Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og kjemisk kastrering


SAGA
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vet at kastrering er et ømtålig tema og jeg er overhodet ikke for det selv heller, med mindre det er et medisinsk grunnlag for det. Så nå lurer jeg på, da, om mitt lille dyr har et godt nok grunnlag for å prøve det. Men jeg er jo veldig skeptisk til det og hører så mye negativt om ting som forverrer seg osv. Han er jo i utgangspunktet en forsiktig, smånervøs, liten herremann. Og etter hva jeg har forstått så kan dette forverre seg. Og det ønsker vi IKKE.

Men saken er den. Min lille mister pels. Han klør ikke, huden virker ikke irritert og har tatt ørten blodprøver og hudskrap, uten å finne noe. Han har gått på samme foret fra han var stor nok til å spise for ca 7 år siden.  Så da lurer jeg på om bikkja mister pels p.g.a stress. Har hørt at de kan gjøre det. Han er veldig stressa sånn generelt og kan godt hende han er stressa innvendig også de gangene vi tror han er avslappet. Hvem vet.

Jeg har ikke nevnt kjemisk kastrering for dyrlegen enda, da jeg er så usikker. Men jeg vil gjerne høre hva andre mener / har av erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, mowgli said:

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på an av mine hunder som ligger relativt høyt i stress, men nå etter tre måneder må jeg si at den har hatt NULL effekt på han. Ingen endring overhodet den ene eller andre vegen. :)

Ok. Så man kan faktisk ende opp m null endring. Selvfølgelig bedre enn negativ endring, da. Mulig det også gir mer virkninger på litt yngre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutes ago, lijenta said:

Jeg opplevde en som fikk negativ oppførsel ved kastrering men det som var godt det gikk over etter hvert san til slutt og da var vi på start igjen da. Dette var en hund jeg hadde i krisehjem og utgangspunktet var rimelig bra i mentalitet.

Hmm, det er det jeg er litt redd for. Og mentaliteten her er vel ikke akkurat på topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, simira said:

Hvis det meste annet er testet og prøvd så tenker jeg jo det er verdt et forsøk jeg da. I verste fall blir det et pyton halvår, i beste fall funker det?

Sant det. Og forhåpentlig tar han ikke skade av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Sprettballen said:

Hvorvidt kastrering hjelper på stresset handler om hva som utløser stresset. Er stresset hormonbetinget, så kan kastrering hjelpe. Jeg har ei venninne som etter å ha prøvd kjemisk kastrering endte med å kirurgisk kastrere sin hund fordi den fikk et jevnt over lavere stressnivå. Hun sleit mye med usikkerhet rundt andre hunder og utagering på tur. Når hunden ble kastrert opplevde hun at stresset roet seg såpass at hun faktisk nådde inn til hunden og greide å trene den bedre. Så for den hunden, i den situasjonen, så hjalp det. 

Men igjen, er stresset utløst av andre årsaker, så hjelper ikke kastrering. Min forrige tispe ble kastrert(medisinsk årsak), hun hadde et høyt stressnivå generelt, og det ble ikke bedre etter kastrering. Hennes stress var ikke hormonelt betinget.

Kan ikke sette fingeren på hva som gjør ham stresset, egentlig. Han har alltid vært litt høyt oppe og veldig lettantennelig. Men han virker jo veldig rolig i enkelte situasjoner òg. Sånn som nå f.eks. Han ligger med alle beina i været og sover i senga si mens jeg jobber. Jeg vil jo anta at han da er ganske rolig og avslappet. Må nok tenke meg godt om her, kjenner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Luma said:

Jeg hadde en hund med mye frykt(mennesker og andre hunder) som ble kjemisk kastrert i godt voksen alder(husker ikke helt, kanskje ca 8år gammel) pga forstørret prostata, det hadde absolutt null effekt på noe som helst hos han, bortsett fra å forminske prostataen da.

Det hjalp jo ihvertfall på det som var viktigst i den situasjonen, da. Jeg ser at det ikke finnes noe fasit svar her. Derfor føles det litt vanskelig. Er typen som helst vil vite konsekvensene FØR jeg gjør noe :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...