Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Jeg vurderer og få meg hund og kom i dag over en herlig Alaskan Klee Kai. Har fra tidligere av vurdert alaskan husky, men det hadde vært mer optimalt med en litt mindre hund som krever litt mindre trim. Det jeg hørte om AKK ser ut til å passe meg ypperlig egentlig. Jeg elsker å være i naturen, sommer som vinter. Og trenger dermed en hund som kan tåle litt kulde og snø. Jeg kommer til å trene mye med den og gå på ulike kurs for god dressering. Det jeg lurte på var om noen har erfaring med denne rasen, og vet hvor jeg kan få tak i? Finner ingen på finn.no.

Mvh spirrevippen :)

Skrevet

Kjenner ikke særlig til de, men naboen min har 3 eller 4 stk. Mulig de er uvanlig for rasen, men jeg ville ikke tatt i de med ildtang. Gneldrebikkjer som glefser bare du går forbi omtrent.

Skrevet
6 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Kjenner ikke særlig til de, men naboen min har 3 eller 4 stk. Mulig de er uvanlig for rasen, men jeg ville ikke tatt i de med ildtang. Gneldrebikkjer som glefser bare du går forbi omtrent.

:hyper: Hahaha. Handler kanskje litt om dressur også det da :)

Skrevet
Akkurat nå, spirrevippen skrev:

:hyper: Hahaha. Handler kanskje litt om dressur også det da :)

Selvfølgelig. Men de hundene er avlet videre på, og når oppdretter mener det der er supert gemytt så kjenner jeg at jeg er skeptisk altså..

Skrevet
5 minutter siden, spirrevippen skrev:

:hyper: Hahaha. Handler kanskje litt om dressur også det da :)

Vel, selvfølgelig har det nok litt om dressur også.. men hunder begynner ikke automatisk å glefse bare fordi de får null grenser..

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, Krutsi skrev:

Vel, selvfølgelig har det nok litt om dressur også.. men hunder begynner ikke automatisk å glefse bare fordi de får null grenser..

Nettopp. Den jeg møtte i dag glefset iallfall ingenting :)

Skrevet

Alaskan Klee Kai har lite med Siberian Husky og/eller Alaska Husky  å gjøre. Det er bedre å anse de som en type mittelspitz/american eskimo dog med annen pelslengde og farger. 
Rasen er ikke godkjent i noen av de store kennelklubbene, men arbeidet med den har pågått en god del år, er usikker om de i det hele tatt ønsker AKC godkjenning. Og de har et eget register, i alle fall i USA, og kan helseteste de og få registrert resultatene i OFA og CERF.
De er kjent for å kunne være sky og litt nervøse. 

Jeg ville selv aldri hatt en, siden jeg elsker polarhunder og Siberians i særdeleshet, så er dette bare feil for meg. Men de kan sikkert være fine selskapshunder for de rette folkene. 

Jeg ville derimot ikke avfeid glefsing som bare et treningsproblem, de fleste hunder glefser ikke bare fordi man går forbi hagen. Og hvis de er "løsmunnet", altså bjeffer i tide og utide, så er ikke det nødvendigvis veldig lett å trene bort. 
 

  • Like 4
Skrevet

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Skrevet

Da ville jeg like godt valgt en buhund. De jeg har møtt av denne "rasen" du vurderer,  har vært dårlige individer i gemytt.

  • Like 4
Guest Snusmumrikk
Skrevet
8 timer siden, Wildlife skrev:

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Skrevet
24 minutes ago, Snusmumrikk said:

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Jeg anser de ikke som blandingshunder, selv om de ikke er registrert i noe stort kennelregister. De var det i utgangspunktet, men de har såpass orden i ting at jeg ikke anser de til å være direkte blandingshunder nå. Det er det også en del andre raser som ikke er registrert i noen store kennelklubber, f.eks. Boerboel, og jeg anser de som en rase likevel. 


Jeg anser de heller ikke som noen "mini huskies" som ser ut til å være det som gjør at mange først tiltrekkes rasen, det eneste som kan minne om husky på disse er vel nesten farger og markeringer. Noen ytterst få har også et eksteriør som kan minne en del om en husky, men de fleste jeg har sett (riktignok på bilder og videoer) har det ikke.
Mitt inntrykk er også at de er langt fra en husky i gemytt. 

Skrevet

Folk som vil ha Alaskan klee kai er ikke ute etter en minihusky som en full kopi av en stor husky. Denne er jo utvikelt for fordi folk vil ha en hund med en husky sitt utseende. Og slike finne det mange av, så det er helt klart at det finnes en målgruppe for rasen - sånnsett synes jeg akk er en fin "oppfinnelse", for folk innser at mange av dem som ønsker seg en husky, vil egentlig bare ha en pen hund som minner om en ulv, uten at de egentlig har den store interessen for friluftsliv eller trekk. Så sånnsett er det jo fint at noen har innsett at Siberian husky ikke passer dem, men at det er mange med samme interessen som heller ikke har kapasitet til å eie en "ekte" husky. Så om rasen Alaskan klee kai er en selskapshund i praktisk størrelse, med selskapshundegenskaper, er jo det flott, for det er jo det mange vil ha? Så man kan jo si at de er langt fra ekte husky, men disse denen rasen er utviklet for er ikke ute etter egenskapene til en ekte husky. De er ute etter det vakre utseende. Har ikke tall på hvir mange ganger jeg hører fra typisk ikke-hudnemennesker ang. hva slags rase dem vil ha; "jeg vil ha en husky. Med blå øyne" Og spør jeg hvorfor, er det fordi de er kukle/fine/vakre osv. Så dermed er det jo flott om det finnes et enklere alternativ for slike mennesker? Selskapshund forkledd som husky?

Veldig synd om utseendeavlen har ført til dårlig gemytt. Men i prinsippet er ikke ideen så verst mener jeg. Man kan mene ditten og datten om hvor teit det er at folk vil ha en minihusky, men det er ikke noe gyldig argument mot synes nå jeg. Folk VIL ha en pen hund, og de kommer til å kjøpe det uansett. Og det går jo utover hundene til slutt når folk kjøper seg mer hund enn de har kapasitet til.

Jeg synes akk ser kjempesøte ut. Elsker at noen virkelig ser ut som miniatyrhuskyer. Aldri møtt en men.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...