Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund; Ønsker en allergivennlig, mini/mellomstor hund


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) Jeg blir ikke helt klok på alt jeg leser om denne blandingsrasen, og all kritikken som rettes mot oppdretten (spesielt ett sted på østlandet). Setter pris på oppklarende innspill her, hvis noen kan opplyse meg :).

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Skrevet

Kjøp en renraset puddel eller cocker. All doodle-avl er drevet av å tjene mest mulig penger på naive mennesker og har null hensikt å fremme verken velferd hos hund og måten avl gjøres på er under en hver kritikk. Styr unna!

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Du har heller ingen garanti for at disse doodlene er allergivennlige, blandingsavl kan bli alt fra hummer til kanari og alt imellom. Med andre ord - du vet ikke hva du får, verken når det gjelder helse, gemytt eller egenskaper.

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, volca skrev:

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) 

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Cobberdog, Labradoodle, Cockapoo, Doodle = Blandingshunder. 
At folk tror dette skal bli egen rase er noe rør, i Norge, vil de forbli bastarder frem til FCI godkjenner de som rasehund. Noe som neppe vil skje med det første. 

Om hunden blir vandt til barn går på sosialisering og deres egen innsats rundt dette med barn og hund. Ville tittet på bichon rasene eller puddelrasene. 

  • Like 1
Skrevet

Om du synes puddel er fine hunder, så skjønner jeg ikke hvorfor en blanding av puddel skal bli enda bedre :). Kritikke mot disse som driver med blandingsavl på puddel går mest på at de markedsfører hundene som noe helt annet enn det de er - de kaster blår i øynene på folk og mange som kjøper en slik tror åpenbart at de får den helt perfekte hunden, for ALLE er tydeligvis perfekte. 

Verken doodlene eller disse såkalte cobberdog'ene vil noen sinne bli godkjente raser. Det er bare tøys. De har et raseregister der de kan registreres, men det er et veldig lite register som ikke er anerkjent av f eks NKK. En hund som er registrert i dette registeret vil dermed aldri bli ansett som noe annet enn en blandingshund innen offisielle hundeaktiviteter her i landet. 

Man vet heller ikke noe om hvordan pelstypen på disse blandingshundene vil bli. Den KAN bli ok, men mange får en håpløst pels som er veldig krevende å holde i skikkelig kondisjon. EN del av valpene får også røytepels. Jeg ville aldri støttet den kommersielle avlen på slike doodler for det er hovedsaklig penger som er motivet for å avle på dem. Når penger er hovedårsaken til at man avler, så vil man gå på akkord med mange viktige forhold hos hundene man bruker i avl. F eks hels, gemytt etc. Det er ikke nødvendigvis så viktig for slike oppdrettere/produsenter. Det er helst om å gjøre å få solgt flest mulig valper til høyest mulig pris. 

Om du skal få en riktig bra hund, så bør man kjøpe hos seriøse oppdrettere som setter helse, gemytt og velferd først (ikke bare at de SIER det, men også kan bevise det ved at de er åpne om resultater på egne hunder, valper de har oppdrettet før etc). Sånn avl bør man støtte-  ikke kommersielle aktører som bare tenker profitt. 

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Skrevet

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, volca skrev:

 det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si?

Bolonkaen er ikke ennå en godkjent FCI-rase, men den er godkjent i en lang rekke land, også Norge, og kan stilles ut og blir registrert i NKKs register (som jo er det viktigste mht stamtavler, helseregisterering mm). 

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, volca said:

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Jeg har erfaring med (som nabo) gneldrende friséer, men har i senere tid møtt flere trivelige både havanaise og frisé, og jeg må si at om man ønsker seg en allergivennlig selskapshund så er det mye å hente der!

Sjekk rasestandarden på NKK.no og informasjon hos raseklubbene for mest mulig korrekt informasjon. Videre snakk med oppdrettere og eiere av rasen, gjerne møt eksemplarer på utstilling, stevner osv. Spesielt amerikanske nettsider men også enkelte andre utenlandske sider kan gi litt feil informasjon med tanke på at de har en annen kultur rundt det med hundehold. Men opprinnelsesland/raseklubb kan også være en god kilde til informasjon.

Om blandinger finner du svært lite pålitelig informasjon om helse, gemytt og arv, ettersom det er ganske tilfeldig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...