Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde DU for å bli kvitt valpebitingen?


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden.

Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen?

Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alltid en liten leke i nærheten som jeg stappet i munnen på hunden hver gang han begynte å bite. Nå hadde jeg en veldig enkel valp (og unghund), men det funket for oss :) husker ikke helt når bitingen stoppet, men tror den var mer eller mindre borte når han var blitt 6 mnd.

Brukte en kong aktig leke med ugjevnheter ("tagger" ), den hjalp veldig når det klødde i munnen :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stappet leke i munnen eller gikk vekk. Hun tok tegninga ganske kjapt, kan fortsatt bite (7mnd) men da bare når hun har fullstendig raptus og er overtrøtt. Da går jeg vekk så hu ikke har tilgang til meg. Er Dogo Canario. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis han beit fordi han fikk raptus, holdt jeg han bare fast på fanget til han roa seg ned. Utenom det prøvde jeg å ha leke eller ting han kunne bite i, i umiddelbar nærhet, eller gikk vekk :) Han er en amerikansk bulldog 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holdt henne fast på fanget til hun roet seg. Det virket av og til. Ellers prøvde jeg alltid å bytte med en leke, men hendene våre var mer populære.. sa jeg ga opp og tenkte at hun vokser det av seg. Tror hun sluttet når hun var 6-7 mnd. Men hun kan enda finne på å lekebite av og til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri gjort noe spesielt for å få valper til å slutte med bitingen. Å bite og tygge på ting er jo valpens måte å oppdage verden på, de fleste stopper helt fint av seg selv når de er modne for det - gjerne rundt 4-6 mnd alder. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde mye forskjellig, men det som ga best effekt var (i ulike situasjoner) time out eller holde fast eller binde han til et liggested. Men siden det bare er en ung valp, avled med en leke i starten. Den vet ikke hva som er lov eller ikke lov å tygge på:ahappy: 

Luiz sluttet å bite ved 1 - 1 1/2 års alderen. Han var rett og slett en biter, og kan enda ha drakamp med fingeren. Det tok lang tid før han sluttet å bite i stressende situasjoner (hilsing ol).

Det er nok ikke alle folk som skjønner det med langvarig biting som er vanskelig å trene bort, før de har hatt en sånn piraya selv. Jeg har ikke vokst opp med noen valp som var som Luiz (4 år til sommeren), og Zeta (11 mnd) hadde null biting av seg selv. Men siden valpen din bare er 10 uker, så er det ikke sikkert det varer så mange månedene før bitingen avtar av seg selv også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på situasjonen. Overtrøtt og giret valp i buksebenet = timeout. Aktiviserings/kjeder meg/klør i tenna-biting, gi en leke eller tyggebein, pip og snu ryggen til når valpen biter i meg.

Dette er som med det meste av trening ikke gjort på en dag. Valpebiting er helt naturlig, og uansett hvordan vi håndterer det så vil det vare til tennene slutter å klø og valpen har skjønt at dette ikke er greit lengre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte ikke så stort over valpebitingen egentlig, jeg tar det som en selvfølge at valper biter og bruker munnen til det meste. De fleste vokser det av seg uten mye dill og korreksjon fra eier. Når de biter så gir jeg dem en tyggeleke eller et annet alternativ i stedet, får de raptus og blir helt pirajaer gidder jeg ikke mer og reiser meg, og de får en timeout.  

Edit: Nå vet jeg ikke om min likegyldighet var så lur da, jenta mi på snart 7 år kan fortsatt lekebite i armene mine dersom hun blir litt het i hodet under lek. Jeg synes forsåvidt det er moro. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste :P Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling :P Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke sånn sett noe for å få slutt på valpebiting...den går over av seg selv med alderen. Men for å unngå biting på meg og ulovlige ting, så har jeg alltid stor tilgang på tyggesaker(griseøre, oksesener og annet tygg) og en hel del leker. Så blir det å bytte hendene mine med noe som er greit å tygge på. Har valpen biteraptus pga overtrøtt, så holder jeg fast og prøver å holde valpen sånn at den ikke får tak i meg til den roer seg og sovner. Har gjort dette med alle mine valper. Schäfer og whippet. Husker ikke når de stoppa, men minsten på 4,5 måned holder enda på og er tidvis ganske ekstrem. Nå har de fleste tennene falt ut, så vil regne med det roer seg litt mer etter hvert. Hjørnetennene er enda nåler, og de er igrunnen de verste :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Hva med å lage en treningsøkt/lek for valpen av det? Når barnet trekker beina fort opp i sofaen eller fekter med armer, så får valpen godbiter av deg. Begynn gjerne først med å få barnet på laget og lage små bevegelser og så belønner du hunden når barnet gjør avtalte bevegelser.

Blir litt som å trene passeringstrening nesten. Hunden får belønning for å reagere riktig, og kobler situasjonen med mat og vil på sikt tigge etter mat når den opplever disse situasjonene. Det krever jo at du er konsekvent og tilstede hele tiden. For at barnet skal unngå ubehagelige opplevelser ville jeg nok unngå å ha de sammen om du ikke kan gå inn å styre med en gang. Ha valpen innenfor en grind eller lignende om du skal på do, ut og hente posten eller lignende som du ikke vil ha valpen med på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Catgirl skrev:

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen.
Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt.

Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Ja, det er vel det samme. Biteraptus, som at de blir gira, løper rundt, biter hardt, kanskje knurrer og bjeffer. 

Biting er en måte å utforske verden på. Det vil gi seg. Man får ikke stoppa bitingen, men heller avlede og tilby alternativer som er lov å bite på. Jeg tror det vil skape stor frustrasjon for valpen hvis den ikke skal få lov å bite på noe som helst. Spesielt når det klør i tennene har den behov for noe å bite på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde slik som resten over her. Ellers anbefaler jeg å fylle kong med leverpostei el. Og legge den i fryseren før valpen får den. Diverse tygge leker og bein er også genialt. Godbitsøk både ute og inne er også grei avledning. 

Når han ble større sa jeg bestemt nei til han. Men plutselig er bitingen borte.

Jeg ville tatt hunden bort fra barnet når hunden blir prata! Barn er fryktelig moro for unge hunder ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Catgirl skrev:

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite.

Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til.

3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Jeg opplever dette hele tiden mellom yngstejenta på 5, og valpen på 11 uker. Den eldste jenta på 7 forstår bedre at hun skal snu seg vekk, roe ned, etc. 

Siden ungene ikke selv kan kontrollere hva de gjør helt, og ihvertfall ikke når de blir litt skremt, har vi følgende regler som fungerer noenlunde her. 5 åringen er ikke uten oppsyn med valpen. Er hun på plena, og valpen er på plena, så er en av oss voksne på plena og. Vi oppfordrer til lek, som tautrekking etc, men er da tett på så vi kan avlede valpen om den biter i genser eller bukse. Tautrekking har hjulpet til med at de to kan leke sammen, og uten at 5åringen blir redd. Om Nano får seg en raptus, og ikke lar seg avlede (det skjer særlig hvis ungene løper i hagen), så tar vi Nano i bånd. Ellers tar vi han i valpegrinden sin for å sove litt. Han får langt flere bitebyger når han er trøtt. 

Ellers har vi tyggeleker overalt i stua, slik at vi lett kan gi han en av de når han begynner. Han tygger jo på alt, og også når han er på fanget, så vi må alltid ha ett alternativ. 

Om vi kjenner oss sliten og frustrerte sørger vi for å ta han i valpegrinden før noen blir sure ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Valpen" (på drøye året) biter meg fremdeles i tærne når jeg står opp om morran :P 

Men sånn generelt med småvalper så bruker jeg å stappe noe i munnen på valpen når det klør i tenna, men det kommer noen spontane reaksjoner som å lempe dem ned fra sofaen om det kommer overraskende føling med tenna også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter på meg: Hyler brått til og trekker meg unna eller går helt vekk.

Biter på ting, tar bort tingen og sier bestemt NEI og gir noe annet istedet som hunden kan tygge på. Holdt det ryddig og valpesikkert i huset.

Er hunden veldig vill, ta den ut i hagen eller gå en liten tur, tren litt smått med godbit.

Hvis veldig rastløs og ikke klare å roe seg ned, ta en timeout på plassen sin. Binde fast/ i bur en liten stund før man slipper ut igjen.

Har fungert bra på de valpene jeg har hatt ihvertfall, og har ikke hatt noe spesielt problemer med biting. Litt må man regne med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...