Gå til innhold
Hundesonen.no

Riesenschnauzer som førstegangshund


Idagm
 Share

Recommended Posts

Hvis du velger den fordi den er nydelig så bør du absolutt ikke velge den. Riesen er mye hund med sterk vilje, og som bør brukes til mer enn tur og kos. Jeg synes de er herlige hunder, men for krevende for meg ihvertfall. Det er nok lettere om man har erfaring fra før og lettere kan se an hunden og hva den trenger, siden dette er en hund som kan bli krevende om man gjør store feil eller ikke setter nok grenser fra tidlig alder. Det er andre her som kjenner rasen bedre enn meg og kan si litt mer.

Men om du tenker deg en hund du skal bruke til hundesport og er villig til å bruke tid på å sette deg inn i rasen og hva den trenger så kan det være en god hund. Jeg tenker at førstegangshund eller ikke er lite viktig sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja og Nei er svaret. ja den er nydelig men sett opp en plan på dagen din hvor det er virkelig mye å gjøre. Er det da mulig å prioritere hunden? Om den duger som førstegangshund Det er for meg vanskelig å svare på for det kommer ann på om du er flink til å følge den opp med grenser og nok aktivisering og om den bare skal være en familiepotet eller brukes til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det blir vanskelig å finne en skikkelig oppdretter som vil selge en riesen til noen som ikke har erfaring med hund..

Hva kan du tilby? Hva skal du bruke den til? Hvor mye aktivitet vil den få? Hvor mye tid vil brukes på mentaltrening? Hvor mye tid synes du er greit å bruke på pelsstell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med hunder av mindre rase som ikke krever like mye. Og jeg velger den ikke bare fordi den er nydelig, det var kort fortalt fordi jeg vet mange er negative så jeg gadd ikke skrive så utfyllende. 

Jeg ønsker en stor hund som er noe allergivennlig (pga nære familie med allergi) og en treningskompis. Bor alene, kort vei til fine turområdet i forskjellig terreng. Hunden ville få fysisk og psykisk trening hver dag. Lange gåturer, løpeturer, være med på sykkelturer, skiturer på hytta, turer i fjellet osv. Jeg ønsker å trene lydighet (uansett hvordan hund jeg skulle ende opp med) 

jobber 100% i en vanlig "8-16 jobb" 7,5t per dag. Jobber aldri ettermiddag/ kveld eller helger. Hunden skulle fått være med på alt jeg gjør for mest mulig sosialisering både med mennesker og andre dyr. Jeg er klar på å ha faste grenser og starte oppdragelsen med en gang hunden kommer i hus. Også synes jeg såklart at de er utrolig fine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke uttale meg så mye om riesen utover at jeg kjenner noen individer, som er flotte, men ekstremt aktive hunder med mye drifter (bruksavlede alle de jeg kjenner, med unntak av én). Egentlig forholdsvis ukompliserte, men jeg kjenner jo bare individer som får utløp for både de fysiske og mentale behovene sine. Vet det kan være litt samkjønnsaggresjon. Men til det med allergi, så ville jeg gjort et forsøk på å sjekke om det fungerer med den typen pels først, hvis du ikke har gjort det. Jeg vet om hundeallergikere som ikke tåler schnauzer, men som tåler min rase, liksom. Og jeg reagerer f.eks. en del på katt, men mer på nakenkatt (sphynx) enn katter med pels, fordi det ikke er pelsen jeg reagerer på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Det med allergi er testet ut ja, så schnauzer går fint sånn sett. 

Det jeg egentlig lurer på er jo om det er mulig å få en fin hund ved å gjøre de tingene jeg skriver over her. Passe på fysisk aktivitet, mental trening, sosialisering, være konsekvent fra dag 1 osv? Jeg har jo lest en del av det som er å finne om rasen på nett så jeg har jo skjønt at det er en krevende rase, men er det umulig bare fordi jeg ikke har erfaring med en sånn krevende hund? Jeg er jo innstilt på å få den til og på at det er mye jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er i tillegg alene med den? Akkurat det ville faktisk gjort meg mer betenksom enn at det er første hunden. Selv om den kan være med på det meste du er på av sosiale greier så kan den ikke være med til legen, på butikken osv. Den første tiden kan det også ta lang tid før den kan være alene. Har du mulighet til å ha med hunden på jobb, eller har du familie som kan hjelpe deg, også ved sykdom osv?

Fysisk aktivitet og mental trening er viktig, men det aller viktigste er nok sosialiseringen og grunntreningen. Jeg kjenner etterhvert en håndfull av dem, og halvparten av de har issues, gjerne med andre hunder, tross erfaren eier og aktiv bruk (de jeg kjenner er typisk gjennom hundeklubb og kurs).

Hvilke ambisjoner har du når det gjelder lydighet? Nå er det en mindre rase som krever litt mer research kanskje, men har du vurdert mellomschnauzer?  De har sine greier de også, men jeg har inntrykk av at de er jevnt over enklere å hanskes med, og har møtt et par fine i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her med en Riesen-valp av brukslinjer som førstegangshund, og foreløpig går det egentlig veldig fint. Hun har et veldig fint gemytt (veldig mange jeg møter påpeker det, og jeg er jo enig) og så er hun veldig stødig i hodet. Det skal sies at oppdretteren valgte å gi meg den roligste i kullet nettopp fordi det var min første Riesen, og så er hun ikke så sta som noen av søsknene. På grunn av at hun er så stødig i hodet har alene hjemme-trening gått veldig fint, hun viser ingen signaler om at hun blir stresset (som jeg har lagt merke til ihvertfall) for at jeg drar og hun er relativt rolig når jeg kommer hjem.
Jeg har begynt å trene lydighet fra starten og hun responderer bra og har lært mye allerede. Jeg øver på øvelser for å legge grunnlaget for å begynne å trene bruks. Men hun er en typisk Riesen, og blir det for kjedelig (for mange repetisjoner av samme ting) legger hun seg ned på gulvet med hodet mellom frambeina og ser ut i lufta. Da må man finne på noe sprell og for eksempel ta frem en kul leke og vise at det faktisk ER kult å samarbeide.

Jeg valgte å bare satse på Riesen jeg, jeg ønsket meg en stor hund med mye driv og arbeidsvilje samtidig som den var lettlært og som kunne utfordre meg. Noen har foreslått at jeg må ha en enklere hund i første omgang før jeg skaffer meg Riesen, men det syns jeg ikke ble riktig.

Det med at Riesen har et rykte på seg for å være stri er jeg litt delt på etter å ha hatt frøkna i 7 uker. De responderer bra på positive treningsmetoder, så det gamle ryktet om at de er kjipe stri hunder kan ha sammenheng med gamle treningsmetoder der man var mye hardere og skulle kue hundene og bryte dem ned. Hvis du gjør det med en Riesen så blir den tøffere (dette gjelder selvfølgelig ikke bare Riesen) Den responderer dårlig på å bli urettferdig behandlet, allikevel tåler den å ha klare regler, min får for eksempel ikke lov å bite i meg eller folk når hun leker og det vet hun godt. Prøver hun seg sier jeg bare rolig ifra så slutter hun. Det gjelder bare å være konsekvent på grensesetting fra starten av så går det greit.

En huskeregel fra oppdretteren min som jeg hele tiden har i bakhodet er: krangle aldri med en Riesen, da vinner de til slutt, og vær aldri langsint.

Den "striheten" jeg har sett er mest det jeg nevnte over, at de bare ikke gidder å gjøre alt om og om igjen. Når de har gjort det et par ganger viser de liksom tydelig at dette gidder de ikke mer for jeg har jo klart det for lengst!! Jeg syns jo det er ganske sjarmerende, men man må vite litt hva man skal gjøre for å få dem i gang igjen.

Nå ble det langt her! Bare å spørre om du lurer på noe!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til noe. For at ingen skal misforstå: selv om hun var den roligste i kullet er hun IKKE noen sofahund som er fornøyd med en rusletur. Jeg merker GODT når hun har mye energi og er en smule understimulert, og da er det bare ut for å trene/gå tur. Og regner det gjelder det å være kreativ inne for å stimulere henne, fordi hun HATER regn. Regner det er det bæsjestopp og hun trekker som en jævel mot døra (hadet bra båndtrening)
Heldigvis elsker hun å bruke nesa,halen går nesten i sirkler fordi hun syns det er så gøy. Så det blir mye godbitsøk og sporlegging i stua hvis det regner.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesen er ikke noe "verre" som førstegangshund enn mange andre raser. Det er en stor og aktiv hund. Vær nøye på oppdretter. Det er store hunder med endel meninger, og kan ha endel tyngde bak meningenene sine. Den trenger å få utfolde seg fysisk og psykisk. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Raksha skrev:

Riesen er ikke noe "verre" som førstegangshund enn mange andre raser. Det er en stor og aktiv hund. Vær nøye på oppdretter. Det er store hunder med endel meninger, og kan ha endel tyngde bak meningenene sine. Den trenger å få utfolde seg fysisk og psykisk. 

Sant nok, men spørsmålet er jo da om en stor og aktiv hund med meninger som kan ha tyngde er egnet som førstegangshund. Ikke for alle tror jeg :) 

Forøvrig er ikke riesen i Norge delt i bruks og show, heldigvis. Det er ingen oppdrettere i Norge som har brukslinjer sånn sett. Det er noen i Sverige da. I Norge brukes riesen i all hovedsak som aktive familiehunder, og er oppdrettet som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Line skrev:

Sant nok, men spørsmålet er jo da om en stor og aktiv hund med meninger som kan ha tyngde er egnet som førstegangshund. Ikke for alle tror jeg :) 

 

Nei, det er sant nok. Det må trådstarter gå i seg selv på.  Takler man 30-40 kg med hund med meninger, som trenger trim og trening? Har man løsning på valpeperioden med hvordan man løser hjemmealenetrening? Seperasjonsangst er ikke ukjent på riesen foreskempel. Har man tilgang på kurs/treningsgruppe? Har man ork og tid til å trene og jobbe med hunden? Er man forberedt på fordommer man møter med en stor svart hund? 

 

Sitat

Forøvrig er ikke riesen i Norge delt i bruks og show, heldigvis. Det er ingen oppdrettere i Norge som har brukslinjer sånn sett. Det er noen i Sverige da. I Norge brukes riesen i all hovedsak som aktive familiehunder, og er oppdrettet som det.

Enig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Idagm skrev:

Takk for svar. Det med allergi er testet ut ja, så schnauzer går fint sånn sett. 

Det jeg egentlig lurer på er jo om det er mulig å få en fin hund ved å gjøre de tingene jeg skriver over her. Passe på fysisk aktivitet, mental trening, sosialisering, være konsekvent fra dag 1 osv? Jeg har jo lest en del av det som er å finne om rasen på nett så jeg har jo skjønt at det er en krevende rase, men er det umulig bare fordi jeg ikke har erfaring med en sånn krevende hund? Jeg er jo innstilt på å få den til og på at det er mye jobb. 

Ditt utgangspunkt høres veldig ut som meg da jeg skulle kjøpe min første EGNE hund etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg vokste opp med mindre hunder hjemme, men ville ha meg riesenschnauzer da jeg hadde flytta hjemmefra. Nå ble det ikke riesen jeg havna på, men briard, som ikke er sånn himla langt unna riesen sånn sett. De er omtrent like store, like aktive, like sta, har sine utfordringer med andre hunder kanskje, er sterke, glade, kan være voldsomme... men om man er innstilt på hva som venter (vel - jeg ANTE ikke hva jeg gikk til, men det gikk da rimelig greit like vel) er ikke riesen noe verre førstegangshund enn mange andre raser, tenker jeg. 

Det kommer egentlig mest an på hva du er villig til å legge ned av arbeid, gå kurs og drive aktivt med hunden. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har kommet inn mange gode innspill her nå, som jeg stort sett kan skrive under på. Jeg kjenner ikke riesen så godt, men jeg vet litt om hva det vil si å ha en litt krevende hund som førstegangshund. Min er en wheatenterrier. Mindre, og kanskje vanligvis mindre stri enn riesen, men altså terrier, og i tillegg hannhund. Jeg tror Pippin ville hatt færre griller og diller hvis han ikke hadde hatt sin barndom og oppvekst hos en nybegynner. Han er en krevende hund, og legger veldig mange premisser for det livet jeg lever. Utfordringene dukker for eksempel opp hvis det ringer på døra og jeg må slå av en prat med noen, når jeg får gjester han ikke kjenner, hvis noen snakker til meg når vi er ute og går tur, hvis vi skal passere andre hunder som han av en eller annen grunn ikke liker trynet på, osv. Jeg kan ikke ta han med på besøk eller til plasser med mye folk. Det kan gå helt bra, men han kan også finne på å knurre og skremme folk. Som sagt: Hadde han vokst opp med noen som kunne mer om hund så hadde han kanskje vært helt annerledes. 

Men jeg er veldig enig med deg i at riesen er nydelige hunder! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer alle sammen! 

Jeg er såklart innstilt på mye jobb og trening med hunden. Jeg går gjerne kurs med den også. 

Som sagt bor jeg alene, så utenom jobb så prioriterer jeg gjerne resten av tiden min på å jobbe og trene med hunden. Jeg vet jo at jeg må skaffe den i forbindelse med ferie slik at jeg er hjemme de første ukene. Ellers har jeg også mulighet til å dra hjemom i pausen min når tiden kommer for jobb igjen. Jeg har også mulighet til å få litt hjelp om det skulle vise seg å bli problematisk. 

Jeg er fullstendig klar over at det kommer til å bli hardt å krevende, men jeg vil veldig gjerne ta den utfordringen og kanskje få en fantastisk hund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Det har kommet inn mange gode innspill her nå, som jeg stort sett kan skrive under på. Jeg kjenner ikke riesen så godt, men jeg vet litt om hva det vil si å ha en litt krevende hund som førstegangshund. Min er en wheatenterrier. Mindre, og kanskje vanligvis mindre stri enn riesen, men altså terrier, og i tillegg hannhund. Jeg tror Pippin ville hatt færre griller og diller hvis han ikke hadde hatt sin barndom og oppvekst hos en nybegynner. Han er en krevende hund, og legger veldig mange premisser for det livet jeg lever. Utfordringene dukker for eksempel opp hvis det ringer på døra og jeg må slå av en prat med noen, når jeg får gjester han ikke kjenner, hvis noen snakker til meg når vi er ute og går tur, hvis vi skal passere andre hunder som han av en eller annen grunn ikke liker trynet på, osv. Jeg kan ikke ta han med på besøk eller til plasser med mye folk. Det kan gå helt bra, men han kan også finne på å knurre og skremme folk. Som sagt: Hadde han vokst opp med noen som kunne mer om hund så hadde han kanskje vært helt annerledes. 

Men jeg er veldig enig med deg i at riesen er nydelige hunder! 

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Idagm skrev:

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Jeg gjorde alt det sjø. Og det gikk helt fint helt til uti puberteten et sted, hvor jeg plutselig ikke kunne gjøre de tingene lenger. Men det var antakelig akkurat da jeg burde vært mer dreven og visst hva jeg skulle gjort videre.

Mener så absolutt ikke å ta motet fra deg altså, folk har da hatt krevende raser som førstegangshund før, og lykkes. Ønsker deg all mulig lykke til!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Idagm skrev:

Og det er derfor jeg skriver at jeg kommer til å ta den med i alle slike situasjoner. Hjem på besøk til andre, oppsøke steder hvor det er både mennesker og andre hunder, barn, få besøk hjemme og trene på alle disse tingene helt fra den er liten. Det høres jo ikke ut som dette er gjort med din hund kanskje.. men jeg føler jo selv at jeg er bevisst på disse tingene selv om jeg er ny..

Det er noe av det som er utfordrene med noen av de krevende rasene, det er ikke gitt at det "bare" er å trene på det fra de er små og gå utifra at det går bra. Ofte går det bra, men noen ganger kan man støte på utfordringer likevel, som da krever at man enten har et nettverk i ryggen som kan hjelpe en gjennom det, eller man har kunnskap og erfaring nok til å takle det selv, eller begge deler, og selv da er det ikke gitt at det løser seg om hunden ikke er riktig skrudd sammen eller det er utfordringer man bare ikke klarer. (Er ikke hunden riktig skrudd sammen så er jo ikke det utelukkende for de mer krevende rasende, det gjelder alle hunder som ikke er riktig skrudd sammen, uavhengig av rase) - min riesenschanuzer hadde for eksempel en periode fra hun var 6 mnd til hun var rundt året hvor hun viste rett ut aggresjon mot mennesker, hadde jeg vært førstegangseier uten nettverk så kan det hende det hadde gått riktig så galt. Men min riesen endte med å være ei som elsket alle mennesker fordi jeg klarte å få hjernevasket henne på at det var JEG som hadde kontrollen, og jeg som løste situasjoner, ikke hun, så innen hun var halvannet år kunne jeg åpne døra og slippe henne rett ut på besøkende og hun var bare lykkelig og glad, og hun søkte til meg om hun syntes det var skummelt, og lot meg løse alt. 

Nå høres det ut som jeg var den supereieren, det var/er jeg ikke, gjorde (og gjør) en haug med feil, men jeg hadde endel erfaring som hundeeier og erfaring med trening av diverse hunder innen jeg fikk meg riesen. Min første hund var forøvrig en schanuzer - mellomvarianten, hun var definitivt ingen enklere hund enn riesendyret mitt, men hun var IKKE riktig skrudd sammen, og overhodet ikke representativ for rasen og aldeles ingen førstegangshund for eiere som ikke ante hva de drev med. :aww: 

Jeg har ikke riesen lenger, det er definitivt min drømmerase, men jeg har en annen livssituasjon nå, som jeg ikke syns det passer med en så krevende hund nestegang, pr i dag har jeg basenji og salukier, og det går ganske mange salukier og basenjier på en riesen på mange måter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Idagm skrev:

Jeg er oppvokst med hunder av mindre rase som ikke krever like mye. Og jeg velger den ikke bare fordi den er nydelig, det var kort fortalt fordi jeg vet mange er negative så jeg gadd ikke skrive så utfyllende. 

Jeg ønsker en stor hund som er noe allergivennlig (pga nære familie med allergi) og en treningskompis. Bor alene, kort vei til fine turområdet i forskjellig terreng. Hunden ville få fysisk og psykisk trening hver dag. Lange gåturer, løpeturer, være med på sykkelturer, skiturer på hytta, turer i fjellet osv. Jeg ønsker å trene lydighet (uansett hvordan hund jeg skulle ende opp med) 

jobber 100% i en vanlig "8-16 jobb" 7,5t per dag. Jobber aldri ettermiddag/ kveld eller helger. Hunden skulle fått være med på alt jeg gjør for mest mulig sosialisering både med mennesker og andre dyr. Jeg er klar på å ha faste grenser og starte oppdragelsen med en gang hunden kommer i hus. Også synes jeg såklart at de er utrolig fine. 

Ut fra det du skisserer kan det sikkert gå riktig bra. Det er mer enn hva riesen jeg kjenner får, i hvertfall. Men du må være innstilt på jobben. Men det gjelder alle aktive raser :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er noenlunde forberedt på hva man får av egenskaper i en hund, hva dette vil bety i praksis og at man er forberedt på å lære, jobbe og kanskje søke hjelp ved behov, - så går det som regel greit nok som førstegangseier også. De fleste riesens er da aktive familiehunder.

Erfaring får man kun av å holde på med hund, og man kan ikke alltid benytte seg av erfaringen fra rase A med rase B.

Om det er riesen du vil ha, synes jeg du skal begynne å lete etter oppdretter, dra på besøk, hils på hunder og snakk med eiere. Aksepter at du kommer til å møte på utfordringer og skaff deg kontakter. Og ikke minst, - finn en hundeklubb eller bruksgruppe med fornuftige folk å trene med fra du får valpen. Det kommer til å bli gull verdt.

Lykke til! :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusentakk allesammen! 

Jeg leser så mye som mulig om rasen og gleder med til å etterhvert finne en god oppdretter og besøke. Jeg føler meg motivert for å ta de utfordringene som måtte komme og selvfølgelig kommer jeg til å søke råd og hjelp om det skulle bli nødvendig? 

Dere alle har vært til stor hjelp! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Idagm skrev:

Tusentakk allesammen! 

Jeg leser så mye som mulig om rasen og gleder med til å etterhvert finne en god oppdretter og besøke. Jeg føler meg motivert for å ta de utfordringene som måtte komme og selvfølgelig kommer jeg til å søke råd og hjelp om det skulle bli nødvendig? 

Dere alle har vært til stor hjelp! 

http://nsbk.org/avl-og-oppdrett/oppdrettere/riesenschnauzer/

http://nsbk.org/valpeliste/riesenschnauzer/ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Aob said:

Jeg sitter her med en Riesen-valp av brukslinjer som førstegangshund, og foreløpig går det egentlig veldig fint. Hun har et veldig fint gemytt (veldig mange jeg møter påpeker det, og jeg er jo enig) og så er hun veldig stødig i hodet. Det skal sies at oppdretteren valgte å gi meg den roligste i kullet nettopp fordi det var min første Riesen, og så er hun ikke så sta som noen av søsknene. På grunn av at hun er så stødig i hodet har alene hjemme-trening gått veldig fint, hun viser ingen signaler om at hun blir stresset (som jeg har lagt merke til ihvertfall) for at jeg drar og hun er relativt rolig når jeg kommer hjem.
Jeg har begynt å trene lydighet fra starten og hun responderer bra og har lært mye allerede. Jeg øver på øvelser for å legge grunnlaget for å begynne å trene bruks. Men hun er en typisk Riesen, og blir det for kjedelig (for mange repetisjoner av samme ting) legger hun seg ned på gulvet med hodet mellom frambeina og ser ut i lufta. Da må man finne på noe sprell og for eksempel ta frem en kul leke og vise at det faktisk ER kult å samarbeide.

Jeg valgte å bare satse på Riesen jeg, jeg ønsket meg en stor hund med mye driv og arbeidsvilje samtidig som den var lettlært og som kunne utfordre meg. Noen har foreslått at jeg må ha en enklere hund i første omgang før jeg skaffer meg Riesen, men det syns jeg ikke ble riktig.

Det med at Riesen har et rykte på seg for å være stri er jeg litt delt på etter å ha hatt frøkna i 7 uker. De responderer bra på positive treningsmetoder, så det gamle ryktet om at de er kjipe stri hunder kan ha sammenheng med gamle treningsmetoder der man var mye hardere og skulle kue hundene og bryte dem ned. Hvis du gjør det med en Riesen så blir den tøffere (dette gjelder selvfølgelig ikke bare Riesen) Den responderer dårlig på å bli urettferdig behandlet, allikevel tåler den å ha klare regler, min får for eksempel ikke lov å bite i meg eller folk når hun leker og det vet hun godt. Prøver hun seg sier jeg bare rolig ifra så slutter hun. Det gjelder bare å være konsekvent på grensesetting fra starten av så går det greit.

En huskeregel fra oppdretteren min som jeg hele tiden har i bakhodet er: krangle aldri med en Riesen, da vinner de til slutt, og vær aldri langsint.

Den "striheten" jeg har sett er mest det jeg nevnte over, at de bare ikke gidder å gjøre alt om og om igjen. Når de har gjort det et par ganger viser de liksom tydelig at dette gidder de ikke mer for jeg har jo klart det for lengst!! Jeg syns jo det er ganske sjarmerende, men man må vite litt hva man skal gjøre for å få dem i gang igjen.

Nå ble det langt her! Bare å spørre om du lurer på noe!


Sent from my iPhone using Tapatalk

OT, men har du Jerryvalp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...