Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vet at kastrering er et ømtålig tema og jeg er overhodet ikke for det selv heller, med mindre det er et medisinsk grunnlag for det. Så nå lurer jeg på, da, om mitt lille dyr har et godt nok grunnlag for å prøve det. Men jeg er jo veldig skeptisk til det og hører så mye negativt om ting som forverrer seg osv. Han er jo i utgangspunktet en forsiktig, smånervøs, liten herremann. Og etter hva jeg har forstått så kan dette forverre seg. Og det ønsker vi IKKE.

Men saken er den. Min lille mister pels. Han klør ikke, huden virker ikke irritert og har tatt ørten blodprøver og hudskrap, uten å finne noe. Han har gått på samme foret fra han var stor nok til å spise for ca 7 år siden.  Så da lurer jeg på om bikkja mister pels p.g.a stress. Har hørt at de kan gjøre det. Han er veldig stressa sånn generelt og kan godt hende han er stressa innvendig også de gangene vi tror han er avslappet. Hvem vet.

Jeg har ikke nevnt kjemisk kastrering for dyrlegen enda, da jeg er så usikker. Men jeg vil gjerne høre hva andre mener / har av erfaring. 

Skrevet

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, mowgli said:

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

Ok. Så man kan faktisk ende opp m null endring. Selvfølgelig bedre enn negativ endring, da. Mulig det også gir mer virkninger på litt yngre hunder.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Skrevet

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

  • Like 1
Skrevet
49 minutes ago, lijenta said:

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Hmm, det er det jeg er litt redd for. Og mentaliteten her er vel ikke akkurat på topp.

Skrevet
35 minutes ago, simira said:

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

Sant det. Og forhåpentlig tar han ikke skade av det. 

Skrevet

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Skrevet

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Skrevet
13 hours ago, Sprettballen said:

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Kan ikke sette fingeren på hva som gjør ham stresset, egentlig. Han har alltid vært litt høyt oppe og veldig lettantennelig. Men han virker jo veldig rolig i enkelte situasjoner òg. Sånn som nå f.eks. Han ligger med alle beina i været og sover i senga si mens jeg jobber. Jeg vil jo anta at han da er ganske rolig og avslappet. Må nok tenke meg godt om her, kjenner jeg. 

Skrevet
12 hours ago, Luma said:

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Det hjalp jo ihvertfall på det som var viktigst i den situasjonen, da. Jeg ser at det ikke finnes noe fasit svar her. Derfor føles det litt vanskelig. Er typen som helst vil vite konsekvensene FØR jeg gjør noe :rolleyes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...