Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Recommended Posts

Skrevet

Har begynt å snuse litt på hund nr 2. Denne gangen vil jeg ikke gå i samme fella som sist og kjøpe helt spontant. Ønsker å gjøre grundig research og bruke GOD tid, men det er litt vanskelig når jeg er helt blank på aktuelle raser :lol:

Vi ønsker en liten til mellomstor hund (størrelse er ikke så viktig egentlig, men ikke miniatyr) med lite lyd og pelsstell. Hun vi har nå er ei skikkelig gneldre og jeg orker ikke det med en eventuell hund nr 2! (Men er klar over at det kan smitte) Krever selfølgelig ikke at hunden skal være lydløs, men ønsker ikke en rase som er kjent for lyd...

hun vi har nå krever også litt pelsstell og må gres hver dag, samt barberes og klippes rundt om kring. Har funnet ut at det ikke er noe for meg...

Ønsker en hund som har noenlunde samme aktivitetsnivå som hun vi har fra før. Bruker å gå 1 times tur på formiddagen og ca en halvtime på ettermiddag/kveld. I tillegg til diverse aktivisering inne og mulighet til å være en del ute i hagen. Ca 2 ganger i uken kjører vi ut sånn at hun får springe løs, eller i langline nå i disse båndtvangstider.

Vet du om noen raser som kan passe for oss? Fyr løs:ahappy:

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Skrevet

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

whippet?

 

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Whippet er en av rasene jeg har hatt veldig lyst på! Men så leste jeg noe greier om at de var utsatt for separasjonsangst og da ble jeg brått usikker... det ser ikke ut som at jeg får samboer med på whippet heller :( whippet står fortsatt høyt på ønskelista, så hvis noen vet noe om separasjonsangst på rasen, så informer meg gjerne.

Dsg har jeg også vært litt skeptisk til... har ikke lest så mye om de, men det lille jeg har lest er at de er høylytte og har MASSE energi:P og litt ymse på mentalitet...

Skrevet

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

Rasen er ikke det den engang var, både separasjonsangst og en viss grad av hu deagressivitet har dukket opp. Sånn går det dessverre når rasen promoteres av 'alle' som omtrent problemfri og 'passer for alle', godt hjulpet av enkelte oppdrettere som produserer i stor skala.. 

 

Edit; glemte å legge til at ikke helt få av hannhundene er greie 'pissenisser'..dvs , markerer inne. Spør du noen så vil de nok høyst sannsynlig aldri ha hørt om problemet.. ;)

Skrevet
10 hours ago, Carro92 said:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

 

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Carro92 skrev:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

Skrevet

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

  • Like 2
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Kaisen skrev:

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

Veldig fornuftig å satse på tispe når dere har tispe fra før :) Jeg anbefaler ingen å ha begge deler (komplette) hvis man ikke 'må'. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

Tror du er inne på noe der :) Jeg mener at 'pelsstell' bør begrense seg til å støvsuge opp det som har ramlet av , fortrinnsvis helt av seg selv.. Så jeg fant ut at røytefrie raser ikke var for meg..men helt OT det også..:P

  • Like 2
Skrevet

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Skrevet
10 timer siden, 2ne skrev:

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Takk for svar :) hun vi har nå er veldig lite alene. Jeg jobber 50% kveld og samboer jobber 100% dag, så hun er alene 40 minutter fra jeg går på jobb til samboer kommer hjem, ca to dager i uken. Men det er jo greit å kunne gå i fra hunden sin av og til. Det er jo ikke alltid det passer å ha med hund der man skal.  

Både dette med å være alene og at jeg ikke får samboer med på rasen, så må jeg desverre slå whippeten fra meg for en stund :( jeg har virkelig lagt min elsk på whippet...

Men hvis noen vet om noen andre raser som kunne passet så kom med dem :) ang pelsstell så kan jeg godt strekke meg til at de må gres litt oftere, men vil helst slippe barbering/klipping

Skrevet
22 minutes ago, Carro92 said:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

10 hours ago, QUEST said:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

Skrevet
23 minutter siden, Carro92 skrev:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

Jeg mener det er andre problemer de har heller enn seprasjonsangst, men nå er vel det min oppfatning av rasen. Og nei, jeg er ikke glad for atter den har blitt så utrolig populær, men den er av de letteste hunderasene jeg har hatt hvertfall, så ja, den passer bra til det meste syns jeg, men det er min smak. Synd folk har begynt å avle på alt innenfor rasen såklart, så jeg har sjæl sklidd litt vekk fra rasen, men det er ikke pga seprasjonsangsten hvertfall. 

Skrevet

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...