Angrep/slosskamp mellom hunder som resulterer i at et menneske ble bitt

[Gry83]

Situasjon: Dere er 4 stk med tilsammen 6 hunder på tur. Dere stopper opp så hundene som kan gå løse (3 stk + 1 i langline) får bade og leke. En eier setter seg i gresset et stykke unna med sin hund på fanget. La oss kalle dette hund nr 1. En annen står med sin hund i bånd noen meter unna der igjen. La oss kalle dette hund nr 2.

Forhistorie: Disse 2 hundene kjenner hverandre ikke særlig godt og liker hverandre heller dårlig (har utagert mot hverandre i bånd på tidligere turer, hund nr 1 har yppet og bjeffet (dog uten "tyngde", typisk småhundgneldring) og hund nr 2 har vert nermest fiksert på å ta denne hunden (tror jaktinnstinkt + liten fluffy hund har slått inn her), men disse har nå begynt å ignorere/akseptere hverandre). 

2 av de løse hundene får raptus, og en løper i stor fart mot hund nr 2 som står i bånd så eier må slippe båndet for å unngå at hunden skal bli løpt flatt av en 60kg hund. Hund nr 2 som nå er løs går bort til hund nr 1 som altså sitter på fanget til eieren. Hund nr 1 knurrer/bjeffer mot hund nr 2 og eier tar tak rundt hunden og ber den tie stille. I samme øyeblikk koker det over hos hund nr 2, den blir lynende forbanna og benytter anledningen til å fly på hund nr 1. Det blir et heftig basketak, eieren tar tak i selen til hund nr 2 for å dra den vekk fra sin hund og blir dermed bitt av hund nr 2 som er så inne i kampens hete og har rullegardina helt dratt ned så den bare glefser i hytt og pine. Det ender opp med et lite hull i en finger, to små blåveiser i låret og det verste: et svææært blåmerke på underarmen som må komme at et ganske så kraftig bitt. Begge hundene er uten skader og fortsatte å ignorere hverandre resten av turen.

Så over til spørsmålet. Hva hadde du gjort om hunden som gikk til angrep var din hund? Hvor alvorlig ser du på at en hund flyr på en annen hund og forårsaker sånn skade? Bittet var nok ment på den andre hunden og/eller et overslag/frustrasjonsbitt for å bli "forstyrret" i slosskampen og ikke ment på mennesket, men uansett det ble jo ganske "stor" skade og en hund som kan bite så kraftig er jo skummel? Er den over grensa til hva som er for risikabel/akseptabel å eie utifra situasjonen? Er det grunnlag for avliving eller hadde du sett på det som et uhell?Nå skal det nevnes at denne hunden har ganske dårlig mentalitet i utgangspunktet, er mye høy på stress og bikker fort over sånn generelt. Har utageringsproblematikk på hunder og noen mennesker og kan være skeptisk. Har dog aldri skadet noen før (er 8 år). 

[Raksha]

Jeg er litt enkel sånn, kanskje fordi jeg har hunder som kan finne på så slåss og vet hvor lett det er å bli bitt når man stapper fingra mellom:  Men sånt skjer... No biggi for min del.  Men jeg vet andre som aldri i verden kunne hatt en hund i hus som har bitt, selv om det var i en slåsskamp, så jeg mener ikke at min syn er det eneste rette. 

Jeg hadde heller fokusert på å ikke gå tur med de to hundene sammen igjen isituasjoner der andre får løpe løse. For å unngå repitisjon. 

[Guest Klematis]

Jeg gikk i mellom i en slåsskamp da min hund ble angrepet av en annen hund. Jeg ble bitt kraftig i leggen og tenkte at når man går mellom to hunder som slåss og rullegardina er nede og det er tenner og labber og pels i alle retninger,da kan sånt skje. Jeg tror ikke hunden som beit meg var klar over at den traff meg. Jeg var ikke målet men jeg måtte skille dem for å redde hunden min og da blei det sånn.

[Guest 2ne]

Så, dere er 4 stk med til sammen 6 hunder, hvorav 2 stk ikke går overens fra før av, og dere syns det var lurt å stoppe og ha frislipp på halvparten av hundene, og blir overrasket over at ting går skeis? 

Nei, hunden er neppe farlig for folk. Det er dog lurt at den har en eier som tar hensyn til at den i kampens hete ikke enser hva den biter. Ikke bli med på frislipp, ikke slipp båndet selv om det kommer en hund dundrende (det er måter å stoppe de på og, de blir ikke blinde selv om de løper..) og stikker du fingra mellom to hunder som "barker" sammen, så får du skylde deg selv. Det er det jeg tenker om saken.. 

[Mud]

Den snilleste hunden jeg noensinne har hatt beit meg når jeg stakk fingrene i mellom henne og den andre hunden min når de sloss.  Helt ærlig ble jeg oppriktig sjokkert over at det var hun som beit,  han var mer troendes til det. Hun ble like sjokkert stakkars. Dumsnille Sheila som bare ville at alle skulle være venner og nesten døde på seg om noen var sure på henne.   ( Det var hannhunden som startet fighten,  han var ikke helt god) 

Jeg tok stivkrampesprøyte og tenkte egentlig ikke videre over det. My bad og en risiko man tar når man stikker fingrene inn i kampens hete. Hun var fortsatt verdens snilleste i mine øyne.  

[Gry83]

Takker for svar. Kjekt med innspill fra "nøytrale øyne".

Hundene som løp løs bor alle under samme tak + den som satt på fanget går tur sammen med dem så og si daglig. Samt de som løp løs + den i langline + den i bånd (sistenevnte er mine) omgås hverandre ofte da vi 2 som eier er nære venninner. Jeg overnatter der og alle 5 går oppi hverandre som en felles flokk. Aldri hatt slosskamper. Så det var ikke noe random frislipp. Og vi tar forhåndsregler, det var derfor alle ikke var løs samtidig. Bare så det er sagt. Den som angrep var i bånd men det ble altså sluppet. Det var samboeren min som slapp båndet, alt skjedde så fort at han rakk ikke å tenke seg om, men slapp av ren refleks. Og siden vi normalt ikke har slosskamper så så han jo neppe for seg at det skulle være utfallet av at han slapp båndet for å unngå at bikkja ble løpt ned. 

Men ja, vi får gi oss selv en smekk for å være slepphendte (bokstavlig galt ) og passe enda bedre på eller unngå å gå sammen med denne hunden siden di to tydeligvis har en rævva kjemi.

[SusanneL]

Eier og/eller hund nr 2 har selvsagt ALL skyld - men det er selvsagt ikke dermed sagt at hunden verken er farlig eller mannevond. I en slosskamp (basketak, eller hva man nå vil kalle det) så blir hundene ganske blinde og glefser lett tak i det nærmeste de finner. Ikke noe rart, skummelt eller merkelig med dèt. 

Men hvis man slipper/glepper eller la en hund være løs som man vet, tror eller bare antar ønsker å sloss med en annen hund som er tilstede så må man selvsagt være forberedt på å ta konsekvensene av det. Det gjelder veterinærregning(er), evt. akuttvakt hos lege, etc. Og nei, jeg synes ikke det er grunn for "avliving av farlig hund" på noen måte, men en lærdom for fremtiden. Som jeg leser det så var det eier/ansvarlig for hund nr. 2 som også ble bitt - ok, da er det jo faktisk bare en ekstra lærdom som kanskje "sitter" litt lenger. Hvis det hadde vært hund nr 1 og/eller dens eier som hadde blitt bitt så vil saken bli noe annerledes..  Og NEI - det spiller ingen rolle om den andre er en liten "gneldrebikkje", ulldott, "småhund" eller ikke - hvis man har en hund som ikke skjønner seg på andre hunders språk (uansett størrelse/språk) så må den ALDRI få gå løs sammen med slike!

Hvis det var MIN hund - hvis det var meg som ble bitt av min egen hund, så hadde jeg "slikket mine sår", beklaget til den andre eieren og håpet på "godvær" etter det. Hvis jeg var hundeeier av nr. 1 (samme scenario) hadde jeg tenkt "dét fortjente du, din dust!".
Hadde jeg eid hunden som satt på fanget og ble bitt (eller at JEG ble det) hadde saken troligvis vært en helt annen. Neppe krav om avliving, men fy søren så sinna jeg hadde vært! Hadde jeg vært eier av den som anfalt (hund på fanget) og eieren til den hunden hadde blitt bitt hadde jeg spurt vedkommende om de synes jeg burde avlive hunden min.

"Shit happens" mellom hunder, og vi mennesker er ganske skjøre slik at hundebitt fort blir både vondt og ubehagelig. Men med hunder som sloss er det ikke uvanlig at uerfarne eiere blir bitt hvis man stikker hendene sine steder de ikke burde være... Det har vel skjedd med de fleste av oss??

Susanne

[borderen]

Jeg har en god noen stygge arr etter bitt og sting som har kommet når jeg har skilt hunder som sloss. Det er sånt som skjer dersom man ikke får helt riktig tak når man skiller hundene. Hundene som har bitt meg (i noen tilfeller stygt så kjøttfillene henger og man må rett til legevakta) har ikke vært farlige. Det er bare jeg som har stresset og holdt feil i det jeg har skilt hundene.

[Gry83]

Det var (desverre!) eier til hund nr 1 som ble bitt. Hun satt med sin hund på fanget og endte opp med 2 slossende hunder mer eller mindre i fanget, og ble bitt da hun skulle skille hundene. Heldigvis var det ikke nødvendig med hverken dyrlege eller lege, og hun som ble bitt tok det med knusende ro. "Det er sånn som kan skje, jeg tåler da såpass, synes ikke det er noe å snakke om engang". Faktisk visste ikke jeg, som da er eier av hund nr 2 som altså var den som bet, at hun ble så hardt bitt før dagen etter, da venninna mi (tredje parten som var med på tur men ikke involvert i slosskampen) var sammen med dama som ble bitt igjen, tok bilde av den svære blåveisen på armen hennes å sendte meg - "oi, se hva bikkja de gjorde" Jeg fikk mildt sagt sjokk! Det føltes helt ubeskrivelig grusomt at hunden min hadde bitt. Jeg ble helt knust, og jeg har vert på en berg og dalbane av tanker og følelser siden, som er vanskelige å sortere. Derfor skrev jeg dette innlegget her, for at noen utenforstående forhåpentligvis kunne komme med sine synspunkter som er mer nøytrale enn mine egne. Hun som ble bitt sier jeg ikke må ta det så tungt og at det er glemt fra hennes side. Utrolig fin dame. ❤ 

Men jeg sitter jo her å føler meg som en failure av en eier til en drittbikkje som beit. Nå høres jeg ut som en real buhu stakkars meg dramaqueen som synes synd på meg selv, det er ikke sånt ment.  Men jeg vet virkelig ikke hverken frem eller tilbake og tankene kverner konstant. "Bør jeg avlive bikkja? Hvis hun har flydd på en hund én gang, noe som er helt uakseptabelt, så kan hun jo finne på det igjen? Kan jeg tilgi meg selv hvis et bånd glipper eller et uhell skjer en gang til, når jeg vet hva bikkja "er i stand til"? Er jeg uansvarlig hvis jeg beholder bikkja? Men, hvorfor skal bikkja bøte med livet for at vi som eiere "lot" det skje?" Og sånn spinner det rundt. 

[Emilie]

Hvis man skal tenke sånn, så er det utrolig mange hunder som burde vært avlivet. Det er rovdyr man har i hus og shit happens i blant. Det er ikke noe unikt ved denne situasjonen, eller ved hunden din, tenker jeg. I en slåsskamp så kan selv den snilleste, mildeste hund bite fra seg om man ender opp midt i mellom slåsskjempene. Stresser du mye i forhold til denne hendelsen, så kan du sette en munnkurv på hunden din når dere går tur. Om ikke for noe annet, så for din egen del. Jeg tenker at det burde være tiltak nok og det vil gi deg mulighet til å senke skuldrene 

[SusanneL]

Jeg skjønner deg godt! Det er ikke noe hyggelig når slikt skjer, og som eier av den som utførte skaden forstår jeg at du føler deg som en "failure". Men det er ikke så enkelt - hunder er hunder og de gjør av og til ting man verken forstår eller tror at de kommer til å gjøre uansett hvor flink hundeeier man er. Din gikk jo overens og lekte fint med de andre hundene, så noen "drittbikkje" som bør avlives er hun tydeligvis ikke. Men det gir deg helt klart et større ansvar mht kontroll og kunnskap om hva som "bor i" din egen hund.

Disse to hundene har jo tidligere vist att de ikke kommer overens, og din har tydelig vist at hun har lyst til å ta den. Så for å se på det litt positivt så kom det i alle fall ikke som noen overraskelse? Det hadde vært værre (mer "farlig") hvis det var en tilfeldig forbipasserende og din hund bare klikket og fløy på den og eieren helt uten forvarsel, ville jeg ha tenkt.

Trening, dressur og kontroll på din egen hund samtidig med miljøtrening og møte av små hunder (som kanskje "trigger" henne) ville være det første jeg ville ha prøvd. Det finnes massevis av hunder som ikke går sammen med andre, enten det er visse raser, kjønn, størrelser, osv - men likevel lever gode og lykkelige liv. Eiere av slike hunder må bare være oppmerksom på slike begrensninger og ikke minst kunne kontrollere sin hund så slike ting unngås. Det er faktisk ikke mer dramatisk enn det.

:-)
Susanne

[Tyttebæra]

Altså, hvis det hovedsakelig var snakk om blåflekker så er det i grunn ikke så mye tenner som har vært inne i bildet i utgangspunktet. Hadde bikkja ment å bite så hadde det sett verre ut, både for din venninne og den andre hunden. Når to hunder ryker i hop er det ofte mye røyk, tannfekting og brøling, men lite ild og tenner. Ikke for å bagatellisere, men jeg hadde forstått resonnementet ditt litt bedre om det var snakk om store sår.

At en hund flyr på en annen hund er heller ikke definisjonen på en drittbikkje, det kan skje med selv de mest stabile og sindige hunder. De er hunder, ikke lobotomerte, siviliserte skapninger. De har sine egne idéer og primitive instinkter som de følger. Det er naturlig at en hund ikke går overens med alt av andre hunder, det er noe alle hundeiere burde ta hensyn til uavhengig av individ, rase eller hvor mye trening som er lagt ned i hunden.

Noeng ganger er man bare uheldig med at to hunder som ikke liker hverandre får muligheten til å ryke på hverandre. Dette skjer de aller fleste hundeiere før eller senere. Man legger seg paddeflat, tar det til ettertanke og passer på i fremtiden at det ikke skjer igjen.

[Gry83]

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre.  

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

[KristinR]

Shit happens. 

Jeg har tre hunder hjemme. En hanboxer på to år, en saluki på syv og ei boxertispe på åtte. Venninnen min har to stk. En hanboxer på tre år og en hanboxer på fem år. Alle disse går i utgangspunktet helt fint overens. Men vi har aldri alle fem løs på tur samtidig. I grunnen har vi sjelden alle fem på tur. Da går vi gjerne to turer. Først med tre stk og så med to. 

Det stresses lett når de blir løse. Hanboxeren på tre år maser på boxertisa på åtte som er hans mor. Hun blir sur og kjefter på han. Da kommer hanboxeren min på to år og skal sjekke hva som skjer. Han stresser og skal blande seg. Da er veien kort til at det kan smelle. 

Og nei, et bitt på menneske som oppstår i en kommersj mellom hundene ville jeg ikke sett på som noe krise. Hundene er så fulle av adrenalin at de merker ikke hva eller hvem de biter i en slik situasjon. 

Ta forholdsregler og lær av dette til en annen gang. 

[tulip]

23 minutter siden, Gry83 skrev:

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre.  

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

Det trenger ikke vært kraftig bitt. Det går en trillion små blodårer i håndleddet som lett brister ved trykk. Det trenger ikke være et bitt engang, men et slag fra hodet/skuldra til hunden. Jeg får veldig lett blåmerker på overarmer og lår, noen ganger føler jeg står det bare er å si "bø" litt for høyt så ser det ut som jeg har fått rundjuling... 

[Sprettballen]

Jeg ville ikke tatt det bittet der så tung. Jeg har blitt bitt skikkelig av en liten papillon, han mente å bite meg og han flerra opp hele fingeren min. Kan tenke deg til hva en litt større hund kunne fått til om den virkelig mente alvor. For meg ser det ut som om hunden stoppa bittet så fort den merka hud, noe som er vanlig når hunder slåss på den måten. 

Mamma ble bitt av schäferen min da den og mammas hund røyk sammen. Vi visste de ikke likte hverandre, men det gikk OK å ha de inne sammen så lenge de var under kontroll. Min var under streng kommando og fikk ikke på noen måte provosere. Men så var det denne gangen da, at mammas hund fikk mat på kjøkkenet(helt dustete av mamma å gi bikkja mat mens vi var der i utgangspunktet) og schäferen min var matvrak, så hun sendte lengselsfulle blikk mot matskåla(men lå sammen med meg i sofaen flere meter borte). Det var nok til å prvosere mammas hund, så hun kom mot oss mens hun knurra. Da tente jo min på alle plugger. Jeg holdt min i halsbåndet, men hadde en annen hund i tillegg så jeg greide ikke holde mammas hund unna, som fortsatte å komme i mot oss mens hun knurra å bjeffa. Ente med at de røyk sammen mens jeg enda holdt min hund og mamma kom til for å ta sin. Mammas hund hadde halvstup på, så når mamma tok i halsbåndet, så vrengte bikkja seg ut av det for å angripe igjen. Mamma, dum som hun var, skulle sette på halsbåndet igjen for å dra henne bort og stapper da så klart hendene midt i mellom to slåssende hunder. Schäferen min bomma og beit mamma hardt. Hun hadde et bra tannmerke, såpass at det blødde litt, antagelig fra hjørnetenner, mellom pekefinger og tommel på begge sider. Det gjorde vondt lenge sa hun, flere uker. 

Det var så klart utrolig drit at min greide å få inn et bitt, men helt ærlig så var det mammas feil. Hun skulle tatt tak  i bakbeina på sin egen hund i stedet for å prøve å sette på halsbåndet igjen. Jeg fikk kjempedårlig samvittighet, men det var aldri snakk om noe avliving fordi min hund hadde bitt. Hun beit jo ikke mamma med vilje og hun viste aldri antydning til å ville bite verken hunder eller mennesker etter denne hendelsen. Det var kun mammas hund min ikke tålte trynet på. 

Men klart, slike hendelser setter seg jo litt og det er noe man lærer av. Vi prøvde f.eks. ikke å ha disse hundene sammen inne igjen. Man lærer av det og tar forhåndsregler. 

[borderen]

14 hours ago, Gry83 said:

Det var (desverre!) eier til hund nr 1 som ble bitt. Hun satt med sin hund på fanget og endte opp med 2 slossende hunder mer eller mindre i fanget, og ble bitt da hun skulle skille hundene. Heldigvis var det ikke nødvendig med hverken dyrlege eller lege, og hun som ble bitt tok det med knusende ro. "Det er sånn som kan skje, jeg tåler da såpass, synes ikke det er noe å snakke om engang". Faktisk visste ikke jeg, som da er eier av hund nr 2 som altså var den som bet, at hun ble så hardt bitt før dagen etter, da venninna mi (tredje parten som var med på tur men ikke involvert i slosskampen) var sammen med dama som ble bitt igjen, tok bilde av den svære blåveisen på armen hennes å sendte meg - "oi, se hva bikkja de gjorde" Jeg fikk mildt sagt sjokk! Det føltes helt ubeskrivelig grusomt at hunden min hadde bitt. Jeg ble helt knust, og jeg har vert på en berg og dalbane av tanker og følelser siden, som er vanskelige å sortere. Derfor skrev jeg dette innlegget her, for at noen utenforstående forhåpentligvis kunne komme med sine synspunkter som er mer nøytrale enn mine egne. Hun som ble bitt sier jeg ikke må ta det så tungt og at det er glemt fra hennes side. Utrolig fin dame. ❤ 

Men jeg sitter jo her å føler meg som en failure av en eier til en drittbikkje som beit. Nå høres jeg ut som en real buhu stakkars meg dramaqueen som synes synd på meg selv, det er ikke sånt ment.  Men jeg vet virkelig ikke hverken frem eller tilbake og tankene kverner konstant. "Bør jeg avlive bikkja? Hvis hun har flydd på en hund én gang, noe som er helt uakseptabelt, så kan hun jo finne på det igjen? Kan jeg tilgi meg selv hvis et bånd glipper eller et uhell skjer en gang til, når jeg vet hva bikkja "er i stand til"? Er jeg uansvarlig hvis jeg beholder bikkja? Men, hvorfor skal bikkja bøte med livet for at vi som eiere "lot" det skje?" Og sånn spinner det rundt. 

Hvis en hund som sloss blir dratt vekk etter halsbåndet/nakken vil den i ren refleks snu seg og bite for å komme seg løs. Det er ikke noe de vurderer om de skal gjøre eller ikke, det bare skjer i refleks. Det ligger altså ikke noe aggressivt eller "ondt" bak handlingen.

Hunden min beit meg selv i en tilsvarende situasjon og det tok noen uker før jeg klarte å "tilgi" ham. Jeg ble rett og slett skikkelig lei meg - både for at han begynte å sloss og fordi han (ved et uhell) beit meg. Jeg måtte sy både indre og ytre sting på to sider av underarmen. Det var et kjapt bitt, ikke noe tygg eller riving av noe slag, men det ble likevel stygge sår. Armen ble blå fra håndledd til albue og var "ubrukelig" i en uke. Dette skjedde av et bitt som var så kjapt at jeg ikke en gang merket det når det skjedde. Fort gjort og veldig kjipt, men det er en ren refleks fra hundens side og ikke noe du skal behøve å tenke mer over.

[Tuvane]

Noe sånt hadde jeg ikke tenkt over en gang. Ja, kjipt at det ble bitt, men det handlet overhodet ikke om aggresjon mot folk. Involverer man seg eller er midt i en hundeslåsskamp, da kan man fort bli bitt om man tar feil avgjørelse eller har en kroppsdel på feil sted til feil tid. Shit happens!

Det dere kanskje heller bør tenke over, er at det er dumt å legge opp til sånne situasjoner - hvis ikke alle hundene går overens, så bør alle gå i bånd! Å ha noen løse, noen i bånd + full fart er gjerne ikke en veldig god kombinasjon.

[Toril]

Jeg sier som mange andre,legg det bak deg.Det handler ikke om en aggresiv hund mot folk,og størrelsen på blåmerket har ikke noe å si. Er som Tulip jeg , å får kjempestore blåmerker av "ikke noe".

Neste tur er alle eller ingen i bånd,ikke litt av hvert.

[Gjest]

6 timer siden, Gry83 skrev:

Prøver å legge ved bildet av armen. Selv om det er "bare et blåmerke" så må jo hunden ha bitt ganske kraftig. Er egentlig litt overasket over at det ikke ble hull på huden mtp størrelsen på blåmerket. Men når jeg leser om hengende kjøttfiller og legevakt og sting over her, så får jeg prøve å tenke at det  kunne vert verre.  

Jeg får prøve mitt beste å legge hendelsen bak meg, lesson learned, gå videre litt klokere, og gjøre alt for at det ikke skal skje igjen. 

Bittet trenger ikke å ha vært veldig kraftig. Men med såpass med underhudsblødninger hadde jeg nok tatt røntgen av hånda. Det er ikke uvanlig at det blør endel (under huden) ved små brister i knokler. Og enkelte av håndrotsknoklene bør få skikkelig behandling av ortoped ved brudd. (Hilsen doktoren).