Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trukket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

De mister dem vanligvis av seg selv, med mindre det er noe spesielt problem.

Okei, hvis de er vokst dobbelt, når burde man sjekke det ut? Altså, når ca burde det trekkes? Har dessverre hørt mange skrekk historier der veterinæren kun er ute etter å tjene penger. 

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trekket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Ja, er miniatyrhund det er snakk om :) hvor gamle er de ca når alle valpetennen burde ha falt av seg selv? 

Skrevet

Som de over her skriver, så må man stort sett ikke. Med annet tannen blir knukket f.eks. og det er fare for, eller oppstår, en infeksjon, da bør man trekke den for at den permanente tannen ikke skal potensielt bli skadet. 

Mens noen valper mister ikke tennene selv, og melketennene har ikke falt ut selv om de permanente bryter gjennom. Da ville jeg bedt veterinær ta en kikk, og antagelig bør melketennene trekkes hvis de permanente har kommet langt.  Problemet er som sagt vanligere på miniatyrer. 

Skrevet

Om valpetennene ikke har falt ut når de nye er like lange så trekk dem. Det er jo stort sett hjørnetennene som er problemet. Du kan rugge på den selv, ha drakamp så tenna flakser, og gi tyggeting. 

På lillemor her så brukte jeg faktisk tang og trakk dem selv, men det var fordi de var veldig løse men jeg fikk ikke grep med fingrene fordi de var så små. Ikke noe jeg anbefaler med mindre du er helt trygg på situasjonen dog.

Skrevet

På 14 berner sennenhunder har vi ikke måttet trekke en eneste tann, unntatt Even da han var ti år og fikk tannkjøttbetennelse.

Derimot har en slektning som driver med miniatyrhunder sagt at hun regner med å trekke minst en tann på hver valp hun får i hus.

Som Line sier, så er tommelfingerregelen at når ny tann er like langt framme som valpetann, da må en hjelpe til - så har du noe å se etter selv, hvis du er redd for å bli lurt av veterinær. Om du ikke trekker valpetanna, så blir det for dårlig plass for den voksne tanna, og den kan dermed bli feilstilt - i verste fall kan en hjørnetann presses innover så den kan gå opp i og lage gnagsår i hundens gane. Følg med, så går det som regel bra - valpen bør uansett vendes til håndtering og sjekk av både munn og poter, så du kan jo gjøre det til en daglig rutine å sjekke tennene og bittet. 

Tannfellingen pleier å være avsluttet når de er rundt 5 måneder, pluss minus og varierer litt.

Skrevet

Min hadde doble hjørnetenner som valp. Fikk beskjed av vet at de satt så godt at de måtte trekkes, men ga heller et griseøre å tygge på og etter et par dager hadde tennene falt ut av seg selv

Skrevet

Det er vel "vanlig" at de faller ut av seg selv, vær obs på at en del valper svelger tennene sine så du ikke nødvendigvis ser at de at de er ute med mindre du legger merke til hull i tanngarden ;) selv har jeg miniatyrhund, og det stemmer sikkert at denne størrelsen har flere problemer enn de med litt ekstra pondus, men når det er sagt så er det ikke slik at de alltid må trekke tenner! Min var riktignok tidlig ute, men han mistet tennene sine allerede ved 3-4 måneders alder, og innen 6 måneder hadde han fått alle voksentennene uten problemer. De andre valpene i kullet var ikke langt bak. Kjenner flere med denne rasen, de har heller ikke hatt problemer med valpetennene. Så selvfølgelig bør du følge med, men er heller ingen grunn til å ta sorgene på forskudd! Lykke til :)  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...