Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Skrevet

Jeg hadde alltid en liten leke i nærheten som jeg stappet i munnen på hunden hver gang han begynte å bite. Nå hadde jeg en veldig enkel valp (og unghund), men det funket for oss :) husker ikke helt når bitingen stoppet, men tror den var mer eller mindre borte når han var blitt 6 mnd.

Brukte en kong aktig leke med ugjevnheter ("tagger" ), den hjalp veldig når det klødde i munnen :)

 

  • Like 1
Skrevet

Stappet leke i munnen eller gikk vekk. Hun tok tegninga ganske kjapt, kan fortsatt bite (7mnd) men da bare når hun har fullstendig raptus og er overtrøtt. Da går jeg vekk så hu ikke har tilgang til meg. Er Dogo Canario. 

  • Like 1
Skrevet

hvis han beit fordi han fikk raptus, holdt jeg han bare fast på fanget til han roa seg ned. Utenom det prøvde jeg å ha leke eller ting han kunne bite i, i umiddelbar nærhet, eller gikk vekk :) Han er en amerikansk bulldog 

  • Like 1
Skrevet

Holdt henne fast på fanget til hun roet seg. Det virket av og til. Ellers prøvde jeg alltid å bytte med en leke, men hendene våre var mer populære.. sa jeg ga opp og tenkte at hun vokser det av seg. Tror hun sluttet når hun var 6-7 mnd. Men hun kan enda finne på å lekebite av og til

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig aldri gjort noe spesielt for å få valper til å slutte med bitingen. Å bite og tygge på ting er jo valpens måte å oppdage verden på, de fleste stopper helt fint av seg selv når de er modne for det - gjerne rundt 4-6 mnd alder. 

  • Like 6
Skrevet

Vi gjorde mye forskjellig, men det som ga best effekt var (i ulike situasjoner) time out eller holde fast eller binde han til et liggested. Men siden det bare er en ung valp, avled med en leke i starten. Den vet ikke hva som er lov eller ikke lov å tygge på:ahappy: 

Luiz sluttet å bite ved 1 - 1 1/2 års alderen. Han var rett og slett en biter, og kan enda ha drakamp med fingeren. Det tok lang tid før han sluttet å bite i stressende situasjoner (hilsing ol).

Det er nok ikke alle folk som skjønner det med langvarig biting som er vanskelig å trene bort, før de har hatt en sånn piraya selv. Jeg har ikke vokst opp med noen valp som var som Luiz (4 år til sommeren), og Zeta (11 mnd) hadde null biting av seg selv. Men siden valpen din bare er 10 uker, så er det ikke sikkert det varer så mange månedene før bitingen avtar av seg selv også. 

 

  • Like 1
Skrevet

Kommer litt an på situasjonen. Overtrøtt og giret valp i buksebenet = timeout. Aktiviserings/kjeder meg/klør i tenna-biting, gi en leke eller tyggebein, pip og snu ryggen til når valpen biter i meg.

Dette er som med det meste av trening ikke gjort på en dag. Valpebiting er helt naturlig, og uansett hvordan vi håndterer det så vil det vare til tennene slutter å klø og valpen har skjønt at dette ikke er greit lengre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte ikke så stort over valpebitingen egentlig, jeg tar det som en selvfølge at valper biter og bruker munnen til det meste. De fleste vokser det av seg uten mye dill og korreksjon fra eier. Når de biter så gir jeg dem en tyggeleke eller et annet alternativ i stedet, får de raptus og blir helt pirajaer gidder jeg ikke mer og reiser meg, og de får en timeout.  

Edit: Nå vet jeg ikke om min likegyldighet var så lur da, jenta mi på snart 7 år kan fortsatt lekebite i armene mine dersom hun blir litt het i hodet under lek. Jeg synes forsåvidt det er moro. :lol:

Skrevet

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste :P Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling :P Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt. :)

  • Like 1
Skrevet

Prøvde å overleve.

Ungikk å gå i kortbukse. Masse godbitsøk ute så fort det starta. Kontakt inne. Gjorde ALT for å ikke gire opp hunden slik at den begynte å bite.

Valpebitingen går over :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg gjør ikke sånn sett noe for å få slutt på valpebiting...den går over av seg selv med alderen. Men for å unngå biting på meg og ulovlige ting, så har jeg alltid stor tilgang på tyggesaker(griseøre, oksesener og annet tygg) og en hel del leker. Så blir det å bytte hendene mine med noe som er greit å tygge på. Har valpen biteraptus pga overtrøtt, så holder jeg fast og prøver å holde valpen sånn at den ikke får tak i meg til den roer seg og sovner. Har gjort dette med alle mine valper. Schäfer og whippet. Husker ikke når de stoppa, men minsten på 4,5 måned holder enda på og er tidvis ganske ekstrem. Nå har de fleste tennene falt ut, så vil regne med det roer seg litt mer etter hvert. Hjørnetennene er enda nåler, og de er igrunnen de verste :P 

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Skrevet

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Skrevet
Akkurat nå, Catgirl skrev:

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Hva med å lage en treningsøkt/lek for valpen av det? Når barnet trekker beina fort opp i sofaen eller fekter med armer, så får valpen godbiter av deg. Begynn gjerne først med å få barnet på laget og lage små bevegelser og så belønner du hunden når barnet gjør avtalte bevegelser.

Blir litt som å trene passeringstrening nesten. Hunden får belønning for å reagere riktig, og kobler situasjonen med mat og vil på sikt tigge etter mat når den opplever disse situasjonene. Det krever jo at du er konsekvent og tilstede hele tiden. For at barnet skal unngå ubehagelige opplevelser ville jeg nok unngå å ha de sammen om du ikke kan gå inn å styre med en gang. Ha valpen innenfor en grind eller lignende om du skal på do, ut og hente posten eller lignende som du ikke vil ha valpen med på. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Catgirl skrev:

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Ja, det er vel det samme. Biteraptus, som at de blir gira, løper rundt, biter hardt, kanskje knurrer og bjeffer. 

Biting er en måte å utforske verden på. Det vil gi seg. Man får ikke stoppa bitingen, men heller avlede og tilby alternativer som er lov å bite på. Jeg tror det vil skape stor frustrasjon for valpen hvis den ikke skal få lov å bite på noe som helst. Spesielt når det klør i tennene har den behov for noe å bite på.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gjorde slik som resten over her. Ellers anbefaler jeg å fylle kong med leverpostei el. Og legge den i fryseren før valpen får den. Diverse tygge leker og bein er også genialt. Godbitsøk både ute og inne er også grei avledning. 

Når han ble større sa jeg bestemt nei til han. Men plutselig er bitingen borte.

Jeg ville tatt hunden bort fra barnet når hunden blir prata! Barn er fryktelig moro for unge hunder ? 

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Catgirl skrev:

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc. 

Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt. 

Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ. 

Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ? 

  • Like 1
Skrevet

"Valpen" (på drøye året) biter meg fremdeles i tærne når jeg står opp om morran :P 

Men sånn generelt med småvalper så bruker jeg å stappe noe i munnen på valpen når det klør i tenna, men det kommer noen spontane reaksjoner som å lempe dem ned fra sofaen om det kommer overraskende føling med tenna også. 

Skrevet

Biter på meg: Hyler brått til og trekker meg unna eller går helt vekk.

Biter på ting, tar bort tingen og sier bestemt NEI og gir noe annet istedet som hunden kan tygge på. Holdt det ryddig og valpesikkert i huset.

Er hunden veldig vill, ta den ut i hagen eller gå en liten tur, tren litt smått med godbit.

Hvis veldig rastløs og ikke klare å roe seg ned, ta en timeout på plassen sin. Binde fast/ i bur en liten stund før man slipper ut igjen.

Har fungert bra på de valpene jeg har hatt ihvertfall, og har ikke hatt noe spesielt problemer med biting. Litt må man regne med.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...