Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Wen-Ta-Ke-Ri planlegger australian kelpie valper vinteren 2017/18


Wentakeri
 Share

Recommended Posts

Australian kelpie valper planlegges mellom BH RL1 RL2 Evallens Red & Tan Orkanza Irja (SE58420/2013) og Evallens Chocolate Boycott (FI43780/09 - SE39622/2009). Forventet løpetid er november 2017. Innavlsprosent 0,0 %.

Helse: Begge har HD: A/A, AA: 0/0 og øyelyst UA 2016.

Begge har gjennomført MH.

Eier beskriver Boycott som en sosial, trygg og avbalansert hund. Han er skuddfast og reagerer ikke på fyrverkeri. Han har 2 lovende kull på kennel Bestseller i Finland. I følge oppdretter har disse arvet farens avbalanserte vesen. Han er stilt med følgende resultat: 2xCert, 1x CACIB og 1xBIM

Irja er en sosial, trivelig og heftig hund, som alltid er klar for å jobbe - uansett hva jeg presenterer henne for. Hun har gjennomført anleggstest for gjeting med følgende resultat: 5-5-5-3 (interesse – naturlig evne - mental utholdenhet – samarbeid/styrbarhet). Hun har godkjent NKK`s kåringsprøve og ferdselsprøve, konkurrerer i rallylydighet kl 3, NBF-spor kl D og trenes i gjeting. På utstilling har hun 2xCert, 2xBIR og 1x4. BIG som beste resultat.

Ta gjerne kontakt for mer info.

Liggende på Steinkjer.jpg

Boycot, portrett.jpg

Stamtavle for A-(ustralia)-kullet.PNG

Driving Mårtensby 2015, redigert2.jpg

Gjeting Mårtensby sept 2016.jpg

Bruksmetallen.jpg

Feltsøk påsken 2017.jpg

Spor 01.10.2016 - 1.jpg

sparktur.jpg

Sofakos.jpg

Boycot - 1.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Irja ble parret med AU CH Tomolga Poetry In Motion "Banjo" 15. og 15. oktober. I dag ble hun bekreftet drektig ved ultralyd. Det ble bytte av hannhund, da Boycott dessverre ble syk.

Banjo ble importert fra Australia i 2011. Han trenes i gjeting og er Australsk utstillingschampion. Han har kull både i Sverige og Finland.

Vi forventer aktive hunder med mye motor og høg motivasjon for å jobbe, samtidig som de har en god avknapp. Valpene selges derfor kun til eiere som vil trene aktivt, og gjerne konkurrere. Valpene vil passe til forskjellige hundesporter som gjeting, bruks, lydighet, agility etc

Ta gjerne kontakt for mer info.

 

Banjo-huvud.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Wentakeri skrev:

Han og Irja er ikke i slekt, i allefall ikke så langt bak som jeg har funnet i stamtavlen, og han gir veldig bra valper.

Hæ? Hvor langt bak har du gått? Det tok meg 2 sekunder for å finne ut at Irja har Ringbarka Wildn Windy OG Nellarou Home Run bak seg, som igjen er -begge- etter Kelpland Strike Me Lucky som også ligger på faren til dette kullet.  Hun har også Ringbarka Qlink som er etter Shearersmate Cherry H.i.t  (Som igjen har Wingdari og Butterbone som ligger på Kelpland linjene som far har!) som OGSÅ er mor til Ringbarka Wildn Windy... På farsiden der har hun Wyambene Rustic Beau som ligger back fade to black som denne hannhunden er sterkt innavlet på.

Altså, jeg skal ærlig innrømme at jeg elsker å lese stamtavler, og at det er en hobby- jeg skjønner at andre ikke synes dette er like spennende, men jeg synes det er veldig rart at som oppdretter til et kull man venter så har man ikke utforsket linjene mer. Dette tok meg 2 min på en ukjent rase... 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image jeg tror nok ikke dette er så uvanlig. Selv om jeg, som også er stamtavlenerd, hadde granska både hit og dit (ikke bare rett bakover) for alle mulige ting. Noe jeg sikker på du også gjør. Jeg har likevel møtt såpass mange som knapt nok vet hvem besteforeldra til hunden er, og noen så vidt hvem farens ganske kjente bror er osv, at illusjonen om at alle oppdrettere leser stamtavler har forsvunnet for lengst. 

Et eksempel fra en jeg snakket en del med (kullet er født for flere år siden) bruke en import hann på en import tispe = ikke så nært beslektet var jo tenkt. I dogweb ble det jo heller ikke sååå galt, for der står det jo bare 4 generasjoner. Når jeg analyserte stamtavlene i eget program og tok med 8 generasjoner (som jeg alltid gjør) så ble innavlsgraden på over 26%. Det er ganske mye! 
Det sagt så ble valpene helt alrighte de, og det er bare én av dem som har gått videre i avl i Norden (og en i importenes hjemland). Selv hadde jeg aldri avla så tett. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...