Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde DU for å bli kvitt valpebitingen?


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alltid en liten leke i nærheten som jeg stappet i munnen på hunden hver gang han begynte å bite. Nå hadde jeg en veldig enkel valp (og unghund), men det funket for oss :) husker ikke helt når bitingen stoppet, men tror den var mer eller mindre borte når han var blitt 6 mnd.

Brukte en kong aktig leke med ugjevnheter ("tagger" ), den hjalp veldig når det klødde i munnen :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stappet leke i munnen eller gikk vekk. Hun tok tegninga ganske kjapt, kan fortsatt bite (7mnd) men da bare når hun har fullstendig raptus og er overtrøtt. Da går jeg vekk så hu ikke har tilgang til meg. Er Dogo Canario. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis han beit fordi han fikk raptus, holdt jeg han bare fast på fanget til han roa seg ned. Utenom det prøvde jeg å ha leke eller ting han kunne bite i, i umiddelbar nærhet, eller gikk vekk :) Han er en amerikansk bulldog 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holdt henne fast på fanget til hun roet seg. Det virket av og til. Ellers prøvde jeg alltid å bytte med en leke, men hendene våre var mer populære.. sa jeg ga opp og tenkte at hun vokser det av seg. Tror hun sluttet når hun var 6-7 mnd. Men hun kan enda finne på å lekebite av og til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri gjort noe spesielt for å få valper til å slutte med bitingen. Å bite og tygge på ting er jo valpens måte å oppdage verden på, de fleste stopper helt fint av seg selv når de er modne for det - gjerne rundt 4-6 mnd alder. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde mye forskjellig, men det som ga best effekt var (i ulike situasjoner) time out eller holde fast eller binde han til et liggested. Men siden det bare er en ung valp, avled med en leke i starten. Den vet ikke hva som er lov eller ikke lov å tygge på:ahappy: 

Luiz sluttet å bite ved 1 - 1 1/2 års alderen. Han var rett og slett en biter, og kan enda ha drakamp med fingeren. Det tok lang tid før han sluttet å bite i stressende situasjoner (hilsing ol).

Det er nok ikke alle folk som skjønner det med langvarig biting som er vanskelig å trene bort, før de har hatt en sånn piraya selv. Jeg har ikke vokst opp med noen valp som var som Luiz (4 år til sommeren), og Zeta (11 mnd) hadde null biting av seg selv. Men siden valpen din bare er 10 uker, så er det ikke sikkert det varer så mange månedene før bitingen avtar av seg selv også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på situasjonen. Overtrøtt og giret valp i buksebenet = timeout. Aktiviserings/kjeder meg/klør i tenna-biting, gi en leke eller tyggebein, pip og snu ryggen til når valpen biter i meg.

Dette er som med det meste av trening ikke gjort på en dag. Valpebiting er helt naturlig, og uansett hvordan vi håndterer det så vil det vare til tennene slutter å klø og valpen har skjønt at dette ikke er greit lengre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte ikke så stort over valpebitingen egentlig, jeg tar det som en selvfølge at valper biter og bruker munnen til det meste. De fleste vokser det av seg uten mye dill og korreksjon fra eier. Når de biter så gir jeg dem en tyggeleke eller et annet alternativ i stedet, får de raptus og blir helt pirajaer gidder jeg ikke mer og reiser meg, og de får en timeout.  

Edit: Nå vet jeg ikke om min likegyldighet var så lur da, jenta mi på snart 7 år kan fortsatt lekebite i armene mine dersom hun blir litt het i hodet under lek. Jeg synes forsåvidt det er moro. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste :P Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling :P Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke sånn sett noe for å få slutt på valpebiting...den går over av seg selv med alderen. Men for å unngå biting på meg og ulovlige ting, så har jeg alltid stor tilgang på tyggesaker(griseøre, oksesener og annet tygg) og en hel del leker. Så blir det å bytte hendene mine med noe som er greit å tygge på. Har valpen biteraptus pga overtrøtt, så holder jeg fast og prøver å holde valpen sånn at den ikke får tak i meg til den roer seg og sovner. Har gjort dette med alle mine valper. Schäfer og whippet. Husker ikke når de stoppa, men minsten på 4,5 måned holder enda på og er tidvis ganske ekstrem. Nå har de fleste tennene falt ut, så vil regne med det roer seg litt mer etter hvert. Hjørnetennene er enda nåler, og de er igrunnen de verste :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Hva med å lage en treningsøkt/lek for valpen av det? Når barnet trekker beina fort opp i sofaen eller fekter med armer, så får valpen godbiter av deg. Begynn gjerne først med å få barnet på laget og lage små bevegelser og så belønner du hunden når barnet gjør avtalte bevegelser.

Blir litt som å trene passeringstrening nesten. Hunden får belønning for å reagere riktig, og kobler situasjonen med mat og vil på sikt tigge etter mat når den opplever disse situasjonene. Det krever jo at du er konsekvent og tilstede hele tiden. For at barnet skal unngå ubehagelige opplevelser ville jeg nok unngå å ha de sammen om du ikke kan gå inn å styre med en gang. Ha valpen innenfor en grind eller lignende om du skal på do, ut og hente posten eller lignende som du ikke vil ha valpen med på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Ja, det er vel det samme. Biteraptus, som at de blir gira, løper rundt, biter hardt, kanskje knurrer og bjeffer. 

Biting er en måte å utforske verden på. Det vil gi seg. Man får ikke stoppa bitingen, men heller avlede og tilby alternativer som er lov å bite på. Jeg tror det vil skape stor frustrasjon for valpen hvis den ikke skal få lov å bite på noe som helst. Spesielt når det klør i tennene har den behov for noe å bite på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde slik som resten over her. Ellers anbefaler jeg å fylle kong med leverpostei el. Og legge den i fryseren før valpen får den. Diverse tygge leker og bein er også genialt. Godbitsøk både ute og inne er også grei avledning. 

Når han ble større sa jeg bestemt nei til han. Men plutselig er bitingen borte.

Jeg ville tatt hunden bort fra barnet når hunden blir prata! Barn er fryktelig moro for unge hunder ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Catgirl skrev:

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc. 

Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt. 

Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ. 

Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Valpen" (på drøye året) biter meg fremdeles i tærne når jeg står opp om morran :P 

Men sånn generelt med småvalper så bruker jeg å stappe noe i munnen på valpen når det klør i tenna, men det kommer noen spontane reaksjoner som å lempe dem ned fra sofaen om det kommer overraskende føling med tenna også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter på meg: Hyler brått til og trekker meg unna eller går helt vekk.

Biter på ting, tar bort tingen og sier bestemt NEI og gir noe annet istedet som hunden kan tygge på. Holdt det ryddig og valpesikkert i huset.

Er hunden veldig vill, ta den ut i hagen eller gå en liten tur, tren litt smått med godbit.

Hvis veldig rastløs og ikke klare å roe seg ned, ta en timeout på plassen sin. Binde fast/ i bur en liten stund før man slipper ut igjen.

Har fungert bra på de valpene jeg har hatt ihvertfall, og har ikke hatt noe spesielt problemer med biting. Litt må man regne med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...