Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og kjemisk kastrering


SAGA
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vet at kastrering er et ømtålig tema og jeg er overhodet ikke for det selv heller, med mindre det er et medisinsk grunnlag for det. Så nå lurer jeg på, da, om mitt lille dyr har et godt nok grunnlag for å prøve det. Men jeg er jo veldig skeptisk til det og hører så mye negativt om ting som forverrer seg osv. Han er jo i utgangspunktet en forsiktig, smånervøs, liten herremann. Og etter hva jeg har forstått så kan dette forverre seg. Og det ønsker vi IKKE.

Men saken er den. Min lille mister pels. Han klør ikke, huden virker ikke irritert og har tatt ørten blodprøver og hudskrap, uten å finne noe. Han har gått på samme foret fra han var stor nok til å spise for ca 7 år siden.  Så da lurer jeg på om bikkja mister pels p.g.a stress. Har hørt at de kan gjøre det. Han er veldig stressa sånn generelt og kan godt hende han er stressa innvendig også de gangene vi tror han er avslappet. Hvem vet.

Jeg har ikke nevnt kjemisk kastrering for dyrlegen enda, da jeg er så usikker. Men jeg vil gjerne høre hva andre mener / har av erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/13/2017 at 4:37 PM, mowgli skrev:

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

Expand  

Ok. Så man kan faktisk ende opp m null endring. Selvfølgelig bedre enn negativ endring, da. Mulig det også gir mer virkninger på litt yngre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/13/2017 at 5:07 PM, lijenta skrev:

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Expand  

Hmm, det er det jeg er litt redd for. Og mentaliteten her er vel ikke akkurat på topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/13/2017 at 6:14 PM, Sprettballen skrev:

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Expand  

Kan ikke sette fingeren på hva som gjør ham stresset, egentlig. Han har alltid vært litt høyt oppe og veldig lettantennelig. Men han virker jo veldig rolig i enkelte situasjoner òg. Sånn som nå f.eks. Han ligger med alle beina i været og sover i senga si mens jeg jobber. Jeg vil jo anta at han da er ganske rolig og avslappet. Må nok tenke meg godt om her, kjenner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/13/2017 at 6:52 PM, Luma skrev:

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Expand  

Det hjalp jo ihvertfall på det som var viktigst i den situasjonen, da. Jeg ser at det ikke finnes noe fasit svar her. Derfor føles det litt vanskelig. Er typen som helst vil vite konsekvensene FØR jeg gjør noe :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...