Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten, familiehund, allergivennlig, lavt mosjonsbehov


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har etterhvert lyst på hund, og har begynt å tenke på hva slags rase vi ønsker.  

Jeg er hjemmeværende pga sykdom som blant annet gir meg mindre energi i hverdagen. Dermed ønsker jeg en hund som selskap her hjemme på dagtid når de andre er borte, og som kan være med meg på turer. Pga helsa så orker ikke jeg altfor lange turer, så trenger da en hund som er fornøyd med kortere turer også. Samboeren tar seg av lengre turer.

Vi har lyst på en liten hund.

- Vi har en 3-åring i huset, så det må være en rase som passer med barn i hus. 

-hunden bør røyte lite og gjerne være allergivennlig. 

Vi har laget en liste med forskjellige raser sammen, og det har blitt litt mange å velge mellom. Nå har det blitt så mange raser på lista så jeg går litt i surr, så om du som leser skulle valgt ut topp 3 hunder av de under med tanke på hva jeg har skrevet, hvem hadde dere valgt? Eller innspill til helt andre raser?

-Jack russell
-Kleinspitz
-petit brabancon
-cairn terrier
-phalene/papillon
-tibetansk spaniel
-Yorkshire terrier 
-toy puddel
-shih tzu
-malteser
-havaneser
-norfolk terrier

Skrevet

Mops ville jeg droppet på grunn av sykdom, cavalier også egentlig.

Det er bare tull at en pomme ikke kan være med på fjelltur, og er hverken bedre eller dårligere til det enn noen av rasene du lister opp. Noen av de du lister er allergivennlige, andre ikke, men det vet du kanskje? De som ikke røyter er det mer pelsstell på. Jack russel terrier kan være ganske krevende og er ihvertfall veldig aktive hunder. Jeg har en dansk/svensk gårdshund som er noe mildere, men også litt for aktiv for meg når jeg er på det nivået jeg er nå.

Men om hunden til daglig får lite tur så kan man ikke regne med at den kan gå lange fjelturer plutselig noen helger i løpet av året. Noen rolige dager iblant går greit, men hunder trenger som oss mennesker noenlunde regelmessig mosjon. Men noen rolige dager tåler de fleste. Jeg har selv ME, og mannen min tar hundene på en lengre tur i skogen 1-2 ganger i uka. Jeg tar dem med på trening, trener hodearbeid inne, og går kortere turer (en sjelden gang lengre når jeg er i form). Det fungerer fint, og begge våre er gjerne med på fjellturer, men har nok ikke kapasitet til mer enn et par mil uten mer trening på regelmessig basis.

Med tanke på barn så ville jeg faktisk valgt bort de minste alternativene. Barn i den alderen kan være litt uforsiktige og det kan fort gå ut over hunden. Mittelspitz kan kanskje også være noe?

Skrevet
8 minutter siden, Malthe skrev:

Jeg skulle gjerne hatt samme rase igjen, men samboeren har lyst på en han kan ta meg seg på tur i skog og fjell, og det føler han ikke går med pomeranian.

Men mops egner seg til fjelltur, mener han? :huh:

  • Like 1
Skrevet

Av de på lista di, ville jeg sett mer på jack, cairn og norfolk. Bikkjer som er med på det meste, og som pga sin strihårete pels kan regnes som allergivennlige (men møt noen først, ikke alle tåler strihårshunder heller)

red: har dere vurdert dvergschnauzer forresten?

Skrevet

Enig med Pringlen, men med forutsetning at dere får aktivisert nok. Mental stimuli kan erstatte en del av mosjonsbehov.

Ville også sett på dverg/mellompuddel som et alternativ.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Mops ville jeg droppet på grunn av sykdom, cavalier også egentlig.

Det er bare tull at en pomme ikke kan være med på fjelltur, og er hverken bedre eller dårligere til det enn noen av rasene du lister opp. Noen av de du lister er allergivennlige, andre ikke, men det vet du kanskje? De som ikke røyter er det mer pelsstell på. Jack russel terrier kan være ganske krevende og er ihvertfall veldig aktive hunder. Jeg har en dansk/svensk gårdshund som er noe mildere, men også litt for aktiv for meg når jeg er på det nivået jeg er nå.

Men om hunden til daglig får lite tur så kan man ikke regne med at den kan gå lange fjelturer plutselig noen helger i løpet av året. Noen rolige dager iblant går greit, men hunder trenger som oss mennesker noenlunde regelmessig mosjon. Men noen rolige dager tåler de fleste. Jeg har selv ME, og mannen min tar hundene på en lengre tur i skogen 1-2 ganger i uka. Jeg tar dem med på trening, trener hodearbeid inne, og går kortere turer (en sjelden gang lengre når jeg er i form). Det fungerer fint, og begge våre er gjerne med på fjellturer, men har nok ikke kapasitet til mer enn et par mil uten mer trening på regelmessig basis.

Med tanke på barn så ville jeg faktisk valgt bort de minste alternativene. Barn i den alderen kan være litt uforsiktige og det kan fort gå ut over hunden. Mittelspitz kan kanskje også være noe?

Takk for innspill?. Ja, jeg har prøvd å si at en pomeranian klarer nok like mye som mange andre. Her blir det samboeren som tar seg av de lengre turene i uka. Tror nok vi hadde fått det litt som dere i fordeling:). 

Skrevet
49 minutter siden, Pringlen skrev:

Av de på lista di, ville jeg sett mer på jack, cairn og norfolk. Bikkjer som er med på det meste, og som pga sin strihårete pels kan regnes som allergivennlige (men møt noen først, ikke alle tåler strihårshunder heller)

red: har dere vurdert dvergschnauzer forresten?

Takk for innspill. Dvergschnauzer har vi ikke sett på, så den skal leses om:).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...