Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Wen-Ta-Ke-Ri planlegger australian kelpie valper vinteren 2017/18


Wentakeri
 Share

Recommended Posts

Australian kelpie valper planlegges mellom BH RL1 RL2 Evallens Red & Tan Orkanza Irja (SE58420/2013) og Evallens Chocolate Boycott (FI43780/09 - SE39622/2009). Forventet løpetid er november 2017. Innavlsprosent 0,0 %.

Helse: Begge har HD: A/A, AA: 0/0 og øyelyst UA 2016.

Begge har gjennomført MH.

Eier beskriver Boycott som en sosial, trygg og avbalansert hund. Han er skuddfast og reagerer ikke på fyrverkeri. Han har 2 lovende kull på kennel Bestseller i Finland. I følge oppdretter har disse arvet farens avbalanserte vesen. Han er stilt med følgende resultat: 2xCert, 1x CACIB og 1xBIM

Irja er en sosial, trivelig og heftig hund, som alltid er klar for å jobbe - uansett hva jeg presenterer henne for. Hun har gjennomført anleggstest for gjeting med følgende resultat: 5-5-5-3 (interesse – naturlig evne - mental utholdenhet – samarbeid/styrbarhet). Hun har godkjent NKK`s kåringsprøve og ferdselsprøve, konkurrerer i rallylydighet kl 3, NBF-spor kl D og trenes i gjeting. På utstilling har hun 2xCert, 2xBIR og 1x4. BIG som beste resultat.

Ta gjerne kontakt for mer info.

Liggende på Steinkjer.jpg

Boycot, portrett.jpg

Stamtavle for A-(ustralia)-kullet.PNG

Driving Mårtensby 2015, redigert2.jpg

Gjeting Mårtensby sept 2016.jpg

Bruksmetallen.jpg

Feltsøk påsken 2017.jpg

Spor 01.10.2016 - 1.jpg

sparktur.jpg

Sofakos.jpg

Boycot - 1.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Irja ble parret med AU CH Tomolga Poetry In Motion "Banjo" 15. og 15. oktober. I dag ble hun bekreftet drektig ved ultralyd. Det ble bytte av hannhund, da Boycott dessverre ble syk.

Banjo ble importert fra Australia i 2011. Han trenes i gjeting og er Australsk utstillingschampion. Han har kull både i Sverige og Finland.

Vi forventer aktive hunder med mye motor og høg motivasjon for å jobbe, samtidig som de har en god avknapp. Valpene selges derfor kun til eiere som vil trene aktivt, og gjerne konkurrere. Valpene vil passe til forskjellige hundesporter som gjeting, bruks, lydighet, agility etc

Ta gjerne kontakt for mer info.

 

Banjo-huvud.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Wentakeri skrev:

Han og Irja er ikke i slekt, i allefall ikke så langt bak som jeg har funnet i stamtavlen, og han gir veldig bra valper.

Hæ? Hvor langt bak har du gått? Det tok meg 2 sekunder for å finne ut at Irja har Ringbarka Wildn Windy OG Nellarou Home Run bak seg, som igjen er -begge- etter Kelpland Strike Me Lucky som også ligger på faren til dette kullet.  Hun har også Ringbarka Qlink som er etter Shearersmate Cherry H.i.t  (Som igjen har Wingdari og Butterbone som ligger på Kelpland linjene som far har!) som OGSÅ er mor til Ringbarka Wildn Windy... På farsiden der har hun Wyambene Rustic Beau som ligger back fade to black som denne hannhunden er sterkt innavlet på.

Altså, jeg skal ærlig innrømme at jeg elsker å lese stamtavler, og at det er en hobby- jeg skjønner at andre ikke synes dette er like spennende, men jeg synes det er veldig rart at som oppdretter til et kull man venter så har man ikke utforsket linjene mer. Dette tok meg 2 min på en ukjent rase... 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image jeg tror nok ikke dette er så uvanlig. Selv om jeg, som også er stamtavlenerd, hadde granska både hit og dit (ikke bare rett bakover) for alle mulige ting. Noe jeg sikker på du også gjør. Jeg har likevel møtt såpass mange som knapt nok vet hvem besteforeldra til hunden er, og noen så vidt hvem farens ganske kjente bror er osv, at illusjonen om at alle oppdrettere leser stamtavler har forsvunnet for lengst. 

Et eksempel fra en jeg snakket en del med (kullet er født for flere år siden) bruke en import hann på en import tispe = ikke så nært beslektet var jo tenkt. I dogweb ble det jo heller ikke sååå galt, for der står det jo bare 4 generasjoner. Når jeg analyserte stamtavlene i eget program og tok med 8 generasjoner (som jeg alltid gjør) så ble innavlsgraden på over 26%. Det er ganske mye! 
Det sagt så ble valpene helt alrighte de, og det er bare én av dem som har gått videre i avl i Norden (og en i importenes hjemland). Selv hadde jeg aldri avla så tett. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...