Gå til innhold
Hundesonen.no

Store skader på hund etter angrep.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

40 minutter siden, enna skrev:

(Ikke sikta primært til deg @2ne - du har hatt huskier selv, bruker bare sitatet).

Jeg har hatt huskyer. De ble veldig trigga (jakt) av bevegelser til små hunder (ene spesielt av små krøllpelsede hunder-små pudler først av alt...). De fikk derfor ikke lov å leke med små hunder og jeg slapp dem aldri noengang i hundepark. Fordi jeg regna med jaktinstinktene kunne slå inn, og en liten hund bli drept om så skjedde.


Hadde jeg sluppet dem i hundepark (ev latt dem leke med små hunder) hadde jeg vært uansvarlig (det har forøvrig skjedd i byen her, at en huskyeier slapp hunden sin i hundepark og den drepte to og skadet en liten hund før de fikk tak i den). Hadde en av huskiene mine drept en annen hund hadde de agert på jaktinstinktene sine. Ikke aggresjon. Men JEG som eier hadde vært uansvarlig okke som. Og det hadde vært grunn til å stille spørsmål ved skikkethet som hunde-eier. Og hva en hund som angriper agerer på, er -igjen - uinteressant for den som rammes av det.


Avisartikler bør alltid leses med en viss skepsis ift hendelsesforløp og skyldfordeling. Men at eiere av enkelte raser må ta mer ansvar for å holde hunden sin helt under kontroll kommer man ikke bort fra. Og store voktere, som huskier med intens jaktlyst, hører med blandt de rasene. Og den stadige mangel på kontroll er grunnen til stadig innstramming av hundeloven, for folk som ikke liker hund og folk som er redd hund, blir skremt av slike historier om hunder som angriper. Igjen - de driter i grunnen til angrepet.

 

 

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det fine med slike uhell er at det er alltid mange hundefolk som sitter der, uten å ha møtt hunden, snakket med noen av partene osv, og som vet hva de burde ha gjort. Og kanskje ikke har erfaring med

Ja, hva er poenget ditt? Jeg tryna, eier av den andre hannhunden som ikke tålte hannhunder tryna og de smalt sammen. Damir slet seg ikke, jeg glapp ikke båndet, og begge eiere var like "skyldige" i uh

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh,

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

Spoiler

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å lese alle innleggene. Vi vet at enkelte raser har kortere lunte enn andre og noen angriper tilsynelatende uten grunn.
Jeg har selv en rase som ofte ikke går overens med andre hunder av samme kjønn. Men, oftest er det mye støy og lite ull heldigvis. 

Jeg syns vel jeg har lest eller hørt om litt for mange historier om DC. Samme dag som denne saken her skjedde ble en bekjents hund angrepet av en DC på en annen kant av landet. Heldigvis ble skadene ubetydelige, men det var et uprovosert angrep som ikke burde skjedd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, om du slapp hunden med vilje, var du uansvarlig. Om båndet røk, var du uheldig. Du ser forskjellen? Vi VET ikke hvor solid bånd dogoen sto i... (eller skulle ha vært...)

Som jeg skrev: uhell KAN skje. 

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mirai skrev:

Tråden handler vel ikke om at en hund som er større enn en annen kan drepe eller kveste den som er mindre? Jeg har lest den som at den handler om store vokterhunder i Norge, og eventuelle angrep disse er innblandet i. Er det større grunn til bekymring omkring dem, tar eiere nok ansvar, hvilke forhåndsregler bør tas, er det kun fordommer eller er det noe sannhet innblandet i det osv.. 

Googlet "dogo canario angrep" og kun norske resultater. Sammenligner man med andre raser (eksempelvis schæfer) er det ikke mye, men DC er jo heller ikke en stor rase i antall. Det kjipeste med denne lista er jo at det blir kortere mellomrom mellom artiklene ettersom årene går. Samt at de fleste har blitt godt kvestet når det først har skjedd. Det er jo kjedelig, for det fester seg det vi leser om i nyhetene. I tillegg er det vel alskens opplevelser man hører at en bekjent har vært borti eller hunder som avlives pga. aggresjon mot hunder eller mennesker (men igjen, det går jo for alle raser, det er sikkert masse som ikke kommer i avisa..). 

  Skjul innhold

Horten 2010: Dogo canario "kommer seg ut" og angriper tibetansk spaniel. Tibbens eier forsøker å skille hundene og blir bitt i hender og ansikt, mulig brudd i armen. Tibben overlever, dogoen avlives. 

Drammen 2014: Blanding av dogo canario og doberman angriper 8 år gammel gutt, biter ham i arm og overkropp og river av halve øret. Åtteåringen er på sykehus i to dager, politiet begjærer hunden avlivet. 

Ski 2015: En kvinne passer sønnens dogo canario og har selv en schæfer, hun har hundene i bånd og skal møte en venninne ved bilen. Hundene sliter seg og angriper kvinnen, dogoen biter av kvinnen øret. 
https://www.oblad.no/rettssaker/ski/nyhet/hunden-gikk-til-angrep-og-bet-av-oret-til-kvinne/s/5-68-28293

Tresfjord 2015: løs dogo canario i lek med annen hund ser en chihuahua på tur på andre siden av veien, løper og og biter den gjentatte ganger til den dør.
http://www.rbnett.no/nyheter/article10980554.ece
2016: Den samme hunden biter en håndtverker i ansiktet og deretter må den avlives.
https://www.nrk.no/mr/fortvilt-over-at-aggressiv-hund-ikkje-blei-stoppa-for-1.13132132

Oslo 2016: blanding av doberman og dogo canario dreper liten hund hund i Oslo, står ikke om bånd/løse etc.
http://www.dagsavisen.no/oslo/nytt-hundedrap-i-oslo-1.799813

Stjørdal 2016: hannhund dogo canario slet seg fra eier og angrep en mindre hund, bet også denne hundens eier. Flere hadde tidligere meldt fra at de syntes hunden var truende/skummel men vedtak hadde ikke blitt fattet. Måtte avlives.
http://www.bladet.no/nyheter/2016/07/18/Den-farlige-hunden-må-avlives-13054550.ece

2017: artikkelen i denne tråden.

Også er det vel kanskje noe med forskjellig vekting av egenskaper om man kjøper rasen i Norge, eller importerer fra lengre unna. Tenker på voktegenskaper og på hvilket grunnlag de vokter. Jeg kan lite om rasen, men ser for meg det samme som med boerboel; at i mer "røffe" land er også hundene mer røffe og vil oppleves som "mer krevende" (legg i det hva du vil, vokter mer, annen type sosialisering fra oppdretter, mer skeptisk til mennesker er kanskje ønsket noen steder, for å forsterke vokt?). 

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nysgjerrig på noe som ble hevdet i diskusjonen, så jeg valgte å gjøre litt research for å sjekke fakta opp mot påstand.

Det er ikke krav om bruk av munnkurv på alle hunder i England når de er i det offentlige rom - selv om det ble sagt her. Jeg var nettopp i England i forbindelse med utstilling, og sjekket en del om regelverk før jeg reiste - som jeg alltid gjør før jeg skal til et annet land. Hadde munnkurv vært svært utbredt i England, vil jeg tro de hadde vært hyppig representert på stands også.

Når jeg så går til kilden og sjekker regelverket, så har de ikke noe slikt krav - men de har en klausul som gir rom for dispensasjon for de som eier ulovlige hunder.

 

Index of Exempted Dogs (IED)

If your dog is banned but the court thinks it’s not a danger to the public, it may put it on the IED and let you keep it.

You’ll be given a Certificate of Exemption. This is valid for the life of the dog.

Your dog must be:

  • neutered
  • microchipped
  • kept on a lead and muzzled at all times when in public
  • kept in a secure place so it can’t escape

As the owner, you must:

  • take out insurance against your dog injuring other people
  • be aged over 16
  • show the Certificate of Exemption when asked by a police officer or council dog warden, either at the time or within 5 days
  • let the IED know if you change address, or your dog dies

Det er fire spesifikke raser navngitt som "banned dogs" - men de inkluderer også hunder som ligner på disse hunderasene, forbudet er ikke begrenset til registrert rasenavn. 

Kilde.

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, SFX skrev:

Det er viktig å ha en edruelig holdning i slike diskusjoner, og forsøke å tenke mer nyansert enn sort-hvitt. Kanskje kan en da få til løsninger som gavner alle. Kanskje kunne til og med alternative løsninger enn et kaldt raseforbud gjort en del raser og hundetyper mindre "spennende" for visse miljøer. Det er åpenbart at det trengs mer allmenn kunnskap om at forventninger til norsk hundehold slettes ikke alltid matcher forventninger til hvordan en hund fungerer i samfunnet i for eksempel østlig Europa, når import av "nytt og ukjent" øker. Det er en problemstilling en ikke for ofte ser luftet som ren informasjon og preventivt arbeid. Det må snakkes om på en avbalansert måte, og ikke rett etter at noen er skadet eller omkommet, og det er smurt over avisforsidene. Jeg tenker at dette er et ansvar både for NKK, raseklubber, Mattilsynet og andre myndigheter. På samme måte som at puddelklubben og retrieverklubben har forsøkt å skape holdningsendringer i forhold til doodlene, så må Ola og Karl Nordmann oppdras om ukjente vokterraser - og jaggu må det gjøres innenfor det aktive hunde-Norge også, når en hører om oppdrettere som velger seg fremmede raser fordi det er lettere å bli champion og BIR når de er alene i rasen - og alene i landet. Leter du lenge nok, finner du før eller senere noe obskurt i en fjellbygd. Noen ganger er det en grunn til at ingen andre har importert den rasen til Norden før...

???? ( tommel opp, usikker på om smileys fra andre kilder vises her?) Veldig enig her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Pringlen skrev:

Du tar ikke feil. Det har vært mye episoder med dogo. Det har også vært mye cowboy-avl her til lands (jeg har fulgt rasen tett i mange år, på godt og vondt) de fleste av oppdretterene har vært, ehhhh, noe mindret egnet, mange av hundene likeså. Men absolutt ikke alle. Og en god dogo er en knallhund! De er ikke (skal ikke være) ukritiske voktere. Men være solide, selvsikre hunder, som ikke reagerer på alt mulig. Det ser ut til å være en stor bedring i oppdretterstanden på rasen, faktisk. Så håper på en lysere framtid for rasen :)

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Til å være en så pass liten rase( antallsmessig) så er det urovekkende mange rapporter om angrep ja.. i tillegg kan man vel gå ut fra at en del ikke når media. 

Jeg tviler ikke på at dette kan være en fantastisk rase , i de rette hender. Problemet er vel at det for hver rett type eier, så er det antagelig ti som overhodet ikke burde hatt denne  eller lignende raser..

Så da er spørsmålet, hva gjør man ? 

Rasen tiltrekker seg en haug med idioter, ingen tvil om det, desverre. Et av problemene er jo at flere av oppdretterene har vært minst like store idioter, og da havner neppe valpene i rett hjem. Akkurat på det punktet er det faktisk en vesentlig bedring. Får bare håpe det fortsetter slik :)

 

Red: men ang. hva som havner i media, så er det neppe et godt bilde på hvilke hunder som gjør hva. Det er nok en langt lavere terskel for en journalist å ta i en sak, om hunden er stor og korthåret. Det skjer mye rart med hunder, som du aldri leser om, for å si det sånn. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det har som Pringlen sier vært mye useriøs avel tidligere på mindre bra hunder. Var blandet annet en hannhund som ble brukt i avel hos x antall oppdrettere før den siste oppdretteren som kjøpte han avlivde han pga dårlig mentalitet, og x antall valper etter han ble avlivd pga dårlig mentalitet. Det sier jo litt om kunnskapsnivået og seriøsiteten rundt rasen på den tiden.. men jeg har også inntrykk av at det har blitt mye bedre de siste åra. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...