Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerte


Recommended Posts

Jeg har 2 hunder på 12 og 4 år. Begge skulle være med meg på årlig sjekk og vaksinasjon på torsdag. Vår faste dyrlege hadde ikke tid så vi fikk en nyutdannet en. Jeg kom ut med sjokk etter timen og lite kunne jeg forutse det som skulle skje. 

Min eldste setter jeg pris på for hver dag jeg får med henne. Hun er fortsatt frisk og rask men man vet aldri hva som blir oppdaget på kontroller. Men hun er frisk. Problemet skulle vise seg var yngstemann. Hjerte er veldig dårlig hun har dårligere hjerte en min eldste. Jeg har veldig vanskeligheter med å tro på det som ble sagt. Dyrlegen hørte en god del bilyder på hjerte. Hun anbefalte veldig sterkt å bestille time hos hjertespesialist. Men synes det er veldig rart for jenta mi er en friskus med full rulle fra morgen til kveld. Hun legger seg aldri ned når vi er på tur og hun er aktiv. All fritiden min bruker jeg til hundene mine og vi trener og konkurrerer i både bruks og lydighet. Jeg måtte ha sett noe fra før om hjerte virkelig er så dårlig samt på tidligere kontroller hos min faste dyrlege tenker jeg. 

Jeg ringte dagen etter for å snakke med min faste dyrlege for å få henne til å lese over journalen samt og få henne til å sjekke yngstemann. Men hun har ikke tid til oss før mandag. 

Er det andre som har vært bort i hjerte problemer på såpass ung hund og hvordan var det dere oppdaget det? Klarte hundene å leve et normalt liv etterpå? 

Jeg tror ikke at hun har noe hjerte problemer men klart man går og tenker på det hele tiden 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om et par unge hunder som uten forvarsel og uten å vise tegn har falt om av hjertestans - eier hadde ikke mistenkt noe som helst, før de segnet om i hundegården og var borte. Så en hund kan være syk uten at en har merket noe enda.

Men jeg skjønner din reaksjon også, det er jo ikke den type nyheter en vil ha, og det er greit å dobbeltsjekke - både fordi det er noe som skal taes alvorlig og fordi det vil roe din bekymring at det er undersøkt ordentlig. 

En hund fra vårt oppdrett hadde voksende hjerte, og det ble oppdaget da han var ung, uten at jeg husker hvor ung - men før røntgenalder, eventuelt i forbindelse med røntgenfotografering? Det var ingen mistenke her heller, men ble oppdaget da han var hos veterinær for det jeg mener var røntgen (han var født i 1992, så detaljer er uklare etter hvert). Han ble i hvert fall spådd et kort liv og at en måtte regne med det verste omtrent når som helst. Han fikk medisiner til å hjelpe ham med hjertet og vanndrivende, samt at han gikk på allergimedisiner og fikk hjemmelaget mat på grunn av allergi mot mye (han var en skikkelig blåmandag-valp, som fikk det meste...), og var ofte nedbarbert for å gi luft til en hud som fort klødde og ble sår. Han hadde alle odds mot seg, med andre ord, men døde til gjennomsnittlig alder av kreft. Han levde i og for seg ikke et normalt liv, fordi en måtte ta så mange hensyn til hans allergiproblem - men han levde likevel et godt liv, og fungerte fint med hjertet sitt. Han var en vanlig familiehund, dog, ikke en aktiv konkurransehund.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse.

En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade.

Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både tilsynelatende friske folk og friske hunder "i sin beste alder" kan falle død om av hjertestans, så man trenger ikke nødvendigvis å merke så veldig mye på forhånd. Akkurat hva som feiler hunden din eller hvor alvorlig det er finner du ikke ut før du har vært hos en spesialist og tatt ultralyd av hjertet. Du får ikke gjort noe fra eller til før det, det kan hende at det er helt ufarlig og forbigående, men det kan også hende at det er en alvorlig hjertelidelse som må medisineres. Mange hunder med hjertelidelser lever dog lange, gode liv på medisiner, uten at de blir særlig hemmet av det i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Hadde ikke han en klaffefeil? Var det søstra fikk, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg reiste til dyrlegen med mi då ho var 1,5 år fordi ho peste slik. Då hadde ho plutselig ein bilyd som ingen hadde haurt før. Den klinikken tok røntgen og ultralyd og fann ingenting. Eg fekk beskjed om at eg kunne forvente at ho ikkje fekk like lang levetid som normalt..

Tenkte ikkje meir på Det. På vinteren er der ingen symptom. Ho er i full aktivitet. Veldig aktiv og ingen teikn på at noko er gale. Så kom sommaren igjen, og då starta ho den rare pesinga ved eksplosiv aktivitet. Var til hjertespesialist i fjor haust. Fekk konstatert PDA, altså at dette "hullet" mellom lungearterien og aorta som skal gro igjen når dei er nyfødte, grodde aldri igjen.

Ho går no til spesialist ein gong i året for å følge med om venstre delen av hjarte veks. Når det skjer må ho operere. Skulle egentlig ha vore operert som kvalp, men det var litt vanskelig når ingen oppdaga Det![emoji53]

Lev fortsatt som normalt, men me lika best kalde dager!

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...