Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde DU for å bli kvitt valpebitingen?


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alltid en liten leke i nærheten som jeg stappet i munnen på hunden hver gang han begynte å bite. Nå hadde jeg en veldig enkel valp (og unghund), men det funket for oss :) husker ikke helt når bitingen stoppet, men tror den var mer eller mindre borte når han var blitt 6 mnd.

Brukte en kong aktig leke med ugjevnheter ("tagger" ), den hjalp veldig når det klødde i munnen :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stappet leke i munnen eller gikk vekk. Hun tok tegninga ganske kjapt, kan fortsatt bite (7mnd) men da bare når hun har fullstendig raptus og er overtrøtt. Da går jeg vekk så hu ikke har tilgang til meg. Er Dogo Canario. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis han beit fordi han fikk raptus, holdt jeg han bare fast på fanget til han roa seg ned. Utenom det prøvde jeg å ha leke eller ting han kunne bite i, i umiddelbar nærhet, eller gikk vekk :) Han er en amerikansk bulldog 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holdt henne fast på fanget til hun roet seg. Det virket av og til. Ellers prøvde jeg alltid å bytte med en leke, men hendene våre var mer populære.. sa jeg ga opp og tenkte at hun vokser det av seg. Tror hun sluttet når hun var 6-7 mnd. Men hun kan enda finne på å lekebite av og til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri gjort noe spesielt for å få valper til å slutte med bitingen. Å bite og tygge på ting er jo valpens måte å oppdage verden på, de fleste stopper helt fint av seg selv når de er modne for det - gjerne rundt 4-6 mnd alder. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde mye forskjellig, men det som ga best effekt var (i ulike situasjoner) time out eller holde fast eller binde han til et liggested. Men siden det bare er en ung valp, avled med en leke i starten. Den vet ikke hva som er lov eller ikke lov å tygge på:ahappy: 

Luiz sluttet å bite ved 1 - 1 1/2 års alderen. Han var rett og slett en biter, og kan enda ha drakamp med fingeren. Det tok lang tid før han sluttet å bite i stressende situasjoner (hilsing ol).

Det er nok ikke alle folk som skjønner det med langvarig biting som er vanskelig å trene bort, før de har hatt en sånn piraya selv. Jeg har ikke vokst opp med noen valp som var som Luiz (4 år til sommeren), og Zeta (11 mnd) hadde null biting av seg selv. Men siden valpen din bare er 10 uker, så er det ikke sikkert det varer så mange månedene før bitingen avtar av seg selv også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på situasjonen. Overtrøtt og giret valp i buksebenet = timeout. Aktiviserings/kjeder meg/klør i tenna-biting, gi en leke eller tyggebein, pip og snu ryggen til når valpen biter i meg.

Dette er som med det meste av trening ikke gjort på en dag. Valpebiting er helt naturlig, og uansett hvordan vi håndterer det så vil det vare til tennene slutter å klø og valpen har skjønt at dette ikke er greit lengre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte ikke så stort over valpebitingen egentlig, jeg tar det som en selvfølge at valper biter og bruker munnen til det meste. De fleste vokser det av seg uten mye dill og korreksjon fra eier. Når de biter så gir jeg dem en tyggeleke eller et annet alternativ i stedet, får de raptus og blir helt pirajaer gidder jeg ikke mer og reiser meg, og de får en timeout.  

Edit: Nå vet jeg ikke om min likegyldighet var så lur da, jenta mi på snart 7 år kan fortsatt lekebite i armene mine dersom hun blir litt het i hodet under lek. Jeg synes forsåvidt det er moro. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste :P Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling :P Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke sånn sett noe for å få slutt på valpebiting...den går over av seg selv med alderen. Men for å unngå biting på meg og ulovlige ting, så har jeg alltid stor tilgang på tyggesaker(griseøre, oksesener og annet tygg) og en hel del leker. Så blir det å bytte hendene mine med noe som er greit å tygge på. Har valpen biteraptus pga overtrøtt, så holder jeg fast og prøver å holde valpen sånn at den ikke får tak i meg til den roer seg og sovner. Har gjort dette med alle mine valper. Schäfer og whippet. Husker ikke når de stoppa, men minsten på 4,5 måned holder enda på og er tidvis ganske ekstrem. Nå har de fleste tennene falt ut, så vil regne med det roer seg litt mer etter hvert. Hjørnetennene er enda nåler, og de er igrunnen de verste :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Hva med å lage en treningsøkt/lek for valpen av det? Når barnet trekker beina fort opp i sofaen eller fekter med armer, så får valpen godbiter av deg. Begynn gjerne først med å få barnet på laget og lage små bevegelser og så belønner du hunden når barnet gjør avtalte bevegelser.

Blir litt som å trene passeringstrening nesten. Hunden får belønning for å reagere riktig, og kobler situasjonen med mat og vil på sikt tigge etter mat når den opplever disse situasjonene. Det krever jo at du er konsekvent og tilstede hele tiden. For at barnet skal unngå ubehagelige opplevelser ville jeg nok unngå å ha de sammen om du ikke kan gå inn å styre med en gang. Ha valpen innenfor en grind eller lignende om du skal på do, ut og hente posten eller lignende som du ikke vil ha valpen med på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Ja, det er vel det samme. Biteraptus, som at de blir gira, løper rundt, biter hardt, kanskje knurrer og bjeffer. 

Biting er en måte å utforske verden på. Det vil gi seg. Man får ikke stoppa bitingen, men heller avlede og tilby alternativer som er lov å bite på. Jeg tror det vil skape stor frustrasjon for valpen hvis den ikke skal få lov å bite på noe som helst. Spesielt når det klør i tennene har den behov for noe å bite på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde slik som resten over her. Ellers anbefaler jeg å fylle kong med leverpostei el. Og legge den i fryseren før valpen får den. Diverse tygge leker og bein er også genialt. Godbitsøk både ute og inne er også grei avledning. 

Når han ble større sa jeg bestemt nei til han. Men plutselig er bitingen borte.

Jeg ville tatt hunden bort fra barnet når hunden blir prata! Barn er fryktelig moro for unge hunder ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Catgirl skrev:

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc. 

Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt. 

Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ. 

Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Valpen" (på drøye året) biter meg fremdeles i tærne når jeg står opp om morran :P 

Men sånn generelt med småvalper så bruker jeg å stappe noe i munnen på valpen når det klør i tenna, men det kommer noen spontane reaksjoner som å lempe dem ned fra sofaen om det kommer overraskende føling med tenna også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter på meg: Hyler brått til og trekker meg unna eller går helt vekk.

Biter på ting, tar bort tingen og sier bestemt NEI og gir noe annet istedet som hunden kan tygge på. Holdt det ryddig og valpesikkert i huset.

Er hunden veldig vill, ta den ut i hagen eller gå en liten tur, tren litt smått med godbit.

Hvis veldig rastløs og ikke klare å roe seg ned, ta en timeout på plassen sin. Binde fast/ i bur en liten stund før man slipper ut igjen.

Har fungert bra på de valpene jeg har hatt ihvertfall, og har ikke hatt noe spesielt problemer med biting. Litt må man regne med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...