Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hunder på 12 og 4 år. Begge skulle være med meg på årlig sjekk og vaksinasjon på torsdag. Vår faste dyrlege hadde ikke tid så vi fikk en nyutdannet en. Jeg kom ut med sjokk etter timen og lite kunne jeg forutse det som skulle skje. 

Min eldste setter jeg pris på for hver dag jeg får med henne. Hun er fortsatt frisk og rask men man vet aldri hva som blir oppdaget på kontroller. Men hun er frisk. Problemet skulle vise seg var yngstemann. Hjerte er veldig dårlig hun har dårligere hjerte en min eldste. Jeg har veldig vanskeligheter med å tro på det som ble sagt. Dyrlegen hørte en god del bilyder på hjerte. Hun anbefalte veldig sterkt å bestille time hos hjertespesialist. Men synes det er veldig rart for jenta mi er en friskus med full rulle fra morgen til kveld. Hun legger seg aldri ned når vi er på tur og hun er aktiv. All fritiden min bruker jeg til hundene mine og vi trener og konkurrerer i både bruks og lydighet. Jeg måtte ha sett noe fra før om hjerte virkelig er så dårlig samt på tidligere kontroller hos min faste dyrlege tenker jeg. 

Jeg ringte dagen etter for å snakke med min faste dyrlege for å få henne til å lese over journalen samt og få henne til å sjekke yngstemann. Men hun har ikke tid til oss før mandag. 

Er det andre som har vært bort i hjerte problemer på såpass ung hund og hvordan var det dere oppdaget det? Klarte hundene å leve et normalt liv etterpå? 

Jeg tror ikke at hun har noe hjerte problemer men klart man går og tenker på det hele tiden 

Skrevet

Jeg vet om et par unge hunder som uten forvarsel og uten å vise tegn har falt om av hjertestans - eier hadde ikke mistenkt noe som helst, før de segnet om i hundegården og var borte. Så en hund kan være syk uten at en har merket noe enda.

Men jeg skjønner din reaksjon også, det er jo ikke den type nyheter en vil ha, og det er greit å dobbeltsjekke - både fordi det er noe som skal taes alvorlig og fordi det vil roe din bekymring at det er undersøkt ordentlig. 

En hund fra vårt oppdrett hadde voksende hjerte, og det ble oppdaget da han var ung, uten at jeg husker hvor ung - men før røntgenalder, eventuelt i forbindelse med røntgenfotografering? Det var ingen mistenke her heller, men ble oppdaget da han var hos veterinær for det jeg mener var røntgen (han var født i 1992, så detaljer er uklare etter hvert). Han ble i hvert fall spådd et kort liv og at en måtte regne med det verste omtrent når som helst. Han fikk medisiner til å hjelpe ham med hjertet og vanndrivende, samt at han gikk på allergimedisiner og fikk hjemmelaget mat på grunn av allergi mot mye (han var en skikkelig blåmandag-valp, som fikk det meste...), og var ofte nedbarbert for å gi luft til en hud som fort klødde og ble sår. Han hadde alle odds mot seg, med andre ord, men døde til gjennomsnittlig alder av kreft. Han levde i og for seg ikke et normalt liv, fordi en måtte ta så mange hensyn til hans allergiproblem - men han levde likevel et godt liv, og fungerte fint med hjertet sitt. Han var en vanlig familiehund, dog, ikke en aktiv konkurransehund.

Lykke til!

Skrevet

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse.

En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade.

Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

  • Like 3
Skrevet

Både tilsynelatende friske folk og friske hunder "i sin beste alder" kan falle død om av hjertestans, så man trenger ikke nødvendigvis å merke så veldig mye på forhånd. Akkurat hva som feiler hunden din eller hvor alvorlig det er finner du ikke ut før du har vært hos en spesialist og tatt ultralyd av hjertet. Du får ikke gjort noe fra eller til før det, det kan hende at det er helt ufarlig og forbigående, men det kan også hende at det er en alvorlig hjertelidelse som må medisineres. Mange hunder med hjertelidelser lever dog lange, gode liv på medisiner, uten at de blir særlig hemmet av det i hverdagen.

Skrevet

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Hadde ikke han en klaffefeil? Var det søstra fikk, mener jeg.

Skrevet

Eg reiste til dyrlegen med mi då ho var 1,5 år fordi ho peste slik. Då hadde ho plutselig ein bilyd som ingen hadde haurt før. Den klinikken tok røntgen og ultralyd og fann ingenting. Eg fekk beskjed om at eg kunne forvente at ho ikkje fekk like lang levetid som normalt..

Tenkte ikkje meir på Det. På vinteren er der ingen symptom. Ho er i full aktivitet. Veldig aktiv og ingen teikn på at noko er gale. Så kom sommaren igjen, og då starta ho den rare pesinga ved eksplosiv aktivitet. Var til hjertespesialist i fjor haust. Fekk konstatert PDA, altså at dette "hullet" mellom lungearterien og aorta som skal gro igjen når dei er nyfødte, grodde aldri igjen.

Ho går no til spesialist ein gong i året for å følge med om venstre delen av hjarte veks. Når det skjer må ho operere. Skulle egentlig ha vore operert som kvalp, men det var litt vanskelig når ingen oppdaga Det![emoji53]

Lev fortsatt som normalt, men me lika best kalde dager!

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk


Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...