Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

ok, jeg er barnslig. Skal innrømme det!

Hunden vår, på litt over ett år, har fått en slags grønnlig utflod ut av tissetassen. Er dette forhudskatarr da? Og hva kan vi evt gjøre med det? Rens? hva, hvordan, hvor mye?

Jeg tørker det bort med jevne mellomrom, stortsett ordner han det selv og det ligger bare som en liten durt ytterst på hodet. Renner ikke, slik jeg har lest om på nett.

Han er en samojed, så det er mye pels i området og derfor har jeg tørket litt selv. Han virker ikke plaga av det heller.

Skal til dyrlegen om et par dager for å få ormekur, så skal ta det opp da, men tenkte bare å høre om noen her visste litt om hva det kan være og hva vi kan gjøre med det :)

Skrevet

Høres ut som forhudskatarr ja. Veldig vanlig, og ikke noe jeg ville gjort noe med, egentlig. Prøvde skylling på første hannhunden jeg hadde, men det hjalp ikke, så da lot jeg det bare være ettersom det hverken plaget meg eller hunden. :) 

Skrevet

Okei:) Han har vel hatt det nå i et par ukers tid. Vil det gå bort av seg selv? Eller skal det være sånn (nå tenker jeg på selve utfloden og ikke fargen).

Mannlig anatomi er jeg litt usikker på kjenner jeg:p

Skrevet
30 minutes ago, Kenzo said:

Okei:) Han har vel hatt det nå i et par ukers tid. Vil det gå bort av seg selv? Eller skal det være sånn (nå tenker jeg på selve utfloden og ikke fargen).

Mannlig anatomi er jeg litt usikker på kjenner jeg:p

Du kan prøve å skylle med saltvann 2 ganger for dagen i en ukes tid. Da pleier det å forsvinne. Kok opp en liter vann og 9 gram salt. Avkjøles før du brukes det på hunden. Stikk innom apotek og kjøp engangssprøyter til skyllingen. Siden du skal til veterinær hadde eg bedt h*n vise deg hvordan det skal gjøres. 

Ellers er det ikke sikkert du blir kvitt det. Har en "kroniker" her, han skylles 1-2 ggr i uken for å unngå at han drypper overalt. Eneste som hjelper på han er behandling med antibiotikasalve. Men når det bare holder det tørt en uke eller to er det ikke verdt styret med behandlingen. 

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Du kan prøve å skylle med saltvann 2 ganger for dagen i en ukes tid. Da pleier det å forsvinne. Kok opp en liter vann og 9 gram salt. Avkjøles før du brukes det på hunden. Stikk innom apotek og kjøp engangssprøyter til skyllingen. Siden du skal til veterinær hadde eg bedt h*n vise deg hvordan det skal gjøres. 

Ellers er det ikke sikkert du blir kvitt det. Har en "kroniker" her, han skylles 1-2 ggr i uken for å unngå at han drypper overalt. Eneste som hjelper på han er behandling med antibiotikasalve. Men når det bare holder det tørt en uke eller to er det ikke verdt styret med behandlingen. 

Siden du har en kroniker spør jeg litt mer... 

har også en hannhund som gugger litt, jeg skyller med forhudsrens men det blir aldri helt borte. Han slikker seg ganske mye, så jeg tenker han sannsynligvis opprettholder problemet selv? Burde jeg bruke krage på ham en stund (flere dager) og fortsette å skylle men ikke la ham komme til og slikke seg? Ingenting som drypper, men gulaktig tjukk gugge jeg kan tørke bort.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Siden du har en kroniker spør jeg litt mer... 

har også en hannhund som gugger litt, jeg skyller med forhudsrens men det blir aldri helt borte. Han slikker seg ganske mye, så jeg tenker han sannsynligvis opprettholder problemet selv? Burde jeg bruke krage på ham en stund (flere dager) og fortsette å skylle men ikke la ham komme til og slikke seg? Ingenting som drypper, men gulaktig tjukk gugge jeg kan tørke bort.

Min er i grunnen ikke så opptatt av personlig hygiene, så har egentlig trodd det blir for lite vask her. Så vet ikke om det hjelper? Men skader vel ikke med ett forsøk. 

Skrevet
15 minutter siden, Ingidano skrev:

Min er i grunnen ikke så opptatt av personlig hygiene, så har egentlig trodd det blir for lite vask her. Så vet ikke om det hjelper? Men skader vel ikke med ett forsøk. 

Skjønner :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...