Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og kjemisk kastrering


SAGA
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vet at kastrering er et ømtålig tema og jeg er overhodet ikke for det selv heller, med mindre det er et medisinsk grunnlag for det. Så nå lurer jeg på, da, om mitt lille dyr har et godt nok grunnlag for å prøve det. Men jeg er jo veldig skeptisk til det og hører så mye negativt om ting som forverrer seg osv. Han er jo i utgangspunktet en forsiktig, smånervøs, liten herremann. Og etter hva jeg har forstått så kan dette forverre seg. Og det ønsker vi IKKE.

Men saken er den. Min lille mister pels. Han klør ikke, huden virker ikke irritert og har tatt ørten blodprøver og hudskrap, uten å finne noe. Han har gått på samme foret fra han var stor nok til å spise for ca 7 år siden.  Så da lurer jeg på om bikkja mister pels p.g.a stress. Har hørt at de kan gjøre det. Han er veldig stressa sånn generelt og kan godt hende han er stressa innvendig også de gangene vi tror han er avslappet. Hvem vet.

Jeg har ikke nevnt kjemisk kastrering for dyrlegen enda, da jeg er så usikker. Men jeg vil gjerne høre hva andre mener / har av erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, mowgli said:

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

Ok. Så man kan faktisk ende opp m null endring. Selvfølgelig bedre enn negativ endring, da. Mulig det også gir mer virkninger på litt yngre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutes ago, lijenta said:

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Hmm, det er det jeg er litt redd for. Og mentaliteten her er vel ikke akkurat på topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, simira said:

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

Sant det. Og forhåpentlig tar han ikke skade av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Sprettballen said:

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Kan ikke sette fingeren på hva som gjør ham stresset, egentlig. Han har alltid vært litt høyt oppe og veldig lettantennelig. Men han virker jo veldig rolig i enkelte situasjoner òg. Sånn som nå f.eks. Han ligger med alle beina i været og sover i senga si mens jeg jobber. Jeg vil jo anta at han da er ganske rolig og avslappet. Må nok tenke meg godt om her, kjenner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Luma said:

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Det hjalp jo ihvertfall på det som var viktigst i den situasjonen, da. Jeg ser at det ikke finnes noe fasit svar her. Derfor føles det litt vanskelig. Er typen som helst vil vite konsekvensene FØR jeg gjør noe :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som @maysofie er inne på, jeg vil vite at en person med utdanning innen hund og adferd er til stede og ansvarlig til enhver tid. Jeg hører om kenneler som stort sett har studenter og utenlandske ansatte uten noe særlig erfaring. Selvfølgelig kan de alltids fint mate og lufte hunder, men om man skal ha ansvaret for de rundt andre, fremmede hunder, og ikke minst sørge for at de har det bra i fremmede omgivelser, så må man ha litt mer erfaring og kunnskap. Personlig foretrekker jeg privat pass der ikke fremmede skal avgjøre om hundene mine skal omgåes andre eller ikke.
    • Jeg har klart en natt hvor hun sov i  syv timer i strekk, men det var unntaket. Men hun er ikke 16 uker enda. 
    • Det som er viktig for meg når jeg har dyret mitt på dyrehotell er at jeg er sikker på at det har det godt. Det vil si at jeg er opptatt av at de oppholder seg på en koselig, ren og hygienisk plass med stort område å bevege seg på. Jeg er også opptatt av sikkerheten til dyret. At det ikke kan stikke av og at andre dyr eller uvedkommende ikke kan komme inn til mitt dyr. Det er også viktig at de har en avtale med veterinær som kan komme straks om noe skulle skje. Jeg er også opptatt av at dyret skal få mye daglig aktivitet og lek. Det er også fint med oppdateringer daglig, gjerne flere ganger hver dag med bilder og video av hvordan dyret har det, gjerne av aktiviteter og lek.
    • Vanlige 'gammel-manns vorter' (dog uten betennelse og puss) og dessverre kreft er vel det jeg har vært borti på gamle hunder. 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...