Gå til innhold
Hundesonen.no

Twiggy og Tia - Pomeranian og Whippet


Recommended Posts

Skrevet

Får starte meg en tråd jeg også og presentere min lille flokk :)

 

NUCH Pom-classic queen of shade - Twiggy er en snart 11 år gammel pommefrøken. Fremdeles frisk og rask, men alderen har gjort henne litt stiv og støl. Hun er derfor fast inventar i sekken når jeg går litt lengre turer i fjellet.

 

Brilliant Peral crazy banana - Tia er en snart 8 uker gammel whippetjente som blir hentet om 5 dager. Blir litt mer bilder når hun er kommet i hus 

 

 

IMG_2110.PNG

IMG_2111.PNG

 

IMG_2649.JPG

IMG_2696.PNG

  • Like 10
Skrevet
17 minutter siden, Christine skrev:

Gratulerer med nytt tilskudd, og hyggelig å se deg her inne igjen :) 

Tusen takk for det!

Skrevet

Så fin pomme! Nedtelling til valpetur - så spennende :D Må ikke være redd for å dele bilder når hun er kommet i hus og at er falt til ro :) 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har lille Tia vært hos meg i en uke og hun er verdens fineste rumpetroll. Skal sies at det er snart 11 år siden jeg hadde valp sist,  og det merkes :P Alt skal smakes på, det som ikke er lov å tygge på må prøvetygges litt på flere ganger om dagen bare for å teste grensene litt, og det er lopper i blodet :blink:

 

men ser st hun er vokst på bare den ene uken så valpetiden må nytes - for plutselig er den forbi :wub:

IMG_2774.JPG

IMG_2752.JPG

IMG_2790.PNG

  • Like 6
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Lille rumpetrollet er begynt å bli voksen, snart 5 mnd gammel :blink:

 

Personlighet har hun hatt fra dag 1! Men har gått fra å være en spinnvill piraya som måtte smake på alt og alle så er det litt lengre avknapper nå.

 

er blitt veldig glad i rasen, ingen bjeffing (etter 14 år med pomeranian er det utrolig uvant) og utrolig mye humor. Jeg ler av henne flere ganger om dagen :P

 

Litt bilder av ymse anledninger:

IMG_3953.JPG

IMG_3861.PNG

IMG_3920.JPG

IMG_3965.JPG

  • Like 4
  • 9 months later...
Skrevet

Vært igjennom den verste uken i mitt liv. Twiggy måtte dessverre gi opp kampen natt til torsdag. Kopi av tekst fra min egen facebookside: 

 

Det har vært et døgn så knust i sorg at man til tider vurderer om det å ha hund er verdt det. Men jeg vet at tiden leger sår, og man sitter tilbake med gode minner. Jeg har alltid tenkt at man må være dyreeier for å skjønne smerten det er å avlive sin beste venn, men så mye kjærlighet jeg har mottatt har virkelig motbevist det, og jeg er evig takknemlig. 

Twiggy sitt lille store hjerte klarte ikke mer, det kom brått på selv om jeg visste at det ikke var på sitt sterkeste.  Det begynte om ettermiddagen og kl 07 morgenen etter ga hun opp kampen på bordet. Etter timer med kamp og diskusjon med vetrinær på hvor mye det er forsvarlig å tyne en gammel kropp,sto jeg ovenfor mitt livs verste valg. Hun tok avgjørelsen for meg og ga slipp. Tilbake sto jeg i sjokk og så tung i sorg at jeg har ikke noe ord for å beskrive det. 

 

Jeg fikk dele nesten 12 år med noe jeg ikke kan beskrive som noe annet enn det vakreste vesenet på jord. Jeg kommer aldri til å få en ny Twiggy - og ikke vil jeg det heller for det finnes ikke. Jeg vet ikke hvor mange mil vi har delt i skog og på fjell, både side om side og med henne i sekken på sine eldre dager. Hun var med meg når jeg flyttet hjemmefra for første gang og på alle opp og nedturer siden. Det ligger mye terapi i den myke pelsen hennes. Hun bare «var der» , alltid. Aldri i bånd, bare diltende etter. Hun hadde gått over glødende kull og kastet seg utfor stup om jeg sto med åpne armer. Og vist en lojalitet ikke et menneske på denne jord er verdig. 

 

Det er ingen mer kosesnorking på teppet under stuebordet, ingen mer gledesdans når jeg står opp om morgenen. Kongler betyr liksom ingenting lengre da hun ikke er der for å hente dem. Bjeffingen kunne jeg tidligere vært for uten, nå skulle jeg gitt alt jeg eier for å høre den igjen. 

 

Det er en ganske ensom sorg, men det er min sorg. Det viser bare det sterke båndet vi hadde som ingen andre kan forstå eller kjenne - og det er slik det skal være. 

 

Hjertet mitt skriker av sorg, og til tider kjennes ut som det ikke tåler mer savn, men min fineste venn i verden er nå fri for smerter. Og det gjør det så utrolig verdt det ❤️

9F1214B0-3612-4573-97F1-F2743692D4B1.png

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...