en gang mens jeg bodde alene, og da hadde jeg en voksen hund i tillegg, så akkurat det med å være alene med valp for første gang skal jeg ikke si så mye om. Men jeg vil virkelig anbefale deg å se deg om etter en unghund eller en voksen omplasseringshund! Jeg har hatt tre valper og to voksne omplasseringshunder, og du verden så mye enklere jeg syns det har vært med de voksne hundene. Jeg har vært nøye med hvilke voksne hunder som ble tatt inn, og rasene var bestemt på forhånd. Individene som kom inn hit i voksen alder ble vudert og sjekket godt før jeg tok de hjem. 

Nå elsker jeg valper, men de siste to gangene vi har skaffa hund, har det rett og slett ikke vært så lett å skaffe valp. Det er virkelig tidkrevende mtp alenehjemmetrening osv, og det hadde ikke vi mulighet til. For oss har voksen hund vært lurt i de tilfellene Det vil jo evt være mulig for deg å få en valp ved en senere anledning, og kanskje til og med mens du har en stabil, voksen hund å ha sammen med den? Jeg syns det er stor forskjell på å ha valp alene, og valp sammen med andre hunder i hjemmet. 

Uansett, lykke til! Jeg har hatt både en og to hunder mens jeg har vært alene om de, og det syns jeg har vært helt greit. Så lenge man passer på å tilrettelegge dagene sine etter at du har hunder hjemme, så syns jeg ikke det var så vanskelig

[spirrevippen]

Først av alt, TUSEN takk for så mange hyggelige svar  Jeg er bare glad for at dere "svartmaler" det litt. Bedre at det er den veien enn en annen. Nå en liten oppdatering:

Neste helg drar jeg avgårde for å hente en tispe på 8 uker. Det ble en blanding av husky og BC. Mor (husky) er en rolig og snill tispe som stort sett går løst. Aldri brukt til trekk. Faren (bc) er også en rolig hannhund uten noe spesielt tydelige instinkter. Etter hva jeg har skjønt er begge foreldrene relativt rolige. Les RELATIVT, for dette dette er jo to aktive raser. Jeg er selvfølgelig livredd for at jeg ikke skal klare dette, men jeg har gode venner rundt meg som kan dette. Grunnen til valget av raser er fordi jeg elsker å være ute i naturen, helt supert om hunden kan trekke litt. BC liker jeg fordi de er lærevillige og lydige. Om hunden kan gå løs hadde vært helt topp, men jeg er jo like glad i hunden om ikke. Både mental trening og aktivitet gleder jeg meg virkelig til. Jeg leser og leser, og tar i mot tips fra alt og alle. (Så bring it on!) Jeg har ca 5 uker ferie fra jeg får valpen til jeg er tilbake i jobb. Jobber ellers 75% turnus, så det blir ikke 7-3 jobb . Har selvfølgelig et håp om at den blir trygg på å være alene til det, men det ser jeg jo iløpet av noen uker, og dersom det ser dårlig ut så får jeg rett og slett bare finne utav det :). Det ordner seg (som regel) alltid  Jeg gleder meg skikkelig. Dette har vært en drøm hele livet! 

[simira]

Bare vær oppmerksom på at det slett ikke er sikkert at du får trekkviljen til huskyen og lærevilligheten til bc-en. Det er det som er problemet med blandinger. Det er ikke sikkert de blir like foreldrene heller, det er jo et helt sett med stamtavle bakover som også påvirker. Så du risikerer også å få en hund som ikke er særlig interessert i å trene eller lett å få lydig, med gjetingen til bc og som ikke gidder å trekke. Igjen er det såklart svartmaling, men det er (heldigvis? dessverre?) ikke slik at man får de egenskapene man ønsker av blandinger, og ikke de man ikke ønsker... Selv om man skulle tro det, på enkelte.

[Futtikrutt]

14 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg føler meg nesten som en superhundetrener etter å ha lest det innlegget  Jeg har hatt fire valper alene, og syns strengt tatt ikke det er spesielt slitsomt og vanskelig.

Jeg har hatt og har hund så for meg ville det ikke vært krise fordi jeg vet det går over å at det er normalt, men et er utrolig hvordan mange som aldri har hatt valp ser for seg at det skal være. Det er litt fælt når kompiser eller venninner ringer meg opp midt på natta å griner over at valpen ikke sover eller er blitt stueren etter en uke!

Kanskje jeg bare har litt kørka venner da  ikke for å være ekkel, men er jo en stor mulighet for det.