Gå til innhold
Hundesonen.no

Sansa - Jaktgolden (Rist av Soltrollet)


tillien
 Share

Recommended Posts

Her er Sansa. Født Rist av Soltrollet hos Eva-Liz Aandal, Kennel Soltrollet på Brøstadbotn (Nord-Norge, ikke langt fra Senja) 24. mai 2016. Hun er altså drøye 11 måneder gammel på disse bildene.

Utrolig snill og god hund. Er først og fremst familiemedlem (som alle hunder bør være, de er ikke verktøy), men skal trenes til retrieverjakt på fugl. Litt Smeller har vi også kommet i gang med. Full propell ute (noen som har sett "The Tasmanian Devil" hos Looney Tunes? :D) , men helt rolig inne. Lager nesten ikke en lyd - hverken pip eller bjeff. Kosete. Skal hun slappe av på dagtid er det aller helst på matfars fang. Der kan hun ligge flere timer, om så.. Vakker!

Er litt vel glad i folk og andre hunder - en utfordring både ved byturer og ikke minst kurs. Må trenes på. Hun er heldigvis fremdeles ung. Den største utfordringen med henne er nok å trene ro. Hun er ikke akkurat en hund som sier nei til action. Vil helst ha det hele tiden. Men vi gjør framskritt, og som sagt: hjemme er hun rolig hele tiden. Samtidig har hun, selv når hun er gira, stor selvkontroll (bortsett fra mennesker og hunder) - det vil ikke bli noe problem å få henne til å holde igjen på jakt.

Har enda ikke møtt noen som ikke faller pladask for henne. Det er vel også en del av utfordringen over. Hun er VEL vant med at folk kommer  stormende med et stort "ÅÅÅÅÅÅÅ SÅÅÅÅ FIIIIIIIIIN" - med masse kos på kjøpet. Helst vil hun slikke ørene dine rene - men tar det hun kan få. I teorien burde nok matfar vær mye strengere mot fremmede. Det var også planen - var godt mentalt forberedt. Men det er virkelig ikke bare bare å avvise folk i alle sammenhenger. Så det har nå blitt sånn. Antakeligvis verdens verste vakthund. 

Ser fram til fortsettelsen.

IMG_1335.JPG

IMG_1336.JPG

IMG_1337.JPG

IMG_1338.JPG

IMG_1339.JPG

IMG_1340.JPG

IMG_1341.JPG

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Høres ut som en typisk jaktgolden:):wub:

Ja, hun er nok ganske typisk :) Etter Smeller-kurset sa instruktøren: "Har sett det før, de er slik alle sammen". Hun hintet da til den virrete, ufokuserte hunden med noget dårlig progresjon som gjorde så godt hun kunne men bare hadde SÅ lyst til å sjekke ut lokalet (inkludert folk og hunder) samtidig :) Instruktøren sa også at jeg ikke skulle være bekymret - det ville løse seg (ang smeller) veldig lett. Og det gjorde det. Da vi kom hjem så viste det seg at hun faktisk hadde tatt poenget ... fant lukten som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Kanskje derfor hun invilget seg noen friheter under kurset :D

Det er morsomme hunder. Hvor er din fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, tillien skrev:

Ja, hun er nok ganske typisk :) Etter Smeller-kurset sa instruktøren: "Har sett det før, de er slik alle sammen". Hun hintet da til den virrete, ufokuserte hunden med noget dårlig progresjon som gjorde så godt hun kunne men bare hadde SÅ lyst til å sjekke ut lokalet (inkludert folk og hunder) samtidig :) Instruktøren sa også at jeg ikke skulle være bekymret - det ville løse seg (ang smeller) veldig lett. Og det gjorde det. Da vi kom hjem så viste det seg at hun faktisk hadde tatt poenget ... fant lukten som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Kanskje derfor hun invilget seg noen friheter under kurset :D

Det er morsomme hunder. Hvor er din fra?

De er morsomme hunder, med mye bein og armer:)

Min er fra Poecilias, og hele navnet hennes er: Poecilia's Pretty in Pink

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering.

Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe. 

Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen. 

Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort. 

Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to.

Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden.

Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen:

61198517_10156741258226997_2685136012119638016_n.jpg.9ff841d33e01006a6f07bef0166bbab7.jpg60812942_10156741258241997_5540664603916107776_n.jpg.40735b82df13d1e230a5a4e6c4ec7314.jpg60844959_10156741258481997_4834979160533237760_n.jpg.7ba462266019de588c11b043ac2f8fc6.jpg61302305_10156741258511997_1778118363214512128_n.thumb.jpg.e6cc79b7851ebbd2e08f83a17691834a.jpg60807009_10156741258596997_2530098614835871744_n.jpg.b7cd6a39b506a82bdd501f5aca745979.jpg

60861376_10156741258431997_1254976992781008896_n.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

For et drøyt år siden håpet jeg på debut i retrieverjakt, omsider. Vel, det håpet forsvant med dårlig timet løpetid og ferie og så den nedstegningen av all hundeaktivitet på høsten. Men i år ble det endelig.

Først en forsiktig start med working test i juli som resulterte med 4. og 1. plass. Nå i helga var det noe betydelig mer krevende som sto for tur: B-prøver. For de uinnvidde er det en runde hvor man tester alt en retriever som jakthund skal kunne (minus hundetoleranse og dirigeringer i begynnerklassen): markeringer/apporteringer på land og vann samt feltsøk, 5-6 oppgaver i alt. Hunden er løs hele runden - som tok 20-25 minutter i helga. Det endte med 2.premie to dager på rad og må være veldig godt fornøyd med det.


C9D7BF80-DCA3-4415-94B7-1365DD6B1489.thumb.jpeg.7de76d4eb5607c99363e0ed9b4952f6f.jpeg


Det eneste det ble trukket for var fri ved fot. Vi har trent masse, det har hjulpet masse - til og med når vi har «prøveprøve». Men det faller henne ikke naturlig ennå, jeg må hele tiden jobbe med henne og under de virkelige prøvene ble det ganske mye styr, spesielt første dagen. Selv om hun ikke på noen måte står i fare for å stikke. Så det må på plass om vi fortsetter.

For jeg må nok gå noen runder med meg selv om jeg virkelig orker - i alle fall B-prøver. Vel, førstepremie i BK blir jeg nok å ta, men det er når man ser hva som utføres i AK og EK at man skjønner at man har enormt mye arbeid igjen. Arbeid er greit, men det utfordrende er at man føler at man famler litt i blinde. Hadde treningsmiljøet vært på plass, med ordnede forhold og «mentorer» rundt omkring, så hadde det kanskje vært en annen sak, men slik er det ikke her nå. Men har fått uvurderlig hjelp av et par andre relativt nybegynnere, vi har hjulpet hverandre og i alle fall fått i gang en del fellestreninger, og det har vært fint.

Ellers kan man jo alltids fortsette «bare» med working test - det er en litt mindre krevende form for prøver. Slipper vilttilvenning (i AK), lange strekk med fri ved fot og å tenke på hundetoleranse. Vi får se til neste år - nå er prøvesesongen over for vår del siden løpetid forventes plutselig.

Endret av tillien
  • Like 3
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tillien skrev:

For et drøyt år siden håpet jeg på debut i retrieverjakt, omsider. Vel, det håpet forsvant med dårlig timet løpetid og ferie og så den nedstegningen av all hundeaktivitet på høsten. Men i år ble det endelig.

Først en forsiktig start med working test i juli som resulterte med 4. og 1. plass. Nå i helga var det noe betydelig mer krevende som sto for tur: B-prøver. For de uinnvidde er det en runde hvor man tester alt en retriever som jakthund skal kunne (minus hundetoleranse og dirigeringer i begynnerklassen): markeringer/apporteringer på land og vann samt feltsøk, 5-6 oppgaver i alt. Hunden er løs hele runden - som tok 20-25 minutter i helga. Det endte med 2.premie to dager på rad og må være veldig godt fornøyd med det.


C9D7BF80-DCA3-4415-94B7-1365DD6B1489.thumb.jpeg.7de76d4eb5607c99363e0ed9b4952f6f.jpeg


Det eneste det ble trukket for var fri ved fot. Vi har trent masse, det har hjulpet masse - til og med når vi har «prøveprøve». Men det faller henne ikke naturlig ennå, jeg må hele tiden jobbe med henne og under de virkelige prøvene ble det ganske mye styr, spesielt første dagen. Selv om hun ikke på noen måte står i fare for å stikke. Så det må på plass om vi fortsetter.

For jeg må nok gå noen runder med meg selv om jeg virkelig orker - i alle fall B-prøver. Vel, førstepremie i BK blir jeg nok å ta, men det er når man ser hva som utføres i AK og EK at man skjønner at man har enormt mye arbeid igjen. Arbeid er greit, men det utfordrende er at man føler at man famler litt i blinde. Hadde treningsmiljøet vært på plass, med ordnede forhold og «mentorer» rundt omkring, så hadde det kanskje vært en annen sak, men slik er det ikke her nå. Men har fått uvurderlig hjelp av et par andre relativt nybegynnere, vi har hjulpet hverandre og i alle fall fått i gang en del fellestreninger, og det har vært fint.

Ellers kan man jo alltids fortsette «bare» med working test - det er en litt mindre krevende form for prøver. Slipper vilttilvenning (i AK), lange strekk med fri ved fot og å tenke på hundetoleranse. Vi får se til neste år - nå er prøvesesongen over for vår del siden løpetid forventes plutselig.

Nå er dere i gang. Dont give up! Styrete fot er et evig prosjekt, men den må ikke være perfekt. Også snakker jeg av erfaring - den blir bedre etter hvert. 

Bra dere har ei lita treningsgruppe. Her litt lengre sør (ikke såå langt) bruker vi å leie inn instruktør(er) privat. Så får vi et skreddersydd opplegg for vårt nivå og ønsker. Vi bruker stort sett de samme instruktørene, det er praktisk, de kjenner oss og hundene etter hvert og kan tilpasse opplegget, samt pusher oss litt utav komfortsonen. Anbefales, hvis man likevel skal bruke noen kroner på kurs gjennom året.

mtp WT i AK og EK, så vil det fort stille høyere tekniske krav enn i B prøve. Samt kan de også i WT gå i par, det er opp til prøveleder og dommer. Men lite fotgående er det iallefall ? Hundetoleranse bruker ikke være en utfordring heldigvis, mer at det må jobbes med at den ene sitter og ser på mens den andre jobber.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, LinL said:

Nå er dere i gang. Dont give up! Styrete fot er et evig prosjekt, men den må ikke være perfekt. Også snakker jeg av erfaring - den blir bedre etter hvert. 

Bra dere har ei lita treningsgruppe. Her litt lengre sør (ikke såå langt) bruker vi å leie inn instruktør(er) privat. Så får vi et skreddersydd opplegg for vårt nivå og ønsker. Vi bruker stort sett de samme instruktørene, det er praktisk, de kjenner oss og hundene etter hvert og kan tilpasse opplegget, samt pusher oss litt utav komfortsonen. Anbefales, hvis man likevel skal bruke noen kroner på kurs gjennom året.

mtp WT i AK og EK, så vil det fort stille høyere tekniske krav enn i B prøve. Samt kan de også i WT gå i par, det er opp til prøveleder og dommer. Men lite fotgående er det iallefall ? Hundetoleranse bruker ikke være en utfordring heldigvis, mer at det må jobbes med at den ene sitter og ser på mens den andre jobber.

 

Nei, HELT blir vi nok ikke å gi opp uansett, og når jeg får det hele på litt avstand - ble en kraftprøve dette både med tanke på mye trening i 3 måneder og ikke minst ekstremt lite søvn i prøvehelgene og nå skikkelig følelse av antiklimaks - så fortsetter vi sikkert som planlagt. Men duverden det er mye å ta tak i - dirigering, stopp og nærsøk har vi nesten ikke prøvd på i det hele tatt! Vel, litt dirigering, men der virker hun lettere tilbakestående :D Sannsynligvis bare jeg som er for utålmodig, dog. Det er der dette med flinke folk rundt seg kommer inn - mye lettere å jobbe masse om man vet at man er på rett vei ... nå blir det litt sånn at man mister trua litt fordi man ikke aner om man jobber rett i det store og hele.

Har tenkt tanken på å leie inn instruktør, men redd det blir fryktelig dyrt!? Når jeg tenker på prisen vi betalte for kurs med 12 deltakere her... Har du noen å anbefale kanskje? (Send evt på PM om du foretrekker). Er også litt redd for å gå klubben her «i næringa» - håper jo på at den kan være ryggraden i miljøet på litt sikt. Byen er stor nok til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Nei, HELT blir vi nok ikke å gi opp uansett, og når jeg får det hele på litt avstand - ble en kraftprøve dette både med tanke på mye trening i 3 måneder og ikke minst ekstremt lite søvn i prøvehelgene og nå skikkelig følelse av antiklimaks - så fortsetter vi sikkert som planlagt. Men duverden det er mye å ta tak i - dirigering, stopp og nærsøk har vi nesten ikke prøvd på i det hele tatt! Vel, litt dirigering, men der virker hun lettere tilbakestående :D Sannsynligvis bare jeg som er for utålmodig, dog. Det er der dette med flinke folk rundt seg kommer inn - mye lettere å jobbe masse om man vet at man er på rett vei ... nå blir det litt sånn at man mister trua litt fordi man ikke aner om man jobber rett i det store og hele.

Har tenkt tanken på å leie inn instruktør, men redd det blir fryktelig dyrt!? Når jeg tenker på prisen vi betalte for kurs med 12 deltakere her... Har du noen å anbefale kanskje? (Send evt på PM om du foretrekker). Er også litt redd for å gå klubben her «i næringa» - håper jo på at den kan være ryggraden i miljøet på litt sikt. Byen er stor nok til det.

Det er bra :) Kjør på! Og det er mye. Men man tar litt av gangen. Også er jo hundene laga for det, så det er endel ting de plukker opp raskt :)

Ang priser på instruktør er det varierende, kommer an på hvor mange dere er. Jeg har ikke opplevd at det ble så veldig dyrt. Sist gang kjørte vi 2 grupper, 2 halve dager hver. Sender deg PM med forslag :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...