Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Skrevet
41 minutter siden, Deadline skrev:

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Haha er som å høre mine egne tanker om utseende til jakt vs. showversjonen :P Jeg synes og det ser ut som mange show har "smeltet." Liker ikke blodhundlooken mange får.

Forskjjelene følger nok linjene dessverre. :P Er samme på cocker, show vs. jaktversjonen. Jeg har har en cocker.blanding som ligner veldig på jaktcocker, og falt da såklart pladask for jaktcocker da jeg møtte en første gang. Ble helt forelsket i rasen men fant ut at de dessverre nok blir for mye hund for meg da jeg ikke jakter og ikke er aktiv nok tror jeg. Samtidig som at jeg syntes showcockeren har for "smeltet" look, for tunge øyne og ører...

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer. Så jeg gikk for en valp fra kombinasjon  mellom to av den mer lette, pene typen :P (samtidig som jeg tok helse og gemytt på alvor ogsåsåklart!) På bildene ser du field spaniel, så utseende varierer alt fra den kraftige på bilde nr 1, til den ganske nette på bilde nr 2, mammaen til min. Nå er såkalrt hannene typisk kraftigere, men det siste bidlet viser kullbror til nr 2, så hannene kan også ha moderate lepper og ikke-hengende øyne. Bilde nr 4 er far til min. Bilde nr 5 er av min egen på 9 mnd. Hun er ung så hun vil bli kraftigere med årene da men.

Jeg tror og det har mye med hvordan man klipper ørene å gjøre og da... Til utstilling skal springer, field og cocker klippes på ørefestet, og mange barberer den øverste tredjedelen på øret, og sparer den nederste, og dette forsterker denne "smeltede" looken. Selv har jeg foreløpig valgt å ikke klippe toppen av ørene da jeg synes det ser rart ut :P

Men på springer har du jo dual purpose som er noe litt midt imellom show og working da, tror de har et noe lettere utseende med ikke så hengete øyne og tunge ører som vanlig show? Sikkert flere her inne som kan svare på det  :)

Ellers har du jo welsh springer spaniel som ikke har verken delte jakt-showlinjer, eller dette kraftige utseendet du ikke liker. Jeg synes welshen er nydelig. :)

stock-photo-field-spaniel-sitting-on-white-background-373338130.jpg

iss.jpg

15423624_10157842851810147_1504797511_n.jpg

Charlie2.jpg

IMG_6695-2.jpg

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

En betraktning er jo at en working springer spaniel har sinnsykt lettere pelsstell :)

Skrevet

Der er stor forskjell også mellom ulike linjer av "vanlig" engelsk springer. (En forskjell mellom "vanlig" og working er også eksteriøre trekk som spesielt skuldre. Så og si omtrent alle working har steile skulderledd med dertil større risiko for atrose og andre belastningsplager, og mentalt flyr en del av dem veldig høyt). Du får tak i lettere hunder også blandt den vanlige "dual" springeren. Her er feks søsteren til min hund (hun hadde nettopp kull). Heldigvis ser det ut som om enkelte dommere på utstilling nå premierer lettere hunder, og at trenden går i retning lettere springer spaniel. De er jakthunder som skal tåle fysisk aktivitet og bør derfor ikke bli for tunge. Her er et par bilder av min - hun er lett i kroppen, har normale øyne som ikke på noen måte henger, og trenger begrenset med pelsstell.
Kluet er rett og slett å velge hvem du kjøper fra og hva slags fokus den oppdretteren har.

Skrevet
8 timer siden, Orca skrev:

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer.

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Skrevet
5 hours ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

55 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Skrevet
Just now, enna said:

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

 

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Skrevet
Just now, Deadline said:

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Ja, der er noen oppdrettere med fokus på MH. Kennel Engsoleia, der min kommer fra, og kennel Mi-Mio, som også ligger i Trøndelag.

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Det stemmer dessverre. Er en del usikkerhet/skyhet ute og går, som er veldig synd. Jeg synes Lotta er veldig "spanielsk", mye energi og glede men veldig myk. Hun er sånn passe interessert i fremmede da, hun kaster seg ikke over dem med mindre hun kjenner dem, men hilser veldig rolig med logrende hale :) Håper hun holder seg slik , fordi jeg vet om flere som har utviklet usikkerhet mot mennesker som unghund. Veldig synd. Men jeg har tro på at man kan finne en god field om man får kjennskap til miljøet.
 

2 timer siden, enna skrev:

 

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Stemmer det. Tror de blandet inn springer for å få lengde på bena igjen. Lotta har amerikansk far så det er jo positivt genetisk sett, og de ser noe annerledes ut der og. Lottas oppdretter har luftet ideen om krysningsprosjekt for å øke genpoolen men foreløpig blitt møtt med skepsis fra raseklubben... Beklager dette ble litt off topic!

TS jeg ville sjekket ut welsh springer spaniel og :) Eneste negative med dem synes jeg er at separajsonsangst visstnok er utbredt.

Skrevet

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Skrevet
1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Working Springer Spaniel. Sjekk ut Kennel Ometyst - møtt masse trivelige fine hunder derfra.

http://kennelometyst.dinstudio.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...