Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund; Ønsker en allergivennlig, mini/mellomstor hund


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) Jeg blir ikke helt klok på alt jeg leser om denne blandingsrasen, og all kritikken som rettes mot oppdretten (spesielt ett sted på østlandet). Setter pris på oppklarende innspill her, hvis noen kan opplyse meg :).

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Skrevet

Kjøp en renraset puddel eller cocker. All doodle-avl er drevet av å tjene mest mulig penger på naive mennesker og har null hensikt å fremme verken velferd hos hund og måten avl gjøres på er under en hver kritikk. Styr unna!

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Du har heller ingen garanti for at disse doodlene er allergivennlige, blandingsavl kan bli alt fra hummer til kanari og alt imellom. Med andre ord - du vet ikke hva du får, verken når det gjelder helse, gemytt eller egenskaper.

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, volca skrev:

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) 

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Cobberdog, Labradoodle, Cockapoo, Doodle = Blandingshunder. 
At folk tror dette skal bli egen rase er noe rør, i Norge, vil de forbli bastarder frem til FCI godkjenner de som rasehund. Noe som neppe vil skje med det første. 

Om hunden blir vandt til barn går på sosialisering og deres egen innsats rundt dette med barn og hund. Ville tittet på bichon rasene eller puddelrasene. 

  • Like 1
Skrevet

Om du synes puddel er fine hunder, så skjønner jeg ikke hvorfor en blanding av puddel skal bli enda bedre :). Kritikke mot disse som driver med blandingsavl på puddel går mest på at de markedsfører hundene som noe helt annet enn det de er - de kaster blår i øynene på folk og mange som kjøper en slik tror åpenbart at de får den helt perfekte hunden, for ALLE er tydeligvis perfekte. 

Verken doodlene eller disse såkalte cobberdog'ene vil noen sinne bli godkjente raser. Det er bare tøys. De har et raseregister der de kan registreres, men det er et veldig lite register som ikke er anerkjent av f eks NKK. En hund som er registrert i dette registeret vil dermed aldri bli ansett som noe annet enn en blandingshund innen offisielle hundeaktiviteter her i landet. 

Man vet heller ikke noe om hvordan pelstypen på disse blandingshundene vil bli. Den KAN bli ok, men mange får en håpløst pels som er veldig krevende å holde i skikkelig kondisjon. EN del av valpene får også røytepels. Jeg ville aldri støttet den kommersielle avlen på slike doodler for det er hovedsaklig penger som er motivet for å avle på dem. Når penger er hovedårsaken til at man avler, så vil man gå på akkord med mange viktige forhold hos hundene man bruker i avl. F eks hels, gemytt etc. Det er ikke nødvendigvis så viktig for slike oppdrettere/produsenter. Det er helst om å gjøre å få solgt flest mulig valper til høyest mulig pris. 

Om du skal få en riktig bra hund, så bør man kjøpe hos seriøse oppdrettere som setter helse, gemytt og velferd først (ikke bare at de SIER det, men også kan bevise det ved at de er åpne om resultater på egne hunder, valper de har oppdrettet før etc). Sånn avl bør man støtte-  ikke kommersielle aktører som bare tenker profitt. 

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Skrevet

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, volca skrev:

 det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si?

Bolonkaen er ikke ennå en godkjent FCI-rase, men den er godkjent i en lang rekke land, også Norge, og kan stilles ut og blir registrert i NKKs register (som jo er det viktigste mht stamtavler, helseregisterering mm). 

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, volca said:

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Jeg har erfaring med (som nabo) gneldrende friséer, men har i senere tid møtt flere trivelige både havanaise og frisé, og jeg må si at om man ønsker seg en allergivennlig selskapshund så er det mye å hente der!

Sjekk rasestandarden på NKK.no og informasjon hos raseklubbene for mest mulig korrekt informasjon. Videre snakk med oppdrettere og eiere av rasen, gjerne møt eksemplarer på utstilling, stevner osv. Spesielt amerikanske nettsider men også enkelte andre utenlandske sider kan gi litt feil informasjon med tanke på at de har en annen kultur rundt det med hundehold. Men opprinnelsesland/raseklubb kan også være en god kilde til informasjon.

Om blandinger finner du svært lite pålitelig informasjon om helse, gemytt og arv, ettersom det er ganske tilfeldig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...