Gå til innhold
Hundesonen.no

Normal reaksjon?


BOP
 Share

Recommended Posts

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type?  


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dominant er ikke et personlighetstrekk.

For meg høres det ut som at den andre hunden ble overrasket og skremt(og muligens fikk vondt) av at din kræsjet inn i den og det var dens reaksjon. Kanskje ikke den beste reaksjonen, men hvis den andre hunden i tillegg er usikker(noe jeg ikke vet) og kanskje har ressursforsvar(noe du nevner) så skjønner jeg at reaksjonen ble sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To pubertetslus der den ene uforvarende kommer flyvende inn i hverandre? Det er ihvertfall ikke uventet. De er i en alder der de begynner å bli voksne, og tester ut både seg selv og andre.

Det er vanskelig å si uten å ha sett situasjonen, men det kan ha vært både overraskelse, usikkerhet, smerte eller andre ting som trigget den andre hunden. Neppe fordi den er dominant.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Helt normalt at den reagerer med å bli sint i hvertfall. Å bite seg fast syns jeg ikke er greit, og de fleste hunder ville vel holdt seg til brøling, veiving med tenner og "dytting", men noen bruker tennene på alvor også. Husk at din hund var ekstremt uhøflig som løp rett på og smalt inn i den andre so. Ikke engang så på han. Det er ikke en spesielt dominant handling nei. Det er en reaksjon på å bli overraskende løpt ned som både dominante, lavere hunder  og mer usikre hunder kan ha. Men hadde hunden vært selvsikker nok, så hadde den nok ikke bitt seg fast og fortsatt når din lå nede og underkasta seg. Da hadde den brøla til og sagt fra at det ikke er grei oppførsel, og så hadde den registrert underkastelse og vært fornøyd med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, BOP said:

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer:
To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten.
Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen.
Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid.  

Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type? 

Jeg vil si at det er helt innafor normal atferd ja. Det var kanskje en viss overdrivelse i reaksjonen (bitt), men det din hund gjorde var ekstremt frekt, og kom sannsynligvis veldig overraskende på den andre hunden. Med to hanner i kjønnsmoden alder kunne det fort ha gått mye verre, for å si det sånn.

De fleste hunder ønsker ikke bråk, men når de blir overrasket eller skremt, eller det er ressurser inne i bildet (eier, godbit, lek osv), så skal det mye mindre til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...