Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type?  


 

Skrevet

Dominant er ikke et personlighetstrekk.

For meg høres det ut som at den andre hunden ble overrasket og skremt(og muligens fikk vondt) av at din kræsjet inn i den og det var dens reaksjon. Kanskje ikke den beste reaksjonen, men hvis den andre hunden i tillegg er usikker(noe jeg ikke vet) og kanskje har ressursforsvar(noe du nevner) så skjønner jeg at reaksjonen ble sånn.

  • Like 1
Skrevet

To pubertetslus der den ene uforvarende kommer flyvende inn i hverandre? Det er ihvertfall ikke uventet. De er i en alder der de begynner å bli voksne, og tester ut både seg selv og andre.

Det er vanskelig å si uten å ha sett situasjonen, men det kan ha vært både overraskelse, usikkerhet, smerte eller andre ting som trigget den andre hunden. Neppe fordi den er dominant.

  • Like 7
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Helt normalt at den reagerer med å bli sint i hvertfall. Å bite seg fast syns jeg ikke er greit, og de fleste hunder ville vel holdt seg til brøling, veiving med tenner og "dytting", men noen bruker tennene på alvor også. Husk at din hund var ekstremt uhøflig som løp rett på og smalt inn i den andre so. Ikke engang så på han. Det er ikke en spesielt dominant handling nei. Det er en reaksjon på å bli overraskende løpt ned som både dominante, lavere hunder  og mer usikre hunder kan ha. Men hadde hunden vært selvsikker nok, så hadde den nok ikke bitt seg fast og fortsatt når din lå nede og underkasta seg. Da hadde den brøla til og sagt fra at det ikke er grei oppførsel, og så hadde den registrert underkastelse og vært fornøyd med det.

Skrevet
13 hours ago, BOP said:

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type? 

Jeg vil si at det er helt innafor normal atferd ja. Det var kanskje en viss overdrivelse i reaksjonen (bitt), men det din hund gjorde var ekstremt frekt, og kom sannsynligvis veldig overraskende på den andre hunden. Med to hanner i kjønnsmoden alder kunne det fort ha gått mye verre, for å si det sånn.

De fleste hunder ønsker ikke bråk, men når de blir overrasket eller skremt, eller det er ressurser inne i bildet (eier, godbit, lek osv), så skal det mye mindre til.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...