Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hunder på 12 og 4 år. Begge skulle være med meg på årlig sjekk og vaksinasjon på torsdag. Vår faste dyrlege hadde ikke tid så vi fikk en nyutdannet en. Jeg kom ut med sjokk etter timen og lite kunne jeg forutse det som skulle skje. 

Min eldste setter jeg pris på for hver dag jeg får med henne. Hun er fortsatt frisk og rask men man vet aldri hva som blir oppdaget på kontroller. Men hun er frisk. Problemet skulle vise seg var yngstemann. Hjerte er veldig dårlig hun har dårligere hjerte en min eldste. Jeg har veldig vanskeligheter med å tro på det som ble sagt. Dyrlegen hørte en god del bilyder på hjerte. Hun anbefalte veldig sterkt å bestille time hos hjertespesialist. Men synes det er veldig rart for jenta mi er en friskus med full rulle fra morgen til kveld. Hun legger seg aldri ned når vi er på tur og hun er aktiv. All fritiden min bruker jeg til hundene mine og vi trener og konkurrerer i både bruks og lydighet. Jeg måtte ha sett noe fra før om hjerte virkelig er så dårlig samt på tidligere kontroller hos min faste dyrlege tenker jeg. 

Jeg ringte dagen etter for å snakke med min faste dyrlege for å få henne til å lese over journalen samt og få henne til å sjekke yngstemann. Men hun har ikke tid til oss før mandag. 

Er det andre som har vært bort i hjerte problemer på såpass ung hund og hvordan var det dere oppdaget det? Klarte hundene å leve et normalt liv etterpå? 

Jeg tror ikke at hun har noe hjerte problemer men klart man går og tenker på det hele tiden 

Skrevet

Jeg vet om et par unge hunder som uten forvarsel og uten å vise tegn har falt om av hjertestans - eier hadde ikke mistenkt noe som helst, før de segnet om i hundegården og var borte. Så en hund kan være syk uten at en har merket noe enda.

Men jeg skjønner din reaksjon også, det er jo ikke den type nyheter en vil ha, og det er greit å dobbeltsjekke - både fordi det er noe som skal taes alvorlig og fordi det vil roe din bekymring at det er undersøkt ordentlig. 

En hund fra vårt oppdrett hadde voksende hjerte, og det ble oppdaget da han var ung, uten at jeg husker hvor ung - men før røntgenalder, eventuelt i forbindelse med røntgenfotografering? Det var ingen mistenke her heller, men ble oppdaget da han var hos veterinær for det jeg mener var røntgen (han var født i 1992, så detaljer er uklare etter hvert). Han ble i hvert fall spådd et kort liv og at en måtte regne med det verste omtrent når som helst. Han fikk medisiner til å hjelpe ham med hjertet og vanndrivende, samt at han gikk på allergimedisiner og fikk hjemmelaget mat på grunn av allergi mot mye (han var en skikkelig blåmandag-valp, som fikk det meste...), og var ofte nedbarbert for å gi luft til en hud som fort klødde og ble sår. Han hadde alle odds mot seg, med andre ord, men døde til gjennomsnittlig alder av kreft. Han levde i og for seg ikke et normalt liv, fordi en måtte ta så mange hensyn til hans allergiproblem - men han levde likevel et godt liv, og fungerte fint med hjertet sitt. Han var en vanlig familiehund, dog, ikke en aktiv konkurransehund.

Lykke til!

Skrevet

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse.

En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade.

Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

  • Like 3
Skrevet

Både tilsynelatende friske folk og friske hunder "i sin beste alder" kan falle død om av hjertestans, så man trenger ikke nødvendigvis å merke så veldig mye på forhånd. Akkurat hva som feiler hunden din eller hvor alvorlig det er finner du ikke ut før du har vært hos en spesialist og tatt ultralyd av hjertet. Du får ikke gjort noe fra eller til før det, det kan hende at det er helt ufarlig og forbigående, men det kan også hende at det er en alvorlig hjertelidelse som må medisineres. Mange hunder med hjertelidelser lever dog lange, gode liv på medisiner, uten at de blir særlig hemmet av det i hverdagen.

Skrevet

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Hadde ikke han en klaffefeil? Var det søstra fikk, mener jeg.

Skrevet

Eg reiste til dyrlegen med mi då ho var 1,5 år fordi ho peste slik. Då hadde ho plutselig ein bilyd som ingen hadde haurt før. Den klinikken tok røntgen og ultralyd og fann ingenting. Eg fekk beskjed om at eg kunne forvente at ho ikkje fekk like lang levetid som normalt..

Tenkte ikkje meir på Det. På vinteren er der ingen symptom. Ho er i full aktivitet. Veldig aktiv og ingen teikn på at noko er gale. Så kom sommaren igjen, og då starta ho den rare pesinga ved eksplosiv aktivitet. Var til hjertespesialist i fjor haust. Fekk konstatert PDA, altså at dette "hullet" mellom lungearterien og aorta som skal gro igjen når dei er nyfødte, grodde aldri igjen.

Ho går no til spesialist ein gong i året for å følge med om venstre delen av hjarte veks. Når det skjer må ho operere. Skulle egentlig ha vore operert som kvalp, men det var litt vanskelig når ingen oppdaga Det![emoji53]

Lev fortsatt som normalt, men me lika best kalde dager!

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk


Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...